8000 flyktninger risikerer ikke å bli bosatt i år

Foreløpige tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at kommunene ikke klarer å bosette 37.000 flyktninger i år, som direktoratet har bedt om.

De fleste er ventet fra Ukraina.

– Tilbakemeldingene så langt tyder på det. Vi har fått svar fra 137 kommuner til nå, og foreløpig ser det ut til de klarer å bosette 79 prosent av de flyktningene vi har bedt dem om.

Det sier direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Kommunene har frist til 25. februar med å melde inn hvor mange flyktninger de vil bosette i 2024.

I går ble det klart at politikere i Drammen kun vil ta imot ukrainske flyktninger.

29.000 flyktninger

– Foreløpig ser det ut til at vi klarer å bosette rundt 29.000 av de 37.000 vi har bedt om, sier Rieber-Mohn til NRK.

Det betyr at rundt 8000 av de ventede flyktningene kan bli sittende lenger i asylmottak før de får startet sitt nye liv i Norge.

– Det ønsker vi ikke. Det beste for den enkelte flyktning er å komme i gang med livet sitt raskest mulig, og få stabile rammer rundt seg.

– Men vi skjønner jo at mange kommuner sliter. Siden krigen i Ukraina startet for to år siden, har vi bosatt nesten 70.000 personer i Norge, sier Rieber-Mohn.

Mange kommuner skylder på høyt press på de kommunale tjenestene når de sier nei til flyktningene. Det er press på legetjenester, skoler og barnehager. I tillegg er det vanskelig å finne egna boliger til flyktningene mange steder.

Vanskeligere å bosette

– Så langt i år er 2000 flyktninger bosatt, og vi har skrevet avtaler på ytterligere 5000 personer, sier Libe Rieber-Mohn.

Regjeringen har varslet innstramminger i asylpolitikken, og det kan påvirke flyktningstrømmen utover året.

Nærøysund kommune i Trøndelag, er en av mange kommuner som ikke klarer å ta imot så mange som innvandringsmyndighetene ber om. Kommunedirektøren innstilte på at kommunen ikke skulle ta imot en eneste flyktning i år.

– Men politikerne har foreløpig åpnet for å ta imot 50, så får vi se til sommeren, sier Nærøysund-ordfører Amund Hellesø (Ap) til NRK.

Stort press i kommunene

I Nærøysund er det stort press på skoler og barnehager, men også vanskelig å finne arbeid og boliger. Kommunen tok imot over 100 flyktninger i 2023.

– Skal vi lykkes med integreringen av flyktningene, må de ut i arbeid. Hos oss er ikke det så enkelt. Derfor er det vanskelig å si ja til 107 flyktninger som vi er bedt om å ta mot i år, sier Hellesø.

Denne uka har landets ordførere møttes, og mye av oppmerksomheten er rettet mot nettopp flyktningspørsmålet.

– Jeg tror sentrale myndigheter må støtte kommunene økonomisk. Det må på plass gode finansieringsordninger for å få bygd flere boliger, og det er et signal vi har gitt for lenge siden. Det er krevende både i forhold til opplæring, helse, og å få de ut i arbeid. Så den belastningen kommunene får, må kompenseres bedre, mener Nærøysund-ordfører Amund Hellesø.

Har gjort innstramminger

Arbeids- og inkluderingsdepartementet innrømmer at mange kommuner nå sliter med press på velferdstjenester og mangel på boliger.

– Regjeringen er opptatt av å ha kontroll på innvandringen og integreringen. Vi skal fortsatt stille opp for Ukraina, men antallet som kommer hit må være bærekraftig og håndterbart over tid. Derfor har vi i flere runder gjort innstramminger. Målet er å få ankomstene nærmere nivået i de øvrige nordiske landene, sier statssekretær Kjetil Vevle til NRK.

Vevle sier regjeringen vil gjøre det enklere for kommunene å komme i gang med bygging av boliger til flyktningene.

– Vi har derfor lempet på krav til kommunene for at de raskt kan ta i bruk ledige tomter, næringseiendom og fritidsboliger til å bosette flyktninger. Noen kommuner tar for eksempel i bruk tidligere sykehjem for å lette bosettingen.

– Vi har også skjerpet kravet til arbeidsretting av ukrainernes introduksjonsprogram. Slik at de blir bedre forberedt på arbeidslivet. Dette må i større grad skje gjennom samarbeid med næringslivet. Dermed forventer vi at flere ukrainere kommer seg raskere i jobb, sier Kjetil Vevle.