Studenter jobber for mye – kastes ut av landet

– Drømmen min er knust, sier Simon Manana.

Alt har han satset på drømmen. Drømmen om bistand, om å hjelpe flest mulig i hjemlandet Uganda. Både med å holde seg friske og til å få seg en utdanning, slik som han selv.

Men nå, førstkommende tirsdag, må han forlate landet.

Ble student

At Simon Manana i det hele tatt befinner seg i Norge, i Tromsø, er en historie for eventyrbøkene. Som tenåring var han henvist til gata i den støvete og kaotiske hovedstaden Kampala. Ikke hadde han en mor, og ikke hadde han en far. Helt til en reisende finsk kvinne, Etehl Finne, oppdaget ham og ga han skolegang og håp.

Hun forteller at Simon bodde alene i et skur.

– Simon hadde gått på en utendørs skole under et tre, men hadde ikke lenger råd til skolen. Derfor hjalp jeg ham, forteller Etehl Finne.

Årene gikk, og Simon ble voksen. Han bodde i perioder i Norge, som sesongarbeider, og solgte bøker. Etter mange år møtte han en mann med navn Jens Johan Hjort. Høyremannen Hjort fortalte Simon noe han ikke visste, at hvis han hadde de papirene han trengte, og penger, kunne han søke seg til universitetet.

Papirer hadde Simon, og Hjort ga han et lån. I våres leverte Simon masteroppgaven sin i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Utvist

Samtidig som Simon har studert, har han jobbet hardt – mer enn en fulltidsjobb. Siden han ikke har hatt krav på støtte eller studielån måtte han forsørge seg selv mens han studerte, samt stille med nær 100.000 kroner foran hvert studieår etter krav fra myndighetene.

Men Simon har også bygget og løpende finansiert en skole i hjemlandsbyen øst i Uganda. Han har også jobbet for å gi landsbybefolkningen tilgang til rent vann.

Selv mener han at han har et spesielt ansvar som en av få i hjemme som er utdannet. Derfor, etter endt utdanning, søkte han om midlertidig oppholdstillatelse i Norge. For ett år.

I Norge mener han at det er bedre for ham å utvikle kompetansen, jobbe og legge opp penger til prosjektene sine i Uganda. Han vil bygge en folkehelseklinikk i landet. I Norge kan han danne sitt fundament før han innen få år reiser hjem til Uganda, for godt.

Men skjebnen ville det annerledes for Simon, for norske myndigheter begynte å se ham i kortene. Først fikk han et avslag på søknaden midlertidig oppholdstillatelse. Så, i slutten av august, fikk Simon beskjed om å møte hos politiet: Der mottok han sjokkbrevet:

I henhold til forvaltningsloven § 16 varsles du om at utlendingsmyndighetene forbereder sak om utvisning, (...)

Nå, under et halvt år etter at han besto masterutdanningen, må Simon reise hjem, til Uganda. Han er fratatt passet, og utvist. Ikke bare fra Norge, men fra hele Schengen – i fem år.

– Jeg har vært en ressurs for det norske samfunnet og betalt skatt her i en årrekke. Jeg føler jeg blir behandlet som en terrorist og kriminell, sier Simon.

Offensiv mot studenter

Simon har, for ordens skyld, aldri vært i Norge som flyktning eller asylsøker slik enkelte personer fra utviklingsland er. Planen, forteller han, var aldri å bli i Norge på sikt, men å være her nå.

Simons advokat heter Bengt Høyer Pedersen. Han var ikke klar over at Simon hadde fått et utvisningsvedtak før NRK tok kontakt med ham. Normal prosedyre er at UDI informerer om slike vedtak til advokaten som representerer vedkommende.

Pedersen har i mange år jobbet med utlendingssaker. Men i sommer skjedde det noe nytt. Han fikk på løpende bånd saker på bordet med studenter som hadde fått forhåndsvarsel om utvisning for å ha jobbet mer enn de hadde lov til.

– Det fremstår som at dette er en ny praksis. Det er ikke noen nye regler på dette, men det går på at utlendingsmyndighetene har grepet fatt på denne typer saker, forteller Pedersen.

– Har myndighetene begynt å håndheve en sovende regel?

– Om den har vært helt sovende vet jeg ikke, men den har ikke vært håndhevet i et slik omfang som vi har sett i sommer, sier han.

Til dette sier Utlendingsdirektoratet, UDI, at de jobber med «kontinuerlig forbedring», noe som fører til at de større grad kan avdekke ulovlig arbeid blant studenter.

– Vi har flere saker nå enn før som omhandler studenter, bekrefter områdeleder for utvisning i UDI, Camilla Torgersen.

Simon selv erkjenner at han har gjort feil. At han har jobbet mer enn de 20 timene i uka som han som utenlandsk student hadde lov til å jobbe. Selv hevder han at han hadde jobbet mindre om han hadde kjent til regelverket.

– Har ikke du ikke et ansvar for å sette deg inn i reglene?

– Jeg har ikke fått vite om reglene noen steder, og mye informasjon gis ikke på engelsk, sier han.

