Fysisk aktivitet kan beskytte mot kroniske smerter

– Det er steder i hjernen som gjør noe med hvordan vi behandler smertesignaler. Når du er fysisk aktiv, så skjer det noe i disse områdene som gjør oss mer robust mot smerteopplevelser, sier Anders Årnes.

Han er doktorgradsstipendiat ved UiT, Norges arktiske universitet, og har forsket på fysisk aktivitet og kroniske smerter siden 2017. Forskninga er et samarbeid mellom UNN, UiT og Folkehelseinstituttet.

De har brukt data fra de to siste rundene av Tromsøundersøkelsen. Forrige runde var i 2015-2016, hvor det ble samlet inn data både på fysisk aktivitet og smerte. Det ble også gjort eksperimentelle målinger på smertefølsomhet.

Årnes sier det unike med Tromsøundersøkelsen er at målingene er gjort på 20.000 personer, sammenlignet med et hundretalls personer i lignende studier andre steder i verden.

– Derfor tenkte vi at dette kan være grunnlaget for et spennende prosjekt på hvordan fysisk aktivitet, smertefølsomhet og kroniske smerter henger sammen, sier Årnes.

I 2023 fant Årnes og hans kolleger ut at de som var fysisk aktive har høyere smertetoleranse enn de som var stillesittende. Det gjorde at de hadde lyst å forstå hvordan fysisk aktivitet påvirker vår evne til å tåle smerte.

Forskninga ble nylig publisert i smerte-tidsskriftet PAIN – Journal of the International Association for the study of pain.

• Tromsøundersøkelsen startet allerede i 1974. Noen tror helseundersøkelsen har vært med på å redde livet deres.

Blir mer robust

I de to siste rundene av undersøkelsen ble flere tusen tromsøværinger invitert til å komme til en forskningsstasjon hvor det ble utført ulike smertetester.

En av testene gikk ut på å ha handa i iskaldt vann over ei viss tid. Så ble det sett på hvor vondt man syns det gjorde underveis og hvor lenge man klarte å sitte med handa i vannet.

Årnes har brukt mye data fra dette i sin forskning, og fikk informasjon om deltakernes treningsvaner på fritida.

– Vi fant ut at personer som var mer aktive i fritiden hadde en lavere sjanse for å ha ulike typer vedvarende smerter 7–8 år senere. For eksempel var det å være bare litt mer aktive, som å gå fra lett til moderat aktivitet, forbundet med 5 % lavere risiko for å oppgi noen form for kronisk smerte senere, sier han.

Årnes understreker at det her er snakk om den gjengse nordmann, og ikke toppidrettsutøvere.

Årnes anbefaler derfor at man er fysisk aktiv i hverdagen. Har man allerede kroniske smerter bør man tilpasse aktiviteten og ikke presse seg for hardt for tidlig, da dette kan føre til midlertidig forverring av smertene.

– Det er vanskelig å si at fysisk aktivitet er løsningen på alt, men det er nok en god del som har veldig god nytte av fysisk aktivitet. Vi føler at vi bare har begynt å skrape i overflata, sier Årnes.

Han håper funnene de har gjort kan bli brukt til å framheve at fysisk aktivitet er et riktig førstelinjetiltak – både for å beskytte mot kronisk smerte, men også for å kunne behandle det.

– Det er mange smertepasienter som ikke får tilbud om fysisk aktivitet. Kanskje dette bidrar til at flere får mulighet til å benytte det som et godt verktøy, sier Årnes.