– Det vi ser er at voksne som har foreldre med fedme, har større sjanse for også å ha fedme når de blir middelaldrende.
Det sier stipendiat ved UiT – Norges arktiske universitet, Mari Mikkelsen.
Hun er blant forskerne som har benyttet den omfattende Tromsøundersøkelsen for å se nærmere på om overvekt og fedme kan overføres fra generasjon til generasjon.
Ved å måle høyde og vekt på tromsøværinger, har forskerne funnet en sammenheng i arv av kroppsmasseindeks (KMI/BMI) fra foreldre til deres voksne barn.
Ifølge denne forskningen er det seks ganger større sjanse for å bli overvektig i voksen alder, om begge foreldrene dine var overvektige.
Samtidig er Tromsøundersøkelsen basert på et befolkningsgrunnlag med høyere andel respondenter med samisk opphav, enn andre helseundersøkelser.
– Vi finner i samiske helseundersøkelser at samer ofte har høyere BMI enn i resten av befolkningen, sier samisk helseforsker Ann Ragnhild Broderstad ved UiT, og legger til:
– Uten at det nødvendigvis har noe å si for helsetilstanden.
Øker sjansen
Det er et forskerteam ledet av Mari Mikkelsen ved Institutt for samfunnsmedisin, som nå mener de kan slå fast at det er en klar sammenheng mellom fedme mellom foreldre og barn.
Når de sammenlignet personer som er oppvokst i en familie med en eller flere overvektige foreldre med personer med normalvektige foreldre, fikk de oppsiktsvekkende funn.
– Det vi ser er at de som hadde en forelder med fedme, de har tre ganger økt odds for å ha fedme i voksen alder selv.
– Dersom begge foreldrene er i middelalderen og har fedme, så er oddsen for at de selv har fedme seks ganger så høy, sier hun.
Mari Mikkelsen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin.
Foto: Aslaug Elisabeth Høgsæt Aarsæther / NRKEr nordlendinger tykkere?
Vekt- og høydemålinger av ungdom på sesjon viser at 17-åringer fra Nord-Norge har høyere BMl enn annen ungdom.
Tallene viser også at vekta blant norsk ungdom som møtte på sesjon, har gått ned de 20 siste årene.
De samme tallene viser også en sterk sammenheng mellom høyde og utslag på BMI-skalaene:
- Ungdom i Troms og Finnmark er gjennomsnittlig tre centimeter kortere enn ungdom fra resten av landet, og har høyest BMI.
- Samiske helseundersøkelser viser at den samiske befolkningen i snitt er mellom seks og åtte centimeter lavere enn den norske befolkningen i samiske kommuner, og har enda høyere BMI.
Dette kan indikere at det er innslaget av samer i den nordnorske befolkningen som drar BMI-snittet opp. Og at høyden til samene kan være med å øke BMI-snittet hos folk fra Troms og Finnmark.
Ann Ragnhild Broderstad er faglig leder og overlege ved senter for samisk helseforskning på UiT.
Samenes «høyden over havet»
Ann Ragnhild Broderstad mener BMI i nordnorsk sammenheng, slik forskerne bak fedme-undersøkelsen har benyttet, har en klar svakhet som faktor for å påvise fedme eller andre helseproblemer.
– Det har en klar sammenheng med «høyden over havet» hos samer, og at flere samer har høyere BMI. Men vi finner ikke at flere samer har mer hjerte- og karsykdommer enn andre, sier den samisk helseforskeren.
Allerede i 2014 presenterte samiske forskere at de høye BMi-tallene blant samene ikke nødvendigvis var et tegn på høyere andel fedme.
- Den viste også at samiske menn hadde høyere BMI enn ikke-samer, men sjeldnere hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.
- Den viste at samiske kvinner har høyere BMI enn ikke-samer, men ikke hadde større andel hjerte- og karsykdommer.
Hun har støtte i internasjonal forskning.
Amerikanske forskere for lengst konkludert at folk som rager lavere i landskapet, blir oftere målt med høyere BMI, uavhengig helsetilstand.
Målemetode
BMI beregnes som vekten i kilo delt på høyden i meter og er en av flere målemetoder for å gi indikasjon på om en person har en sunn vektkategori.
Vi er forskjellige:
Imidlertid tar ikke BMI direkte hensyn til muskelmasse, benstruktur, generell kroppssammensetning, eller etnisk og genetisk bakgrunn. Dette kan føre til misvisende resultater for visse grupper:
Etniske forskjeller:
Forskning har vist at risikoen forbundet med samme BMI kan variere mellom etniske grupper. For eksempel kan personer av asiatisk opprinnelse ha en høyere risiko for visse helseproblemer ved lavere BMI-verdier sammenlignet med personer fra europeiske land.
Høyde:
Spesifikke populasjoner, som den samiske i Nord-Norge, kan ha en genetisk tilbøyelighet som resulterer i lavere gjennomsnittshøyde. Dette kan påvirke hvordan BMI tolkes, siden standard kategorier ikke nødvendigvis reflekterer helsestatusen korrekt for disse individene.
Muskelmasse vs. fettmasse:
BMI skiller ikke mellom fett og muskler. Dette betyr at personer med høy muskelmasse kan klassifiseres som overvektige eller fete selv om de har lav kroppsfettprosent.
Ikke tatt høyde for etnisitet
Mari Mikkelsen mener det er vanskelig å si noe om hvordan høydeforskjeller har slått ut i undersøkelsen.
– Vi har kun sett på sammenheng mellom barn og deres foreldre når det gjelder BMI. Men vi vet fra før at det er en genetisk komponent som gjør at noen individer er mer utsatt for å utvikle fedme enn andre, sier hun.
Hun mener undersøkelsen er gyldig selv om BMI som målemetode på fedme kan slå skeivt ut mellom ulike etniske grupper.
– Vi har ikke tatt høyde for etnisitet eller andre genetiske faktorer i denne undersøkelsen, sier Mikkelsen.
– Vet dere egentlig om høy BMI viser at folk er overvektige, og ikke bare at de er kortere?
– På befolkningsnivå har BMI vist seg å være en ganske grei måleenhet på overvekt og fedme, mener Mikkelsen
Reinkappkjøring er samiske nasjonalidrett - fra VM i Tromsø i februar 2024.
Møter superspreke samer
BMI-målinger er kritisert nettopp for ikke å ta høyde for at enkelte populasjoner, som den samiske befolkningen i Nord-Norge, kan ha en genetisk tilbøyelighet til å være lavere.
– Vi møter av og til samer som i BMI tilhører overvektsklassen, som samtidig er topptrente, og overhodet ikke har fedme, påpeker Broderstad, men legger til:
– Men jeg sier ikke alle i Nord-Norge er topptrente altså.
