Hopp til innhold

Oslos ordfører kritiserer Unge Høyre etter flyktningvedtak

Unge Høyres landsmøte vedtok fredag en ny og strengere asyl- og flyktningpolitikk. Det fikk enkelte til å melde seg ut av ungdomspartiet. Også i moderpartiet er flere provosert.

Høyres ordfører i Oslo, Anne Lindboe.

Høyres ordfører i Oslo, Anne Lindboe, sier det å foreslå at Norge skal trekke seg fra FNs flyktningkonvensjon er veldig alvorlig. Hun mener Norge som land skal stå fast på sine menneskerettslige forpliktelser i forhold til å hjelpe mennesker i nød.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

Det kontroversielle vedtaket ble gjort på ungdomspartiets landsmøte i helgen – og har skapt sterke reaksjoner.

To av Høyres bystyrerepresentanter i Oslo varsler at de vil melde seg ut av Unge Høyre etter vedtaket.

Les også Oslos yngste bystyrerepresentant har meldt seg ut av Unge Høyre

Arina Aamir

– Å si at mennesker ikke skal kunne søke asyl i Norge lenger, bryter ved våre folkerettslige forpliktelser. Vi er tilsluttet FNs flyktningkonvensjon, så det er ulovlig, sa Høyres ordfører i Oslo, Anne Lindbo, til Kveldsnytt lørdag.

– Jeg har ikke sans for at man foreslår ting som er ulovlig. Det forsimpler debatten, sa Lindboe.

Ola Svenneby (H).

Unge Høyres leder, Ola Svenneby, sier han er helt overbevist om at systemet de har vedtatt vil sørge for at flere mennesker får beskyttelse enn med dagens ordning.

Foto: David Skovly / NRK

Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, svarte på kritikken og sa at man som partifeller bør holde debatten på et høyere nivå.

– Jeg er sikker på at mitt og Lindboes utgangspunkt er nøyaktig det samme: «Hvordan kan vi, med begrensede ressurser, hjelpe flest mulig?», sier Svenneby.

Det Unge Høyre foreslår, er at Norge hjelper asylsøkere i deres nærområder. Og så lenge det er et såkalt integreringsetterslep, skal Norge heller ikke ta imot kvoteflyktninger fra FN.

Unge Høyre landsmøte

Under landsmøte til Unge Høyre på fredag hvor det ble vedtatt en ny og strengere asyl- og flyktningpolitikk.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen / NRK

110 millioner på flukt

I det nye statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å kutte inntaket av kvoteflyktninger i to. Det vil si at Norge vil gå fra å motta 2000 mennesker i året, til halvparten.

Samtidig er det, ifølge FN, flere mennesker på flukt i dag enn noensinne.

Bare i år har til sammen 110 millioner kvinner, menn og barn over hele verden blitt tvangsflyttet fra hjemmene sine – på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, menneskerettighetsbrudd og andre alvorlige hendelser.

– Det er deres eneste mulighet til å komme til et trygt sted. Det er ikke Norge verdig å ikke ta imot mennesker i nød, sier Lindboe.

Afghanske flyktninger

Afghanske flyktninger bærer eiendelene sine etter å ha blitt deportert tilbake fra Iran. Det er 2,6 millioner registrerte afghanske flyktninger i verden, hvorav 2,2 millioner er registrert i Iran og Pakistan alene, ifølge FN.

Foto: Mohsen KARIMI / / AFP

Men Svennesby mener moderpartiet tar feil.

– Det er et spørsmål om tid før vi får gjennomslag for vår politikk, ikke bare i Høyre, men i Norge også.

Lindboe sier det er fint at debatten går internt i ungdomspartiet – men at hun heller vil diskutere integreringsutfordringene.

– Jeg syns det er der vi bør legge energien nå, for der er det veldig mye vi kan gjøre i forhold til å få flere ut i jobb. Da blir flyktninger en ressurs for Norge, sier ordføreren.

Hun mener partiet bør være forsiktige med å foreslå politikk som er ulovlig, og bli «for populistiske».

– Asylsystemet har spilt fallitt

Med det kontroversielle vedtaket følger Unger Høyre i Fremskrittspartiets spor, som har fremmet et forslag om stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår.

Svenneby mener likevel at vedtaket ikke er høyre-orientert.

– Hvor det er på venstre- og høyre skalaen er underordnet. Vi har først og fremst vedtatt det vi mener er riktig, sier han under Politisk Kvarter mandag.

Men ytre høyre er vel ganske enige her?

– Det er også flere av Europas fremste migrasjonsforskere. Dette er en bølge som sprer seg i hele Europa, så det er ikke kun betinget for ytre høyre, sier Svenneby.

– Hvorfor mener dere at Norge ikke skal ta imot noen kvoteflyktninger?

– Utgangspunktet er ganske enkelt: Alle i Norge er enige om at vi skal hjelpe noen. Samtidig så er alle enige om at vi ikke kan hjelpe alle, og for oss gir det et ganske grunnleggende moralsk utgangspunkt, som er at vi har en moralsk plikt som er at vi skal hjelpe flest mulig med de begrensede ressursene vi har.

Unge Høyre og Grønn Ungdom er enig i at Norge ikke kan ta imot flere flyktninger enn man klarer å integrere. Men Grønn Ungdom mener Unge Høyre maler et feil bilde av Norge.

– Løsningen er jo ikke å stanse ankomsten av kvoteflyktninger, men tvert imot å støtte opp under FNs kvotesystem, sier politisk nestleder for Grønn Ungdom, Frøya Skjold Sjursæther.

Ytre høyre i anmarsj

I løpet av våren har ytre høyre gått frem i valg i både Tyskland, Frankrike og Italia.

I Tyskland ble ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) nest størst, med 15,9 prosent oppslutning.

Les også Solid fremgang for ytre høyre, men sentrum kan holde, mener EU-forsker

Reklameplakat i Berlin med teksten «første kyss», «første gangen» og «første valg».

Svenneby på sin side har ikke lagt skjult på hvem han mener står bak fremveksten av partiene ytterst til høyre i Europa.

I en diskusjon på X kom ungdomspartilederen med denne meldingen til SVs tidligere leder Audun Lysbakken:

– Politikken til Lysbakkens søsterpartier er garantisten for ytre høyres fremvekst i Europa.

Han peker på at velgerne ikke har hatt andre alternativer enn å se til ytterpunktene for at deres bekymringer skal bli hørt.

– Jeg tror det har vært en helt legitim politisk motstand blant store deler av befolkningen i Europa mot deler av politikken som de er uenig i. For eksempel deler av klima- og innvandringspolitikken, sier Svenneby.

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV)

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Utenrikspolitisk talskvinne for SV, Ingrid Fiskaa, sier det er en diskusjon som i liten grad handler om det som faktisk er SVs søsterparti i Europa.

– Fordi vi har som vår hovedsak å nettopp føre en omfordelende politikk som vil kunne demme opp for ytre høyre, sier Fiskaa.

Svenneby sier det er naivt av SV å mene at egen økonomisk politikk isolert sett er en løsning.

– Også er det helt legitimt å være for høy innvandring og en liberal innvandringspolitikk, men da må man være ærlig om at det har en kostnad, og det er fremveksten av partiene på ytre høyre, sier han.

AKTUELT NÅ