Asbjørn mener han sparer tusen­vis på dyr slanke­medisin

Siden første sprøyte med slankemedisin har Asbjørn «Kokkejævel» Sandøy gått ned 22 kilo.

– Det tilsvarer 45 pakker smør som er borte fra ryggen. De 45 smørpakkene er tunge å bære, forteller han.

I motsetning til mange andre mener kokken det er mye dyrere å gå opp i vekt enn å betale for slankemedisinen.

Han har til og med laget sitt eget regnestykke over kostnadene og hva han har spart.

Går i pluss

Han anslår at han stappa i seg mat for 150 kroner ekstra hver dag, målt opp mot forbruket i dag.

Det blir 21.000 kroner spart på de 20 ukene han har slanka seg.

Så sjøl om sprøytene med slankemedisin har kosta 10.000 kroner så langt, går han likevel i pluss.

– Det er mye fokus på at fedme koster samfunnet mye penger, men det koster den enkelte både i kroner og helse, mener Asbjørn.

Han forteller åpent om prosessen, som starta i oktober, i bloggen sin.

Dyre kilo

Med full dose koster medisinen som Asbjørn bruker 36.000 kroner i året.

Myndighetene mener den er for dyr i forhold til hvor god den er. Derfor må folk betale for den av egen lomme. Det er det mange som opplever at de ikke har råd til.

På tross av det har salget av medisiner som gjør det lettere å gå ned i vekt, tatt helt av i Norge.

I løpet av 2023 solgte apotekene 1,5 millioner pakker av Ozempic, Saxenda, Wegovy og Mysimba.

Men utgiften er veldig stor for mange. Noen søker til og med om sosialhjelp fordi slankesprøytene er så dyre.

Et sårt tema for mange

Asbjørn mener overvektige må innrømme at de spiser altfor mye, både av dårlig og bra mat. Og at de bruker enorme summer på det.

– Å være feit er et veldig sårt tema for mange, men vi må være ærlige med oss sjøl. Vi spiser for mye, men det er lett å legge skylda på ting som gener og medisiner.

At det koster mer å spise sunt, går han ikke med på. Det blir også en unnskyldning, hevder kokken.

At sultfølelsen er tilbake gjør han mer kreativ i matveien. Nå lager han og kona mer spennende, sunnere og økonomisk mat hjemme.

Vil ikke spise seg i hjel

– Hovedgrunnen er at jeg vil være her for barna mine. Jeg vil at de skal ha faren sin så lenge som mulig. Jeg mista sjøl faren min da jeg var ti. Han drukna på fiske i Lofothavet, og var ikke tjukk. Og så skal jeg spise meg i hjel!

Han har følt seg som en narkoman, på leiting etter mat i skapet om kveldene.

Det trengte ikke være godt en gang. Gamle pølsebrød med peanøttsmør og jordbærsyltetøy for eksempel.

Nå har suget etter mat på kveldstid forsvunnet.

Kombinerer det med faste

I tillegg til medisiner har Sandøy begynt med periodisk faste og bare to måltider om dagen.

– Man har mye større glede av mat når man er sulten, i stedet for å bare fortsette å trykke i seg etter man er mett, sier han.

Det nye livet består av fire knekkebrød til første måltid, og middag om kvelden med et par epler etterpå.

• Vil du lese mer om periodisk faste?

Ikke for alle

– Det er bra at noen får hjelp av slankemedisin, men på seg sjøl kjenner man ingen andre. Man bør være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner basert på egen erfaring, sier Mari-Mette Graff som er leder for Landsforeningen for overvektige.

– Det er kompliserte mekanismer som styrer både følelse av sult og metthet, samt kroppens evne til å forbrenne kalorier, sier Graff.

Hun mener at prisen på slankesprøytene er for høy for mange med dårlig råd, og at det er diskriminerende.

– De klarer ikke å ta inn 3000 kroner på matbudsjettet, fortsetter hun.

Hun sier også at pølser, kjøttdeig, loff og kneippbrød er betydelig billigere enn fisk, kyllingfilet og grovt brød. Så hun er ikke enig i påstanden om at det ikke koster mer å spise sunt.

– Å legge stein til byrden ved å antyde at folk gjemmer seg bak økonomi, og ikke tar tak i problemet sitt, bidrar ikke til en mer kunnskapsbasert samtale om kropp og helse. De fleste av oss har prøvd et stort antall dietter og gått ned og opp i vekt mange ganger, avslutter hun.