God eller dårlig retningssans? Du kan kanskje skylde på oppveksten din

Det å finne fram på ukjente steder kan være et lite mareritt. Samme hvor godt man prøver.

Mens for andre går det lett som en lek.

Hvorfor er forskjellene så store?

Det kan ha noe med stedet du vokser opp, mener forskere.

Og skal vi tro resultatene fra en ny studie, er folk på bygda hakket bedre til å navigere.

Forskningen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Fra Chicago til London

Som barn vokste Stephanie de Silva opp i Chicago i USA. Den amerikanske byen har gater delt opp i rutenett. Mange av vegene har også retningsbestemte navn, som «vest» eller «nord».

Med dette utgangspunktet syntes de Silva det var enkelt å finne fram i hjembyen.

Men som 23-åring flyttet hun til London for å studere. Og da ble alt mye verre.

Her ble det plutselig et problem å finne fram. Hun måtte stadig vekk ty til smarttelefonen og kartfunksjonen. Gatene var ofte skjeve. Og noen ganger så det ut til at de ikke førte noe sted.

Etter å ha bodd i den britiske byen i seks måneder, merket de Silva lite tegn til bedring.

Dette gjorde henne nysgjerrig, og sammen med kolleger i Europa har hun forsket på fenomenet. De har forsøkt å finne ut om det kan være en sammenheng mellom hvor vi vokser opp og hvor god vi er til å ta oss fram.

Spilte videospill

Den nye studien baserer seg på 400.000 deltagere fordelt på 38 land.

For å finne ut hvordan barndomsmiljøet kan påvirke evnen vår til å navigere, tok forskerne i bruk et mobilt videospill. Dette er et spill som er designet for nevrovitenskapelig forskning.

Som en del av spillet måtte deltagerne først memorere et kart. Deretter skulle de finne fram i en virtuell verden via båt. Her måtte de huke av punkter på kartet så raskt som mulig.

Deretter kunne forskerne analysere effektiviteten blant spillerne.

Resultatene viste at folk som oppga at de hadde vokst opp på bygda, i gjennomsnitt var bedre til å finne fram.

– Vi fant at det å vokse opp utenfor byen virker å ha en god effekt på evnen til å navigere. Det sier hovedforsker Hugo Spires ved universitetet i London i en pressemelding.

Dessuten fant forskerne også forskjeller på folk som kom fra ulike byer.

Hit, men ikke lenger

Folk som vokser opp i forutsigbare, rutenettlignende byer som Chicago eller New York, ser ut til å slite mer med retningssansen enn andre. De er god til å finne fram i egen by, men ikke ellers.

Spesielt sammenlignet med folk som vokser opp i mer kompliserte byer uten parallelle gater. Som London.

Disse funnene kan tyde på at oppveksten vår ikke bare påvirker helse og livskvalitet, men også evnen til å ta seg enkelt fram, skriver forskerne.

Akkurat som med språk er det å orientere seg en ferdighet som ser ut til å være mest formbar når hjernen vår er under utvikling, heter det i studien.

Ane Charlotte Christensen er forsker og har selv vært førsteforfatter på en studie som omhandler stedsansen vår.

Hun synes den britiske forskningen er spennende.

– Det viser at stedsansen på samme måte som sanseapparatet vårt finjusteres etter miljøet vi omgir oss med i en begrenset periode av oppveksten, sier hun til NRK.

At oppvekst utenfor byen gir bedre orienteringsevner synes hun er interessant, og det var ikke et funn Christensen hadde forutsett.

– Det kan tyde på at orientering i naturlandskap krever mer av våre navigeringsevner som for eksempel avstandsbedømming, retningssans og peiling, sammenliknet med å finne frem i byer som har flere tydelige landemerker å gå etter.

– Kan gi verdifull innsikt

Spillet som den nye studien baserer seg på, ble utviklet i 2016. Det ble opprinnelig designet for å spore tapet av retningssans blant folk med Alzheimers sykdom.

Ettersom Alzheimers gjerne starter i hjernens navigasjonssenter er det viktig å forstå hvordan dette området av hjernen utvikler sine egenskaper.

Christensen mener den britiske studien gir et godt grunnlag for å forske videre på nettopp dette.

– Det er nok for tidlig å si om oppvekst på landsbygda kan beskytte oss mot fremtidig sykdom i hjernen. Men denne studien er med på å gi verdifull innsikt til Alzheimerforskning, dersom det viser seg at redusert stedsans kan brukes som et verktøy for å identifisere tidlige stadier av sykdommen.

Antoine Coutrot er forsker og ansatt ved CNRS i Lyon. Hun er en av forskerne på studien. Selv om resultatene viser store forskjeller i folks retningssans, tørr ikke forskerne å konkludere. Men Coutrot mener funnene er plausible.

– Å vokse opp et sted med kompleks utforming, gjør at det kreves mer for å holde styr på retningen. Det er mer sannsynlig at man må huske flere gater og landemerker under hver utflukt. Da utvikler man de riktige kognitive evnene for å klare det, sier hun.