Har du problemer med å holde balansen?
Det kan det være et tegn på noe langt mer alvorlig enn et overdrevent inntak på sommerfesten.
Å være ustødig kan nemlig indikere hvor god eller dårlig helse du har, forklarer forskere.
Om balansen din ikke tillater deg å stå på ett ben i mer enn ti sekunder, skal sjansene dine for å dø innen de neste ti årene være større enn hos andre.
– Balanse er en komplisert aktivitet med samspill mellom hjerne, nervesystem og muskler. Dårlig balanse kan være en indikasjon på nedgang i funksjonsnivået i en eller flere av disse. Det kan skyldes underliggende sykdom eller generell aldring, sier Bjørn Heine Strand til NRK.
Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Den nye studien er et samarbeid på tvers av flere land, deriblant Storbritannia, Brasil og Finland. Og selv om den nye forskningen kun er basert på observasjon, skal funnene likevel være oppsiktsvekkende.
Én av fem mislyktes
I 12 år har forskerne bak den nye studien undersøkt sammenhengen mellom balanse og dødelighet. Totalt 1702 personer i alderen 51–75 år ble fulgt fra 2008 til 2020.
Ved starten av dette prosjektet ble alle deltagerne bedt om å stå på ett ben i ti sekunder. Uten noen form for støtte.
For å gjøre testen mest mulig rettferdig, ble alle bedt om å stå på samme måte. De måtte plassere forsiden av den frie foten på baksiden av det motsatte benet, mens de holdt armene langs siden og blikket rett frem. De fikk tre forsøk hver.
Én av fem mislyktes. I løpet av det neste tiåret døde 123 av deltagerne av ulike årsaker.
Etter å ha tatt hensyn til alder, kjønn og underliggende forhold, var manglende evne til å stå på ett ben i ti sekunder assosiert med 84 prosent økt risiko for død, uansett årsak.
– Det å kunne stå på ett ben er viktig av flere årsaker. Det å bevege seg inn og ut av en bil, gå i trappa og så videre. Å ikke ha denne evnen, eller å være redd for å utføre slike bevegelser, er sannsynligvis relatert til tap av autonomi. Slik starter snøballen å rulle, sier Claudio Gil Araujo. Han har ledet studien.
Et farevarsel
Forskerne mener at manglende evne til å stå på ett ben mer enn i ti sekunder kan være et farevarsel – spesielt for folk over 60 år.
Da skal sjansen for at man dør i løpet av de ti neste årene være doblet.
Bjørn Heine Strand ved FHI sier resultatene fra denne forskningen stemmer godt overens med andre, lignende studier.
Også i Norge har man sett den samme tendensen.
I Tromsøundersøkelsen fra 2015–16 undersøkte man balansen til 7700 personer. Alle deltagerne var over 40 år. Her klarte de fleste å balansere på ett bein med åpne øyne i 30 sekunder frem til de nådde en alder på 65 år. Etter det ble balansetiden betydelig kortere.
– Den sterke sammenhengen med dødelighet indikerer at disse funksjonstestene er gode markører for biologisk alder, sier Strand.
Bjørn Heine Strand er seniorforsker ved FHI. Han er ikke en del av den omtalte forskningen, men har selv vært med å studere balanse og dødelighet blant nordmenn.
Foto: FolkehelseinstituttetEn naturlig del av helsesjekken
Resultatene skal være såpass oppsiktsvekkende at forsker Claudio Gil Araujo mener en balansetest bør inngå i rutinemessige helsesjekker for eldre mennesker.
I motsetning til aerob kondisjon, muskelstyrke og fleksibilitet, har balansen en tendens til å være godt bevart også senere i livet. Etter fylte 60, skal den avta ganske raskt, forklarer han.
Generelt hadde de som mislyktes i testen dårligere helse: overvekt, hjertesykdommer, høyt blodtrykk og diabetes type 2.
– Dersom man ikke klarer å stå på ett ben i ti sekunder, og blir bekymret på grunn av dette, bør man kanskje reflektere over egen helse. Det sier Dr. Naveed Sattar til CNN.
Han er professor ved universitetet i Glasgow.
– Et alternativ kan være at disse folkene gjør positive livsstilsendringer, som å gå mer eller å gå ned i vekt, om det er behov. Det kan også være smart å oppsøke en lege, sier professoren.
Det å stå på ett ben er kanskje mer komplisert enn du trodde. Det er nemlig et intrikat samspill mellom hjernen, nervesystemet og musklene våre.
Foto: Bjørn Steinar GundersenBegrensninger
Forskerne bak studien påpeker at det finnes svakheter ved forskningen.
Alle deltagerne var blant annet hvite brasilianere, og de vet derfor ikke med sikkerhet om resultatene kan overføres til andre etniske grupper og nasjoner.
Det ble heller ikke tatt høyde for deltagernes fysiske form, kosthold eller hvilke medisiner de brukte.
Likevel er forskerne ganske sikre på at dette har noe for seg, da også tidligere studier har antydet mye av det samme.
