Vegarbeid årsak til skredet: – Vi er fremdeles fysisk og psykisk merka av det

Ekspertgruppa la fram sin rapport på en pressekonferanse mandag 12. desember kl. 12.00.

– Årsaken ligger i utbygginga av ny E39, sa Lars Andresen.

Han er leder for ekspertgruppa og administrerende direktør for Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Skredet gikk fredag kveld 2. september i bygda Hennset ved Valsøyfjord i Heim kommune i Trøndelag.

Til stede da ekspertgruppa la fram sin første årsaksrapport var søskenparet Stein Terje Hendset og Bodil Brandsæter.

Søsknenes barndomshjem blei tatt av skredet, og deres mor Bjørg Hendset døde i ulykka.

Seks personer blei sendt til sykehus, blant anna en toåring som blei redda ut av huset.

Prøvde å komme seg unna

Hendset og Brandsæter var begge inne i huset da skredet gikk. De var samla der med familien for å ha en hyggelig fredag kveld.

Men det er kun dramatiske minner som sitter igjen.

– Vi kjørte fra Trondheim fredag og skulle ha ei fin helg. Vi samla oss på stua til mor mi, sier Hendset.

Da de plutselig så en skygge forsvinne, tenkte de først at det var en lastebil som velta.

– Men bare noen sekunder etterpå så sier søstera mi: «Spring!». Da så vi at skogen kom stående mot oss i ekstrem fart. Vi prøvde å komme oss unna så godt vi kunne, men vi kom ikke så veldig langt.

Begge så de skogen komme rett mot stua og vinduet de satt like ved.

– Jeg kom egentlig lengst. Jeg var 30 cm innom en vegg, sånn at jeg berga for at jeg ikke ble mer skadd. Jeg fikk kjøleskap og kjøkkenskap og forskjellig utstyr over meg, men jeg klarte å komme meg løs, sier Brandsæter.

Hendset ble truffet i hodet av dørkarmen, og ble kastet omkring.

– Jeg våknet nedi kjelleren – eller i alle fall nedafor der jeg stod. Jeg hadde komfyren over foten, og peis og pipe lå rett over og ved siden av meg. Jeg klarte ikke å komme meg løs.

Han hadde telefonen i hånda, og varslet selv om ulykka.

– Jeg trodde selv at jeg var den eneste som hadde overlevd. Jeg skjønte at dette ikke kunne gå bra, sier Hendset.

– Det tenkte vi alle. At det bare er meg igjen, sier søstera.

Fortsatt preget

De er sikre på at hele familien kommer til å være preget av dette i lang tid framover.

– Det går jo bra med oss, men det vil jo være langtidsskader og mye som skal gjøres enda. Dattera mi er operert i ryggen og må ha flere operasjoner i ryggen for å bli ferdig. Sønnen min har også hatt en operasjon og vil få flere operasjoner. Jeg har problemer med nakke og øresus, sier Hendset.

– Vi er fremdeles fysisk og psykisk merka av det, og det kommer vi til å være i lang tid.

I området foregår det arbeid med bygging av ny E39, og det blei jobba med en anleggsveg noen meter overfor det ramma huset da skredet gikk.

Allerede dagen etter skredet bekrefta Statens vegvesen at anleggsarbeidet kunne ha vært utløsende.

Dette er også ekspertgruppas konklusjon etter tre måneders gransking.

To utløsende faktorer

I arbeidet har gruppa sett på hvordan arbeidet med vegbygginga har foregått, i tillegg til å vurdere terrengmessige, geologiske, hydrologiske og hydrometeorologiske forhold. De har også gjennomført intervju av vitner og berørte.

Ekspertgruppa peker på to utløsende faktorer:

• Økt tilførsel av vann mot løsmassene i skredområdet.
• Overbelastning av skråninga som følge av oppfylling av jordmasser.

Under pressekonferansen omtalte Lars Andresen oppfyllinga av jordmasser som den sannsynligvis direkte utløsende årsaken.

Andresen forklarte at utbyggingsarbeidet utilsikta har leda vann fra den lokale Torbugbekkens nedslagsfelt til skredområdet. I tillegg var juli dobbelt så våt som normalt.