Simon mener straffen er for hard, og får for store konsekvenser for ham og arbeidet hans:

– Norge er et land som kjemper for menneskerettigheter, og for å hjelpe og styrke folk slik at de kan dra til sine hjemland og hjelpe samfunnene sine. Ved å sende meg hjem nå forsinker Norge mine planer og ambisjoner for hva jeg ønsker å få til hjemme, sier han.

Hjort: – Burde heller vært applaudert

Simon synes Jens Johan Hjort, mannen som ga han mulighet til å studere i Norge, er en flott fyr. Simon jobbet hardt, og betalte Hjort tilbake hver en krone av lånet han en gang fikk.

Jens Johan Hjort synes også Simon er en flott fyr. Opp gjennom årene har Hjort, blant annet som ordfører i Tromsø, i to leserinnlegg i avisa iTromsø rost Simon – mannen som opplevde at familie ble drept av diktaturet, og som voksen så sitt kall i å hjelpe. Rost Simon for den han er, og det han gjør for hjemlandet.

Nå ser Hjort at vennen hans må reise:

– Dette er en typisk sak som viser hvor galt det kan gå, sier Hjort.

– Simon er skoleeksemplet på en som bør få bli i Norge. Simon er en enestående historie som norske myndigheter bør applaudere og fremheve som et godt eksempel på god bistandspolitikk – at han utdanner seg her for å kunne bidra hjemme. Simon har til hensikt å etter hvert reise tilbake til Uganda med en formell utdanning i bagasjen for å hjelpe til, sier Hjort.

UDI: Grovt brudd

Men UDI understreker derimot Simon Manana har begått et grovt brudd på utlendingsloven ved å jobbe altfor mye ved siden av studiene.

– Formålet med en studietillatelse er å studere, ikke å arbeide. Om man ønsker å arbeide i Norge, må man ha en arbeidstillatelse, sier Camilla Torgersen.

– Er det ikke tatt hensyn til at Simon Manana faktisk fullførte studiene?

– Det som er sentralt i denne saken er at han har et langt ulovlig arbeid, og har jobbet vesentlig mye mer enn det som er lov i den tillatelsen han har fått. Dette innebærer at han har jobbet tilnærmet to fulltidsstillinger. Han har også brukt mer tid enn normert på studiene, sier hun.

– Simon forandret våre liv

Denne uken var Simon på politihuset i Tromsø. Simon opplever at positive brev fra utlendingsmyndighetene kommer på engelsk og de negative kommer på norsk. Men Simon snakker ikke norsk. Derfor krevde han å få utvisningsvedtaket oversatt til engelsk, men etter et én times møte med politiet, kom han ut, uten en oversettelse.

– Jeg har bare fått beskjed om å møte opp på flyplassen tirsdag morgen klokken 05.00, sier han.

Det blir hans farvel til Norge. Et land Simon opp gjennom årene har jobbet som bokselger, vasker og personlig assistent. For å nevne noe.

Når Simon reiser hjem får dette også konsekvenser også for ei tenåringsjente som heter Maria. Det mener hennes mor, Oddny Johnsen.

Maria er multifunksjonshemmet, og Simon har jobbet som hennes personlige assistent.

Johnsen mener det er vanskelig å bytte ut en personlig assistent med en annen. En slik jobb handler om personlig kompetanse, personkjemi og evne til å reagere riktig på datterens signaler.

– Simon har endret hverdagen i vår familie, gitt oss ny energi og et helt nytt liv, sier hun.

– Han har vært selvgående i og med at han ser hva som må gjøres. Han vet at Maria trenger mat og stell. At hun trenger underholdning. Han klarer å oppdage at hun har smerter i bena og gir henne fotmassasje for at hun lettere skal kunne gå, sier Johnsen.

Hun sier hun er oppgitt over måten norske myndigheter behandler Simon.

– Her har vi en vanvittig ressurs for Norge og – ikke minst – for Uganda. Dette er en mann som har det største hjerte jeg noensinne har møtt. Han kommer til Norge og ønsker inderlig å få seg utdannelse fordi han ønsker å bidra i eget land gjennom å hjelpe folk ut av fattigdom og sykdom, sier Johnsen.

UDI sier at de har forståelse at Oddny Johnsen og andre rundt Simon synes situasjonen er vanskelig:

– Men selv om Simon Manana har et godt og stort nettverk, er viktig at vi behandler alle likt etter loven, sier Camilla Torgersen.

Ser etter løsningen

I ei loftsleilighet i Tromsdalen i Tromsø bor Simon. Han gjør seg nå klar til de siste dagene på norsk jord. Han viser NRK bilder fra bistandsprosjektene i Uganda, bilder med mennesker:

– Se. Denne mannen er veldig syk, og du kan se på bildet hvor mange barn han har. De har ingen skole å gå til. Mangel på skolegang så jeg som et problem, og tok derfor et initiativ til å gi utdanning til de unge. Fordi utdanning er det eneste verktøyet som kan forandre verden, slik Nelson Mandela en gang sa, sier Simon.

Og legger til:

– Jeg er ikke en rik mann, men jeg er en mann som ser etter løsninger.

• Iranske studenter ble kastet ut – nå blir det rettssak
• – Utvist på grunn av manglende samarbeidsvilje