Den lille bygda vil ha flyktninger: Trekker hus fra Airbnb og tilbyr jobb

Veien snirkler seg over fjell og langs fjorder.

Noen steder er det så smalt at man må kjøre til side for møtende trafikk.

Tunnelene er enda smalere.

Men så, etter en drøy time på senjaveiene, runder du en knapp sving.

Der, ved fjorden, omringet av høye fjell, ligger Fjordgård.

Det gamle fiskeværet har under 200 innbyggere.

Men med skole, barnehage, døgnåpen butikk, tatoveringsstudio, reiseliv, kafé og pub og alpinbakke er det et levende lokalsamfunn.

De skulle likevel gjerne hatt flere innbyggere, og nå åpner de både husrom og hjerterom for flyktninger.

– Det vil bety veldig mye for både skolen og for bygda generelt. Vi trenger det jo for å kunne overleve, sier Therese Enoksen.

Hun jobber på bygdas eneste dagligvarebutikk. Den brukes ikke bare av lokalbefolkninga, men også av de mange tusen turistene som besøker Fjordgård i løpet av året.

Om sommeren kan det være så mange som tusen turister på besøk – hver dag. Også vinterturismen begynner å ta seg opp.

Fjellene Segla og Hesten er populære og meget instagramvennlige turmål.

Men selv om turismen er viktig for bygdas overlevelse, er det største ønsket å få flere fastboende til Senjas ytterside.

– Vi skal ha bolyst og ønsker at folk vil være her, sier Enoksen.

• Visste du at folketallet øker i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark? Flyktninger og gratis barnehager snur trenden.

Hør radisaken om initiativet til Fjordgård:

Tar boliger av Airbnb-markedet

Fjordgård ligger i storkommunen Senja, og kommunesenteret Finnsnes ligger en drøy times kjøretur fra bygda.

Kommunestyret har vedtatt å bosette 175 flyktninger i 2024.

Fram til nå har de fleste flyktningene i kommunen blitt bosatt i sentrumsområdene på Finnsnes og Silsand. Men der er boligmarkedet pressa.

I forkant av kommunestyremøtet sendte Fjordgård grendeutvalg et brev til kommunen med ønske om å bosette flyktninger også hos dem.

– Kapasiteten på plassene man har bosatt er ganske sprengt, både i forhold til husvære og andre fasiliteter. Vi tenker at det er en del av samfunnsansvaret å melde inn at vi ønsker dem hjertelig velkommen hit, sier Aleksander Uteng.

Han er medlem i grendeutvalget, og også lokalpolitiker i Senja kommune.

Bygda har mobilisert seg og er klare til å ta imot flyktninger når som helst. Allerede er fem boliger frigjort og innflyttingsklare i løpet av året.

Flere boliger leies ut på Airbnb, men nå er rundt ti tatt av markedet. Det til tross for at det er gode penger å tjene på turistene.

– Men det hjelper ikke om bygda bare skal bestå av Airbnb-hus. Til syvende og sist må vi være et levende samfunn der folk bor fast. Og nå kan vi hjelpe folk i en vanskelig situasjon som trenger et trygt sted å bo, sier Uteng.

Han er blant dem som kan tilby leilighet til en liten familie.

Det gjør også Camilla Hovelsen. Hun er eier av Segla Grill og Pub. Hun er selv tilflytter, og tror flyktninger vil være viktig for å holde liv i bygdene i framtida.

– Vi trenger mennesker, og det er bare spennende med folk fra andre land, sier hun.

Tilbyr jobb og skyss

Lenge har hun prøvd å få stabil arbeidskraft til bedriften sin. Behovet er stort. I februar har salget av måltider økt med 75 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Nå har hun tre ledige stillinger som hun vil tilby tilflyttende flyktninger.

– Over mange år har vi sett behovet for å utvikle bedriften, og vi trenger flere ressurser for å drifte og ikke minst utvide åpningstidene.

Hovelsen har erfaring med å lære opp utenlandske ansatte. Med post it-lapper, oversetting på telefon og rolig tale har ansatte lært seg språket på kort tid.

– Med god omsorg og god tålmodighet så klarer du det meste, sier hun.

Hun er ikke den eneste som kan tilby jobb til flyktninger.

Butikkmedarbeidere, snekkere, kontorassistenter og renholdere er det også behov for i bygda. Og i de nærliggende bygdene kan det åpne seg jobbmuligheter i fiskeribransjen.

Flere i bygda jobber i industrien, og har sagt at nye tilflyttere kan få sitte på med dem til jobb.

– Jeg syns det er et fantastisk flott og spenstig initiativ. Og som jeg kjenner Fjordgård-samfunnet, så er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at de får det til, sier kommunedirektør i Senja kommune, Hogne Eidissen.

– Gledelig at bygdene vil hjelpe

I samfunnsplanen står det at man skal bosette folk i hele kommunen. Allerede har noen bygder fått flyktninger, men Eidissen håper Fjordgårds initiativ vil inspirere enda flere utkantbygder til å ta imot nye landsborgere.

Den største utfordringa med å bosette i utkantene, er at flyktningene skal ha norskopplæring.

På Senja er det skolested på Senjahopen, som bare er to mil unna Fjordgård. Eidissen tror det i framtida blir enda lettere å bosette i utkantene.

– Det brukes mer og mer digitale verktøy i undervisninga.

Snart skal kommunen ha møte med flere grendeutvalg for å se om flere kan ta imot flyktninger i årene framover.

– Det er gledelig at bygdene vil hjelpe til, sier Eidissen.

I 2024 er kommuner over hele landet anmodet om å bosette til sammen 37.000 flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) skriver i en e-post til NRK at det kun er én kommune som ikke har fått forespørsel om bosetting i år.

De syns alle kommuner gjør en god jobb i bosettinga.

– Det er ikke størrelsen som er avgjørende. Både små og store kommuner gjør en god jobb, skriver de.

• Til tross for dette, er det 8000 flyktninger som risikerer å ikke bli bosatt i år.

Integrere med dugnad

I Fjordgård er de ikke i tvil om at de skal gjøre det de kan for at flyktninger skal føle seg som en del av samfunnet, og ønske å fortsette å bo der.

– Vi har hatt bosetting fra andre land tidligere, og det vi har lyktes med er å få dem med på sosiale aktiviteter, dugnader og inn i næringslivet. Ta dem inn og behandle dem som en av oss, det er det som er nøkkelen, sier Aleksander Uteng.

Men hvordan vil det være for en flyktning å skulle bo i et gammelt fiskevær på nordsida av Norges nest største øy?

– Jeg tror dem vil få litt sjokk til å begynne med. De som kommer fra krig og elendighet kan ha traumer hvor høye lyder kan gi reaksjoner. Her er det veldig stille og naturen er veldig fin. Hvis jeg var i en sånn situasjon, ville jeg heller kommet til en sånn plass enn til en stor by, sier Camilla Hovelsen.

Uteng håper de som flytter til bygda vil klare å finne roen og føle seg som del av et fellesskap.

– Hjerterommet har vi alltid hatt åpent, sier han.