– Vi ser at flere tiltak nok har kortslutta noen av de naturlige vannvegene og ført vann inn i området, sa han.

Han fortalte videre at det kvelden 2. september blei flytta jordmasser fra oversida til nedsida av en anleggsveg. Dette førte til en overbelastning av skråninga med de bløte løsmassene.

– Oppbløtinga av massene gjorde grunnen mer ustabil, og når man får en tilleggsbelastning på massene gjennom å legge på jordmasser på toppen, utløser det skredet.

Ifølge Andresen var det et område på cirka 30 ganger 30 meter som løsna.

– Etter vår vurdering var det cirka 1500 kubikkmeter med jordmasser, som er våte og blir veldig flytende og dermed strømmer nedover.

Stemmer overens

– Nå har vi fått en muntlig, kort orientering og fått rapporten i hendene, så vil vi lese grundig formuleringene før vi ser hva som er aktuelt å gjøre videre.

Det sier familiens talsperson Per Sefland. Ifølge ham stemmer rapporten overens med det familien har opplevd i løpet av sommeren og vegbyggingsprosjektet.

De hadde merka seg at en bekk hadde tørka inn, og at det var endringer i vannforholdene.

– Det er ikke så ofte de har vært der, men når de har vært der så har det vært et tankekors for dem, sier Sefland.

– Tragisk hendelse

Ekspertgruppa blei oppnevnt av Statens vegvesen kort tid etter skredet og deres rapport overleveres til Vegvesenet ved prosjektdirektør Ove Nesje.

– Dette er en påminnelse om en tragisk hendelse som vi skulle vært foruten, sier Nesje til NRK.

– Rapporten dokumenterer også det vi egentlig har trodd var årsaken, og er en grei bekreftelse på det.

Nesje mener at ekspertgruppa har gjort et godt og grundig arbeid, som er viktig for å forstå hva som skjedde, slik at man kan unngå at det skjer igjen.

Han vil imidlertid ikke gå inn i detaljer på hva som eventuelt kunne ha blitt gjort annerledes i forbindelse med vegarbeidet, og henviser til at ekspertgruppa skal fortsette med et mer detaljert arbeid for å finne lærings- og forbedringspunkter.

Denne rapporten er venta før påske 2023.

– Det arbeidet vil også gripe inn i ansvarsforhold, og det er ekspertgruppa som må finne fram til årsaker og om det er noe som burde ha vært gjort annerledes.

Eventuelle strafferettslige konsekvenser er det politiet som må vurdere. Hendelsen er fortsatt under etterforskning.

Vegarbeidet blei satt på pause som følge av skredet, men tatt opp igjen allerede mandagen etter. Da med høyna geoteknisk kompetanse og med nye risikovurderinger til grunn.

Nesje forteller at arbeidet har gått greit, men at det også har vært tungt.

– Både vi og entreprenørens folk er prega av dette, på lik linje med de som bor i området.

Ikke bora i området

I planarbeid og risikoanalyser i forkant av vegarbeidet har det ikke kommet fram uttalt fare for skred i området, og NVE har heller ikke avmerka faresoner der.

I geotekniske rapporter fra 2014 og 2020 blei det imidlertid anbefalt ytterligere boringer og prøvegravinger i området, for å få bedre vurdering av stabiliteten i grunnen.

Statens vegvesen kunne kort tid etter skredet bekrefte at slike ekstra grunnundersøkelser var planlagt, men at det var ikke bora akkurat i skredområdet på daværende tidspunkt.

Det blei etter skredet også påpekt endringer i vannforhold i området.

En geolog uttalte også til NRK at hyppige nedbørsperioder fører til økt fare for skred, og at dette er noe man må ta hensyn til i utgravninger. Geologen mente at menneskene aldri skulle ha vært i huset.

Søskenparet som vokste opp her, synes det er rart å dra tilbake nå.

– Det er veldig rart – jeg har vært der en del før det ble revet og nå etter det ble revet. Du har et bilde i hodet i over 50 år, og så er det helt forandra. Det er helt uforståelig, egentlig. For du tror ikke at noe sånn skal skje, sier Svein Terje Hendset.