NTNU har brukt over 3 millioner på advokater i Eikrem-saken

I løpet av 2021 har NTNU forsøkt å gi førsteamanuensis Øyvind Eikrem sparken to ganger. Ledelsen ved universitetet mente Eikrem hadde vært illojal og kommet med hatefulle ytringer.

Nylig ble det derimot kjent at NTNU-styret har inngått et forlik med ham. Eikrem fikk dermed ikke sparken likevel.

Sluttavtalen de har signert, innebærer at NTNU skal betale Eikrem rundt 5 millioner kroner i sluttpakke og lønn frem til juli 2026.

I tillegg må NTNU ut med utgifter til advokathjelp i forbindelse med Eikrem-saken.

3,3 millioner kroner til advokater

NTNU skriver i en e-post til NRK at de kun har et estimat på hvor mye penger de har brukt på eksterne advokattjenester.

NRK har fått innsyn i en oversikt NTNU har laget over kostnadene. Den viser at de har brukt over 3,3 millioner kroner på eksterne advokater i Eikrem-saken.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har fakturert universitetet 1,42 millioner kroner.

Arntzen de Besche har fakturert 1,59 millioner.

Et tredje advokatfirma har dessuten vært involvert i arbeidet med å behandle Eikrems klage på sparkingen.

Her bisto Advokatfirmaet Hjort. De har fakturert NTNU 318.000 kroner.

Sjokkert over pengebruken

Ola Grytten er samfunnsøkonom og professor ved NHH, Norges Handelshøyskole. Han vil understreke at konflikter i akademia slett ikke er uvanlig. Historisk finner man mange eksempler på det, sier han.

– Det er ofte faggrupper som konkurrerer om stillinger og penger, og enkeltpersoner som konkurrerer med hverandre, forklarer Grytten.

Konfliktnivået i denne saken sjokkerer ham ikke. Men han er sjokkert over pengebruken til NTNU. Han mener advokatutgiftene er svimlende.

– Det er snakk om 3,3 millioner kroner i advokatutgifter. At NTNU lar det gå så langt, synes jeg er nesten utrolig. De har slik jeg ser det brukt uvanlig mye på advokater, mener Grytten.

– Dette er skattebetalernes penger, legger han til.

Uvanlig høyt lønnsnivå

Det å gi sluttpakker for å avslutte en konflikt, er ikke uvanlig verken i næringsliv eller offentlig sektor i akademia.

Men lønns- og sluttpakkenivået i denne saken kan han ikke huske å ha sett maken til for en enkeltperson i akademia.

– Han får et lønnsnivå som postdoktor som er langt over det vanlige professorer i Norge tjener. Det er oppsiktsvekkende høyt, sier Grytten.

Forliket innebærer altså at Eikrem går inn i en postdoktorstilling ved NTNU i fire år fra og med august 2022. Han skal ikke være tilknyttet et institutt.

Sluttpakken hans kommer i tillegg til lønnen han skal få. Lønnen hans øker i den nye stillingen.

– Jeg kan tenke meg at NTNU har tenkt slik: Nå har dette kostet oss så mye, nå er det bedre å gi ham en skikkelig sluttpakke, så er vi ferdig med det, sier Grytten.

Ingen oversikt over intern timebruk

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro, påpeker at advokatutgiftene strekker seg over de årene Eikrem-saken har pågått. Altså i rundt tre år.

– Men det er et betydelig beløp, og reflekterer at det har vært veldig krevende sak, sier Tobro.

Hva Eikrem-saken har kostet NTNU i førte arbeidstimer, er derimot ikke klart.

De har ikke fakturert noe internt, ifølge Synøve Halstadtrø Mørseth. Hun er seniorrådgiver ved avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.

– Vi har ingen beregning på bruk av timer fra interne ressurser, skriver Mørseth i en e-post til NRK.