Halvparten av sminkeproduktene i ny studie inneholdt giftstoffer

Folk i Norge kjøper sminke som aldri før. Bare i løpet av koronaperioden økte salget av kosmetikk på nett med hele 63 prosent.

Men i en ny studie fra USA har forskere gjort alarmerende funn.

Av 230 testede sminkeprodukter, inneholdt omtrent halvparten giftige miljøstoffer.

Ifølge undersøkelsen skal det være snakk om kjente sminkemerker som også er å få kjøpt i Norge.

Og det er spesielt noen produkter som skiller seg negativt ut.

Fare for sykdom

De giftige stoffene som er funnet i de ulike sminketypene, dreier seg om fluorstoffer kalt PFAS. De er blant annet vann-, flekk- og fettavvisende, og blir brukt i en rekke ulike materialer.

Giftstoffene kan blant annet øke risikoen for kreft, skade leveren vår, gi forstyrrede kolesterolnivåer og redusert fertilitet.

Så verken helsen vår eller naturen har godt av dem, da de er svært vanskelig å bryte ned.

Vannfaste maskaraer, leppestifter og foundation var blant produktene som inneholdt mest fluor. Dette var produkter fra kjente merker som L'Oréal, Clinique, Maybelline, Nars og Estée Lauder.

• Les mer: – Vi smører miljøgift rett i ansiktet

Mer enn 5000 ulike giftvarianter

Forskerne konkretiserer ikke i hvilke spesifikke merker giftstoffene dukket opp.

– Dette er dessverre ikke så veldig overraskende, men det er skremmende. Dette er rett og slett farlig for oss som bruker produktene, sier Ingrid Næss-Holm til NRK. Hun er fagsjef i Framtiden i våre hender.

Organisasjonen har selv testet sminke som er å finne på det norske markedet, og sier man har en lang veg å gå for å bli kvitt PFAS i produktene.

Næss-Holm sier noen produsenter har tatt tak og sluttet etter stort press.

– Men man er absolutt ikke i havn. Det er over 5000 varianter av disse farlige miljøgiftene, og det er vanskelig for forbrukerne å få oversikt. Vi trenger å få et godt lovverk på plass, som forbyr disse stoffene i alle land.

Noe annet som også er skremmende er at svært få produsenter velger å merke produktene med det giftige innholdet.

Av 29 produkter med fluorstoffer, fant man at 28 av dem ikke var merket, ifølge forskerne.

Vil fortsette å bruke sminke

Norge og EU er blant de strengeste i verden på å regulere hvilke stoffer som lovlig kan brukes i kosmetikk. Likevel er det vanskelig å få bukt med miljøgiftene.

Danielle Langås jobber i en butikk i Trøndelag hvor sminke er en del av utvalget. Hun blir ikke overrasket over resultatene i den amerikanske studien, men synes det burde vært bedre opplyst om faren ved å bruke produktene.

– Dette er ikke bra. Det er nok mange som ikke vet hva sminken kan inneholde. Jeg mener det burde være mer informasjon tilgjengelig.

Selv er hun ikke så veldig bekymret for å bruke de ulike sminkeproduktene.

– I dag virker det som veldig mye er kreftfremkallende, og det er så mye man ikke bør gjøre. Men dette kommer ikke til å påvirke mitt forhold til sminke. Jeg kommer ikke til å slutte å sminke meg, sier Langås.

Følger norske regler

Blivakker.no er en norsk nettbutikk som selger mye sminke. De har avtaler med flere av merkene som er testet i den amerikanske studien.

Direktør for internasjonalt samarbeid, Katherine Hushovd, sier de forholder seg til norske regler.

– Varene vi handler inn og selger her i Norge, er i henhold til norsk lovverk.

Likevel er hun positiv til økt fokus på de giftige miljøstoffene.

– Man trenger mer informasjon om dette temaet. Jeg vet at Miljødirektoratet nå jobber med et forslag om å forby disse ingrediensene på sikt, og vi trenger et ordentlig forslag til hvordan vi skal håndtere dette videre, sier hun til NRK.

Internasjonalt samarbeid

Anne Line Filtvedt, seksjonsleder kjemikalier i Miljødirektoratet, bekrefter at de jobber med å få på plass en regulering for PFAS.

Miljøgifter er et satsingsområde i «Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021–2024», som regjeringen nylig la fram.

– I tråd med denne handlingsplanen har vi har gått sammen med Tyskland, Nederland, Sverige og Danmark for å utarbeide et forslag til regulering av hele gruppen PFAS. Kosmetikk er en av produktgruppene en slik regulering er aktuell for, sier Filtvedt til NRK.

Reguleringen vil gjelde for hele EU og EØS, og forslaget skal være klart i løpet av juli neste år.