Nå har det snudd: Barnefamilier fristes nordover

Snøen laver ned over Gamnes. Ei lita bygd under én times kjøring fra Tromsø i Karlsøy kommune i Nord-Troms.

Snøen fyller lekestativene og gjemmer sporene rundt dem, fra små føtter som hele morgenen har labbet rundt i den lille inngjerda lekeplassen utenfor barnehagen.

Nå er det spisestund.

Stadig flere nye barn fyller opp klesknaggene og tar plasser rundt spisebordene i den lille barnehagen.

For første gang på mange år opplever Karlsøy kommune en økning i folketallet.

– Det er stort at stadig flere unge familier kommer hit, etablerer seg og kjøper hus. Etter hvert kommer det barn, og det setter vi stor pris på, forteller bestyrer i Gamnes barnehage, Tove Eliassen.

• I august i fjor innførte regjeringen gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

For første gang på seks år øker folketallet i tiltakssonen.

Pendler til byen

Tove Eliassen har ansvaret for å drive den minste av to barnehager på Ringvassøya i Karlsøy.

I barnehagen i kommunesenteret på Hansnes, 20 minutters kjøring nordover, er det helt smekkfullt.

Det siste året har hun merket en klar økning i nye barn som søkes til barnehagen hennes også.

– Vi får stadig flere som søker barna sine hit. Utviklingen går rett vei, sier Eliassen.

Selv mener hun det er for tidlig å si om tiltaket med gratis barnehageplasser alene har gitt effekt.

– Jeg tror, når dette blir mer viden kjent, så kan det få stor effekt, sier hun.

Bygda ligger nært Tromsø, men tomter og hus er billigere enn i byen. Eliassen tror nærheten til den største byen i Nord-Norge gjør bygda attraktiv.

– Det er bare 45 minutter i bil herfra til Tromsø. Det gjør det i seg selv attraktivt.

Bosetter ukrainske flyktninger

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte folketallet i Karlsøy med 66 personer. Av dem bosatte også kommunen 30 flyktninger, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

De aller fleste flyktningene som bosettes i Troms og Finnmark er ukrainske kvinner og barn.

• Blant dem kom Anastasiia Kobyliatska (21) fra Øst-Ukraina til Hammerfest og fikk jobb som kokk på et hotellkjøkken: – Hammerfest er som en liten landsby med små gater.

I hele tiltakssonen økte folketallet med 1064 personer. I samme periode bosatte kommunene i Nord-Troms og Finnmark 1017 flyktninger.

Dermed økte folketallet i tiltakssonen også uavhengig av flyktninger, i motsetning til Troms og Nordland.

I tillegg til Karlsøy og Kvænangen i Nord-Troms, økte folketallet i bykommunene Alta, Vadsø og Sør-Varanger i Finnmark, også når man ikke tar med bosettingstallene.

– En god del av ukrainerne vil flytte hjem

Professor i samfunnsplanlegging ved UiT – Norges arktiske universitet, Nils Aarsæther, mener det likevel er for tidlig å glede seg:

– Det har vært stor utflytting fra Nord-Troms og Finnmark de siste årene. Særlig av ungdom som søker til byene for å ta utdanning, sier han.

Det russiske angrepet på Ukraina i 2022, og den påfølgende flyktningstrømmen, har nå fått stor effekt i Nord-Troms og Finnmark.

– Flyktningene som blir fordelt rundt i landet av staten, gir er et veldig viktig bidrag i å stabilisere folketallet akkurat nå, bekrefter Aarsæther.

Han mener samtidig at man må være forsiktig med å tro at ukrainske flyktninger alene skal redde Bygde-Norge fra eldrebølgen som har slått inn, spesielt i nordnorske lokalsamfunn.

– Vi har hatt tidligere eksempler med store grupper flyktninger fra utviklingsland som kom til Finnmark, og som plutselig har blitt borte over natta, sier Aarsæther.

Han mener at å satse alt på flyktninger derfor kan være et tveegget sverd:

– Hvis krigen i Ukraina slutter, vil en god del av ukrainerne flyttet tilbake igjen, mener han.

– Alle er liker viktig for oss

Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap), mener en økning i folketallet i tiltakssonen uansett er velkommen.

Om den kommer naturlig, eller som et resultat av økning i ukrainske flyktninger.

– Alle er likeverdige innbyggere hos oss i nord. Nå sørger ukrainske flyktningbarn for at å fylle barnehagene og skolene i Troms og Finnmark.

– Vi er jo glad for alle innbyggerne som kommer, og alle er liker viktig for oss, understreker fylkesordføreren.

Samtidig mener hun økning i befolkningsveksten i Karlsøy i større grad henger sammen med gratis barnehageplasser og nærhet til Tromsø:

– I Karlsøy har de vært flinke til å fremsnakke gratis barnehager, kort avstand til arbeidsmarkedet i Tromsø, nedskriving av studielån og andre muligheter tiltakssonen gir, mener Torbergsen.

Samtidig mener hun at det trengs flere tiltak for å sikre økt folketall i Nord-Troms og Finnmark på sikt.

Kristina Torbergsen mener staten og kommunene må finne flere tiltak som kan sørge for at folk blir igjen i lokalsamfunnene.

– Vi se at utflyttingen er stor, sammenlignet med hvor mange som flytter til regionen. Så det er viktig at de som allerede er her får gode grunner til å bli, avslutter hun.

• Denne uken tok Parahini (19) et oppgjør med rasismen mot sin far, som er varaordfører i Karlsøy kommune: – Parahini er rå i kjeften. Hun er en skikkelig karlsøyværing, sier Parabaran Rajalingam.

– Folk kommer tilbake

I Gamnes barnehage er lunsjtida over. Noen timer til, så dukker mødre og fedre opp ved porten etter endt arbeidsdag for å hente sine små.

Det kan fort bli enda mer folksomt under avlevering og henting av barnehagebarn i årene som kommer.

Kommunen trenger stadig flere folk til å fylle ledige stillinger.

Over hele kommunen står 12 ledige lærerstillinger, både faste og vikariater, ved skoler, oppvekstsentre og voksenopplæringen i kommunen.

I tillegg mangler de også barne- og ungdomsarbeidere i barnehager i kommunen.

Tove Eliassen opplever at stadig flere gamle sambygdinger vender tilbake til kommunen for å stifte familier.

– Vi ser jo også at folk som er flyttet fra kommunen kommer tilbake med familiene sine, sier hun, og legger til at hun håper det bli mange flere.

– Måtte enda flere familier finne veien hit til Karlsøy. De er alle velkommen, avslutter Tove Eliassen.