Tyrkia vil signere Svalbardtraktaten: – Et tegn på stormaktsambisjoner, sier forsker

Tyrkia er definitivt ikke det første landet man tenker på når det er snakk om arktiske nasjoner.

Men nå ønsker landet å bli en del av fellesskapet som har signert Svalbardtraktaten. Lovforslaget ble signert den tyrkiske presidenten Recep Erdoğan i sommer.

«Tyrkiske borgere vil dermed få rettigheter til å leve, bo, jakte og fiske på Svalbard og havområdene rundt, et område bare 1000 kilometer fra Nordpolen», het det i den offisielle uttalelsen fra den tyrkiske regjeringen, gjengitt av den tyrkiske avisa Hurriyet Daily News.

I begynnelsen av oktober ble lovforslaget også godkjent av utenrikskomiteen i den tyrkiske nasjonalforsamlingen.

– Prestisjeprosjekt

Svalbardtraktaten er fra 1920, og er dokumentet som gir Norge herredømme over Svalbard. Samtidig innebærer traktaten at borgere og selskaper i alle land som har signert avtalen skal behandles likt. Så langt har 44 underskrevet Svalbardtraktaten.

Tyrkia kan altså bli land nummer 45. Alle land som vil kan signere traktaten som også er kjent som Paristraktaten.

Ifølge seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt er dette et tegn på tyrkiske stormaktsambisjoner.

– Erdogan og hans regime ser åpenbart på nordområdene som et prestisjeprosjekt hvor andre stormakter viser interesse. Da må også Tyrkia være til stede. Dette handler om symbol- og stormaktspolitikk, sier Østhagen. Han viser til at landet gjennom flere år har diskutert om de skal søke om å få observatørstatus i Arktisk Råd.

Samtidig utelukker han ikke at Tyrkia kan ha økonomiske interesser i Arktis. Tyrkiske politikere har diskutert ressurspotensialet i nord, men også snakket om shipping, forteller Østhagen.

Høyre tar opp saken med regjeringen

Også på Stortinget har man lagt merke til Tyrkias interesse for Svalbard. Ingjerd Schou sitter i forsvars- og utenrikskomiteen for Høyre, og har bedt utenriksministeren redegjøre for den tyrkiske interessen.

– Tyrkia har en rekke uoverensstemmelser med Egypt, Hellas og Kypros når det gjelder grenser. Landet har et spesielt syn på hva øyer er. Dersom en stor aktør som Tyrkia involverer seg i våre nærområder, må vi vite hva vi har i vente. Ikke for å sette en stopper, men for å ivareta norske interesser, sier Schou.

Hun viser samtidig til at krigen i Ukraina skaper spenning, også i nord. Både Finland og Sverige har søkt om medlemskap i NATO, men fortsatt har ikke Tyrkia sagt ja til søknadene.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de ikke ønsker å kommentere den tyrkiske interessen før Stortinget har fått svar i saken.

Omtales som ny «silkevei».

Det er ikke første gang at Tyrkia viser arktiske ambisjoner, ikke minst innen forskning.

Landet har gjennom flere år hatt et eget program for polarforskning, og fjor etablerte Tyrkia en midlertidig forskningsstasjon i Antarktis. Senest i sommer gjennomførte Tyrkia et større klimatokt i Polhavet.

Lederen for ekspedisjonen møtte nylig i den tyrkiske utenrikskomiteen.

Da beskrev professor Burcu Özsoy Arktis som den nye «silkeveien», og viste til at mindre is vil føre til økt kommersiell aktivitet i området.

Ifølge Özsoy vil ratifisering av Svalbardtraktaten være spesielt viktig for tyrkisk polarforskning.

Samtidig slo hun fast at en tredel at en tredel av verdens olje- og gassreserver befinner seg i Arktis.

– Gir ikke tilgang på olje og gass

Ifølge Andreas Østhagen er det ikke kontroversielt i seg selv at Tyrkia vil undertegne Svalbardtraktaten.

Det som eventuelt kan skape bekymring er hvis Tyrkia ikke helt har forstått hva Svalbardtraktaten innebærer, sier forskeren. Han viser til uttalelser i tyrkiske medier om at Svalbardtraktaten vil gi landet tilgang på ressurser.

– Svalbardtraktaten gir ikke tilgang på de ressursene jeg tror Tyrkia er interessert i, nemlig gass, olje og fisk. Så lenge Tyrkia forstår hva dette innebærer, så vil ikke dette bli et problem, sier Østhagen.

NRK har ikke fått svar fra tyrkiske myndigheter i sakens anledning.