Russland anklager Norge for økt militær tilstedeværelse på Svalbard

Dette melder det russiske utenriksdepartementet på sine nettsider.

Russland har særlig blitt oppmerksom på det de mener er norsk militær opprustning på Svalbard etter at Sjøforsvarets fregatt «Thor Heyerdahl» seilet inn til Longyearbyen havn 21. september.

– Som tidligere presenteres besøket av dette største krigsskipet i den norske flåten som en «demonstrasjon av suverenitet» for Norge over øygruppen, sier talsperson Maria Zakharova i pressemeldingen.

Russland kan heller ikke unngå å «registrere aktiveringen av den norske kystvakten», som er en del av det norske sjøforsvaret, i Svalbard-området, skriver departementet videre. Inkludert i farvannet rundt den russiske landsbyen Barentsburg 30. september.

Russland reagerer på at de ikke har blitt varslet om aktiviteten utenfor gruvebyen.

– Uten noen beskjed om datoen og formålet med anløpet, fortsatte kystvaktens båt til Barentsburg-farvannet, noe som ikke samsvarer med tidligere års praksis, da russisk side ble informert om slike besøk på forhånd, sier Zakharova.

– Åpenbart under en parole om å «vise flagget», satser Norge på å sikre Svalbard innenfor sin militære sfære. I den forbindelse vil vi nok en gang minne Norge om prinsippene og målene i Paris-traktaten av 1920, som slår fast at enhver bruk av øygruppen skal være fredelig.

– Ikke i strid med traktaten

– Dette er egentlig en gjenganger fra russisk side, sier Stian Bones, professor i historie ved UiT.

Han har blant annet forsket på den kalde krigen. Bones viser til at Russland har svart med lignende anklagelser når Forsvaret har vært på øya tidligere, og når Norge har hatt besøk av for eksempel NATO-allierte.

– Det er ingenting i Svalbardtraktaten som hindrer Norge fra å ha militær tilstedeværelse, sier han.

Traktaten sier imidlertid at dette ikke skal utnyttes i krigsøyemed, og at det ikke skal lages baser på Svalbard, forklarer Bones.

Han tror det er lite sannsynlig at anklagen er et signal på at Russland vil agere.

– Et slikt signal fra russisk side handler om å oppnå andre ting enn det rent militære.

– De ønsker nok å gi beskjed til Norge om at Russland har et øye på ting som skjer i Svalbardområdet, og i Nordområdene generelt, og at de er på vakt, sier Bones.

UD svarer

Lørdag svarer Utenriksdepartementet på anklagene fra Russland.

– Svalbard er norsk og for Norge er det selvsagt viktig at Forsvaret er kjent med forholdene på og rundt Svalbard. Kystvakten opererer regelmessig rundt Svalbard og legger til kai ved behov, skriver departementet til NRK.

De sier det heller ikke er noe uvanlig ved anløpet til fartøyer som «Thor Heyerdahl».

– Det har over mange år og på årlig basis vært etablert praksis at en norsk fregatt også anløper Svalbard. Norge fører konsistent og forutsigbar politikk i samsvar med Svalbardtraktaten. Synspunktene som tas opp fra russisk side er godt kjent for norske myndigheter.

Uenigheter om traktaten

Russland har flere ganger kritisert norsk politikk, og hevdet at russiske selskaper og interesser blir diskriminert på Svalbard.

I forbindelse med at det i 2020 var 100 år siden Svalbardtraktaten ble inngått, innkalte Russland Norge på teppet. De mente da at Norge begrenset russisk aktivitet på Svalbard.

Norge avviste da at det foregikk brudd på traktaten. Og mente russiske myndigheter må akseptere at det er norske myndigheter som fastsetter regelverket.

Både justisministeren, forsvarsministeren og utenriksministeren er spurt om en kommentar til de ferske anklagene fra Russland. De har foreløpig ikke svart.

Justisminister Emilie Enger-Mehl sa følgende til NRK om Russland-grensen i helgen:

– Det er viktig for regjeringen at vi har god kontroll på grensen mot Russland. Vi er nå det eneste landet i Schengen som har åpen grense mot Russland. Derfor er det ekstra viktig for oss å være sikker på at vi har sikkerhet på grensestasjonen og områdene rundt.

Russland vil ha konsultasjoner om Svalbard

Russland ber om konsultasjoner med Norge om det landet ser på som begrensninger av russisk aktivitet på Svalbard.

Mehl fortalte da hun besøkte Storskog grensestasjon at vi nå er inne i en urolig og uoversiktlig tid.

– Vi har sett veldig urovekkende hendelser den siste den siste uka, først en villet handling mot gassrørledningen i Østersjøen, og senest på fredag fikk vi høre at Russland annekterer fire nye områder i Ukraina og vi må være forberedt på at ting kan endre seg raskt.

Etter det som er en mulig sabotasje av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, har sikkerhetsnivået blitt hevet.