Hopp til innhold

Runa lever med intense smerter: Ett grep har gjort livet bedre

En ny norsk studie har funnet at folk som er fysisk aktive tåler smerte bedre enn andre.

Runa Helen Olsen på tur.

TROSSER SMERTENE: For to år siden trodde Runa Helen Olsen aldri at hun skulle klare å komme seg opp på en fjelltopp. I dag løper hun rundt – lett som bare det.

Foto: Privat

Det å utføre en beinhard treningsøkt kan rett og slett være vondt. Likevel er det mange som velger å gjøre det – opptil flere ganger i uka.

Så kanskje er det en viss logikk i det forskere fra Tromsø har kommet fram til i sin nye studie?

De har nemlig funnet at folk med et høyt aktivitetsnivå tåler smerte bedre enn andre.

I tillegg mener de at funnene tyder på at fysisk aktivitet kan være en god behandlingsform for mennesker med kroniske plager.

Og det er 27 år gamle Runa Helen Olsen et levende eksempel på.

Les også Store jenter er like aktive som tynne, men slik er det ikke blant gutta

Barn på fotballtrening

– Som kokende vann

Det var i 2019 smertene kom.

Runa Helen Olsen hadde da operert den ene foten en rekke ganger. I starten på koronapandemien skulle hun gjennomføre nok et inngrep, men timen ble forskjøvet.

Det førte til at en nerve havnet i klem. Og dette var starten på mye vondt.

– Det var som om noen helte kokende vann over foten. Det var ekstremt store smerter, sier hun til NRK.

Legene jobbet iherdig med å finne ut hva som var galt med 27-åringen, og imens ble hun satt på store doser med morfin.

Runa Helen Olsen er 27 år fra Tromsø. Her på tur med kjæresten.

Runa Helen Olsen er 27 år og oppvokst i Øksnes kommune. Her på tur med kjæresten.

Foto: Privat

En sjelden diagnose

Først i 2020 fikk Olsen diagnosen Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Dette er noe hun mest sannsynlig må leve med resten av livet.

Typiske symptomer er intense, brennende og skjærende smerter. I tillegg fører sykdommen med seg hevelse, endring i hudfarge og overfølsomhet i det aktuelle området.

Nå har det gått omtrent fire år, og den 27 år gamle damen som bor i Tromsø har lært seg å leve med situasjonen. Og det er spesielt én ting som har gjort det hele utholdelig – nemlig fysisk aktivitet.

Les også Klar for en gladnyhet? En time trening i uka er nok

Spinning

En iskald test

Tematikken som forskerne i Tromsø nå har studert, er forsket på tidligere. Men da kun i små grupper.

Nå har de brukt Tromsøundersøkelsen som grunnlag, og analysert data fra mer enn 10.000 nordmenn.

I den nye studien ble tall fra 2007–2008, samt tall fra undersøkelsen i 2015–2016 brukt.

For å teste smertegrensen måtte deltagerne holde hånden i iskaldt vann. Temperaturen holdt tre grader.

– Når man har hele hånden nedi vannet, så er det overraskende smertefullt. Det gjør at man får en ganske god respons. I tillegg er det en trygg måte å teste smerte på, og det er viktig når man skal ha frivillige til å delta. Det sier Anders Årnes til NRK. Han er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

I tillegg måtte deltagerne via et spørreskjema oppgi eget aktivitetsnivå.

Resultatene av studien viste at deltagere som rapporterte å være fysisk aktive i begge rundene av Tromsøundersøkelsen, hadde høyere smertetoleranse enn de som rapporterte en stillesittende livsstil. Jo høyere aktivitetsnivået var – desto høyere var toleransen for smerte.

Det var likevel ett funn som overrasket forskerne.

Smertetest for Tromsøundersøkelsen.

For å teste smertenivået, måtte deltagerne senke handen sin ned i en iskald tank med vann.

Foto: Stina Grønbech/Tromsøundersøkelsen

Forskjell på kjønn?

I utgangspunktet trodde forskerne de kom til å finne forskjeller i smerteterskelen hos menn og kvinner.

– Man bør nesten ikke si det, men vi hadde forventet å se en kjønnsforskjell når det gjelder det å tolerere smerte. Det er dessverre slik at kvinner er ganske tydelig mindre tolerante enn menn, sier forsker Årnes.

Han forteller videre at det absolutt er flest kvinner som sliter med kroniske smerter. Og at det også er forskjell i hvordan nervesystemet til de ulike kjønnene behandler et smertesignal.

Men antagelsene skulle likevel vise seg å være feil.

– Vi fant ingen betydelig forskjell mellom kvinner og menn i statistikken vår. Og det er jo bra, for det betyr at effekten vil være mer eller mindre den samme uavhengig av kjønn.

Anders Årnes er forsker. Han er ansatt ved UNN.

Doktorgradsstipendiat Anders Årnes ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Edvard Kristiansen/Tromsøundersøkelsen

Les også De usynlige smertene

Josefine og Selma ser inn i kameraet. Selma lener hodet sitt på skulderen til Josefine. De sitter i en blå sofa, med hvit vegg bak seg. Josefine har på lys genser, Selma mørk genser. Selma har løst hår med pannelugg, Josefine har delvis oppsatt, langt, blondt hår.

Klarer å flytte fokus

Rundt 30 prosent av den norske befolkningen sier at de lever med langvarige smerter. Runa Helen Olsen fra Tromsø er en av dem.

Men i 2021 byttet hun ut smertestillende tabletter med fysisk aktivitet.

– Jeg har veldig god erfaring med at dette reduserer smertene mine. Aktiviteten hjelper meg å flytte fokus. Jeg har lært meg at smerte ikke er farlig.

Det er ikke slik at gåturene fjerner vondtene til Olsen, men det å være ute i bevegelse får henne til å glemme dem. Nå vet hun også at hun kan takle arbeidslivet på en god måte.

– Det var egentlig meningen at jeg skulle starte i jobb da smertene først oppstod i 2019, så jeg har vært mye sykemeldt siden den gang. Men i juni er jeg tilbake i min fulle stilling, sier den motiverte sykepleieren.

Runa Helen Olsen, en selfie fra trening.

27-åringen har fått god hjelp fra fysioterapeut til å takle smertene. Hun trenger ikke lenger å bruke smertestillende, da fysisk aktivitet er nok.

Foto: Privat