Fikk betalt 0,01 kroner for ett kilo sau – en hån mot både folk og dyr, mener bonde

– Hvis vi skal gjøre noe med matsvinn, kan man ikke verdsette livet til en sau på denne måten. Det blir en hån mot både mennesker og dyr, sier Hanne Valstad.

På gården sin i Hasselvika i Indre Fosen har hun 47 såkalte vinterfora sauer. Det vil si at hun beholder 47 søyer gjennom vinteren, som til våren får lam.

Det var for en slik søye at hun fikk slakteoppgjøret som gjør at hun mener verden er på feil kurs.

Lammene havner hos slakteriet samme år som de er født slik at butikkene kan selge lammekjøtt. Men det blir ingen lam uten søyer. Og for å la nye søyer slippe til som mødre må hun av og til sende voksne søyer til slakteriet. Sauer som kanskje har vært mødre i tre-fire somre tidligere.

– Dette er store, friske dyr som det ligger mye arbeid og stell bak. Kjøttet på disse sauene er magert og sunt. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke dette havner som verdsatt mat for mennesker, sier Valstad.

NRK har i dokumentarserien «Matsjokket» tatt opp utfordringer knyttet til sauekjøtt i Norge. Blant annet er produksjonen for høy, lagre overfylt og produsenter får dårlig betalt.

Frykter villsaukjøttet blir til minkfor

Rasen Hanne har på gården er norsk, gammeldags villsau.

Når dyr slaktes i Norge klassifiseres dyret etter EU-standarden EUROP. Det vil si at dyr som blir klassifisert til en E blir best betalt, dyr som kun klassifiseres til O eller P blir betalt langt dårligere.

Dette handler om hvor mye fett som er på dyret, størrelse, kjøttfylde og andre kriterier for bedømming.

Hanne sin sau havnet i klassen R-, det er middels god klassifisering.

– Norsk villsau skal være liten og mager. Den er en rase som er tilpasset norsk natur. Vi har sauene som landskapspleiere. Da greier de ikke å slakte seg inn som store, fete sauer, sier Valstad.

Hun frykter kjøttet er gått til minkfor.

– Jeg har drevet med villsau i tjue år, og aldri sett villsaukjøtt i butikkene. Det har lenge vært dårlig betalt, men dette oppgjøret topper det hele. Det må gå an å bruke kjøttet av disse dyrene til menneskemat og få det fram til forbrukerne, sier Valstad.

Nortura sier i en kommentar at det skal mye til for at kjøtt blir destruert. De har også prøvd seg på egne produkter av villsau uten særlig hell.

– Dessverre har vi en overproduksjon av sau, og da reduseres prisen til bonden som et tiltak for å få bedre balanse i markedet. Slaktekvaliteten på villsau er i tillegg ofte lavere enn på de mer kjøttfulle rasene, derfor blir den gjerne brukt til mindre lønnsomme produkter som igjen gjør prisen lavere, sier kommunikasjonsrådgiver i Nortura, Cornelia Koppang Henriksen.

– Jeg skjønner vi blir små i Nortura sitt system. Men å få 15 øre i betaling for en hel sau er frustrerende, sier Valstad.

Nesten en million lam slaktet i høst

Ifølge tall fra Animalia er det så langt i år slaktet 1.018.326 sauer. 900.000 av disse er lam. Det er en nedgang på 50.000 lam sammenlignet med i fjor.

Landbruks – og matdepartementet mener den ekstremt lave betalingen for sauene til Valstad skyldes overproduksjon av kjøtt og at det er markedet som selv må justere dette, ikke staten. Landbrukspolitisk avdeling i departementet kommenterer saken slik:

«Det er nødvendig at bransjen bidrar til å tilpasse sauetallet til etterspørselen. En bedre markedsbalanse, og et produktspekter forbrukerne vil ha, er det viktigste grunnlaget for en fornuftig prisutvikling. Produsentene må alltid forholde seg til forbrukernes preferanser».

Antall produsenter er kraftig på vei ned. 853 færre gårdbrukere har levert sau til slakt i år i forhold til i fjor. Nå er det totale tallet 13.472.

Nortura sier at fordi lam er en lettere salgsvare i markedet enn sau, så blir det lavere pris for sau enn for lam til bonden.

– Lam har blitt oppfattet som mer attraktivt enn sau, og det har naturlig nok gått på bekostning av sauekjøttet. Vi synes selvfølgelig dette er tragisk og gjør det vi kan for å få markedet i balanse igjen slik at bøndene også kan få bedre betalt, sier Koppang Henriksen.

Kostbart å ta tilbake kjøtt fra slakteriet

Hanne tar tilbake noen sauer og lam fra slakteriet for å prøve å selge selv fra gården.

– Vi ønsket å ta tilbake 11 dyr. For dette måtte vi betale 9000 kroner. Nortura gjør det ikke enkelt å drive med villsau, sier Hanne.

For Nortura har ikke salg av villsaukjøtt vært noen suksess.

– Vi har prøvd oss på egne produkter av villsau uten særlig hell. Noen villsauprodusenter er flinke til å selge slaktet sitt selv, og fortelle en god historie om driftsformen sin. Disse har da nisjeavtaler med Nortura, sier Koppang Henriksen.

– I 2006 ble villsaukjøtt kåret til slow-food i Italia, og trukket fram som spesielt bra og bærekraftig kjøtt. Nortura kunne solgt kjøttet av sauene mine til 20 kroner per kilo og hatt en voldsom fortjeneste. Særlig så lenge de kun betaler meg en øre per kilo, sier Valstad.