Regn har prega deler av Sommer-Norge i år. I for eksempel Trondheim og Tromsø har det kommet mye mer nedbør enn det som er normalen for juli. Men regnet gjør ikke bare mange værsjuke.
Det tar også med seg en mengde kjemikalier, viser en ny svensk studie.
Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa.
Forskerne fra universitetet i Stockholm plukka ut fire av stoffene som er blant de man veit mest om. Så gikk de gjennom regnvannsprøver fra blant annet Sverige, USA, Portugal og Tibet.
Konklusjonen var at mengden PFAS-er i regn ligger over amerikanske og danske sikkerhetsgrenser for drikkevann.
I tillegg mener forskerne at vi har passert grensa for hva planeten tåler av denne kjemiske forurensinga. Forskninga er publisert i Environmental science and technology.
Til evigheta
Syntetiske PFAS-stoffer blir brukt «overalt», ifølge Folkehelseinstituttet.
Du har gjerne ei steikepanne med et belegg som gjør at ikke maten brenner seg fast. PFAS. Du har kanskje ei allværsjakke hvor vannet nærmest spretter av. PFAS. Mye matemballasje inneholder PFAS. Det samme gjør en del papir og maling. Lista er lenger enn lang.
Nå jobber Norge sammen med flere andre land om å få et europeisk forbud mot alle typer PFAS-stoffer. For problemet er at disse ikke brytes ned og blir borte i naturen. I stedet blir det bare mer og mer av dem uten at noe forsvinner. Derfor kalles PFAS evighetskjemikalier.
I mellomtida regner de ned, og kan være i støvet og lufta rundt oss.
– Da kan vi få en økt forekomst av visse lidelser, sier Audun Heggelund. Han er sjefingeniør i Miljødirektoratet.
Ikke noe «trygt» sted
PFAS finnes i regnvannet så mange steder på kloden at det ikke er noen steder å gjemme seg for å unngå stoffene helt. Det viser den nye studien, ifølge forskerne fra universitetet i Stockholm.
– Jeg sier ikke vi kommer til å dø av disse effektene. Men vi er på et sted nå hvor du ikke kan bo noe sted på planeten, og være sikker på at miljøet er trygt, sier professor Ian Cousins til BBC. Han står bak den svenske studien.
Det er forska en del på helseeffektene ved noen av PFAS-ene. Noen forstyrrer immunsystemet og gjør at vaksiner funker dårligere hos barn. Andre stoffer kan hemme utviklinga til foster.
– Man kan ikke slippe helt unna disse stoffene, sier Heggelund i Miljødirektoratet.
Samtidig vil han ikke overdrive hvor alvorlig funnene er i hverdagen vår.
– Man skal ikke være redd for regnvann. Man skal ikke være redd for å bade. Man skal ikke være redd for å spise fisk.
De som får i seg mest PFAS er nettopp de som spiser mye fisk og skalldyr. Men Vitenskapskomiteen for mat og miljø har kommet fram til at nytta av å spise fisk opp til tre til fire ganger i uka, er større enn risikoen for miljøgiftene.
Reglene blir stramma inn
Etter hvert som forskerne har funnet ut mer om hvordan PFAS påvirker kroppen, har reglene blitt strengere. Grenseverdiene sier noe om hvor mye av disse stoffene myndighetene regner som trygt å få i seg.
De svenske forskerne bak den nye studien har brukt grensene for drikkevann. Så har de brukt dem på regn som en illustrasjon på mengden PFAS i miljøet.
– Sånn sett sier sammenligninga at regnvannet er farlig først i det tilfellet du har tenkt å bruke regnvann som drikkevann resten av livet, sier Heggelund.
Han mener det er den totale mengden PFAS vi blir utsatt for som gir grunn til bekymring.
De fleste nordmenn får i tillegg vann fra vannverk som overvåker kvaliteten.
– Det er lave PFAS-verdier i norsk drikkevann. Det er jo det som er det viktige her. For det er det de fleste av oss får i oss til daglig, sier seniorrådgiver Anders Bekkelund i Folkehelseinstituttet.
Han mener vi veit mer enn nok til at vi bør unngå å spre mer PFAS ut i naturen.
– Gode krefter
Et europeisk forbud mot PFAS kan kanskje komme på plass om to til tre år.
– Det er et veldig stort håp om at det kan hjelpe, og det er mange gode krefter som trekker i samme retning, sier Heggelund i Miljødirektoratet.
Han mener det er myndighetene som gjør den viktigste jobben for å få fjerna PFAS fra produkter rundt oss. Men han har noen råd til de som vil prøve å gjøre noe sjøl.
– Man kan etterspørre fluorfrie eller PFAS-frie produkter i butikken. Det vil være et signal til butikkene og leverandørene.
For det finnes allerede gode alternativer til PFAS på mange områder som stekepanner og ytterklær. Problemer er bare at det kan være vanskelig å vite hva som er det beste valget.
– Det å velge svanemerket er jo trygt, så det er et tips som kan brukes, sier Heggelund.