Hopp til innhold

Nå har det snudd: Barnefamilier fristes nordover

Folketallet øker i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Flyktninger og gratis barnehager snur trenden.

Snøen laver ned over Gamnes. Ei lita bygd under én times kjøring fra Tromsø i Karlsøy kommune i Nord-Troms.

Snøen fyller lekestativene og gjemmer sporene rundt dem, fra små føtter som hele morgenen har labbet rundt i den lille inngjerda lekeplassen utenfor barnehagen.

Nå er det spisestund.

Stadig flere nye barn fyller opp klesknaggene og tar plasser rundt spisebordene i den lille barnehagen.

For første gang på mange år opplever Karlsøy kommune en økning i folketallet.

Det er stort at stadig flere unge familier kommer hit, etablerer seg og kjøper hus. Etter hvert kommer det barn, og det setter vi stor pris på, forteller bestyrer i Gamnes barnehage, Tove Eliassen.

For første gang på seks år øker folketallet i tiltakssonen.

Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms.

For første gang, siden 2018, øker folketallet totalt i hele området. I 2023 økte folketallet i 18 av 25 kommuner. Også utenom bosatte flyktninger økte folketallet i 11 av 25 kommuner.

I Gamnes barnehage i Karlsøy kommune, én times kjøring utenfor Tromsø, er barnehagen i ferd med å fylles opp.

Pendler til byen

Tove Eliassen har ansvaret for å drive den minste av to barnehager på Ringvassøya i Karlsøy.

I barnehagen i kommunesenteret på Hansnes, 20 minutters kjøring nordover, er det helt smekkfullt.

Det siste året har hun merket en klar økning i nye barn som søkes til barnehagen hennes også.

Vi får stadig flere som søker barna sine hit. Utviklingen går rett vei, sier Eliassen.

Gamnes barnehage i Karlsøy : bestyrer Tove Eliassen

Tove Eliassen er bestyrer i Gamnes barnehage i Karlsøy kommune.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Selv mener hun det er for tidlig å si om tiltaket med gratis barnehageplasser alene har gitt effekt.

Jeg tror, når dette blir mer viden kjent, så kan det få stor effekt, sier hun.

Bygda ligger nært Tromsø, men tomter og hus er billigere enn i byen. Eliassen tror nærheten til den største byen i Nord-Norge gjør bygda attraktiv.

Det er bare 45 minutter i bil herfra til Tromsø. Det gjør det i seg selv attraktivt.

Les også Vil redde innbyggertallene i Finnmark med å ta inn flere flyktninger

Honningsvåg, oktober 2020.

Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark
Grafikk: NRK

Dette er tiltakssonen

  • Målet med tiltakssonen er å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.
  • For å få tilgang på tiltakene må du bo OG jobbe i en kommune i Finnmark og eller i en kommunene i Nord-Troms.
Fiskebruk Sørvær
Allan Klo / NRK

Bedriftene betaler ingen arbeidsgiveravgift

  • I Norge betaler alle bedrifter 14,1 prosent arbeidsgiveravgift.
  • For 2023 gjelder fritaket for lønnskostnader inntil 750 000.

Besparelse per helårig arbeidsplass: 75 000 kroner.

Thea Solem, student ved UiT avdeling Alta.
Simen Meistad Hermansen

Du får nedskrevet studielånet

  • Nedskriving av studielån med inntil 20 prosent av opprinnelig lånegrunnlag, avgrenset oppad til 30 000 kroner per år.
  • Hvis du jobber som lærer i grunnskolen, kan du få slettet ytterligere 20 000 kroner i året.

Besparelse: 30- 50 000 kroner pr. år

Varmeovn
Stig Morten Waage

Du betaler ingen elavgift

  • I hele Nord-Norge er det fritak på merverdiavgift på strøm.
  • I tiltakssonen slipper man i tillegg elavgiften.

Besparelse: Mellom 9,51 og 15,44 øre pr. kWh estimert til 2000 kroner pr. år.

Penger
Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Du betaler mindre skatt

  • Skatten på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2024, i tiltakssonen er den 18,5 prosent.

Estimert besparelse for en snittlønn på 550 000 kroner: Mellom 15- 20 000 kroner pr år.

Gamnes barnehage Hansnes
Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Du betaler ikke for barnehageplass

  • Det ble innført gratis barnehage fra 1. august 2023

Estimert besparelse 33 000 kroner per barn i året.

Bosetter ukrainske flyktninger

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) økte folketallet i Karlsøy med 66 personer. Av dem bosatte også kommunen 30 flyktninger, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

De aller fleste flyktningene som bosettes i Troms og Finnmark er ukrainske kvinner og barn.

I hele tiltakssonen økte folketallet med 1064 personer. I samme periode bosatte kommunene i Nord-Troms og Finnmark 1017 flyktninger.

Dermed økte folketallet i tiltakssonen også uavhengig av flyktninger, i motsetning til Troms og Nordland.

I tillegg til Karlsøy og Kvænangen i Nord-Troms, økte folketallet i bykommunene Alta, Vadsø og Sør-Varanger i Finnmark, også når man ikke tar med bosettingstallene.

Les også Flyktet fra Ukraina: – Drømmen holder meg oppe

Anastasiia Kobyliatska holder et kakehus

Nils Aarsæther

Nils Aarsæther er ekspert på lokalsamfunnsutvikling og har jobbet med å utdanne samfunnsplanleggere i Nord-Norge i flere tiår.

Foto: Erik Waagbø / NRK

En god del av ukrainerne vil flytte hjem

Professor i samfunnsplanlegging ved UiT – Norges arktiske universitet, Nils Aarsæther, mener det likevel er for tidlig å glede seg:

Det har vært stor utflytting fra Nord-Troms og Finnmark de siste årene. Særlig av ungdom som søker til byene for å ta utdanning, sier han.

Det russiske angrepet på Ukraina i 2022, og den påfølgende flyktningstrømmen, har nå fått stor effekt i Nord-Troms og Finnmark.

Flyktningene som blir fordelt rundt i landet av staten, gir er et veldig viktig bidrag i å stabilisere folketallet akkurat nå, bekrefter Aarsæther.

Han mener samtidig at man må være forsiktig med å tro at ukrainske flyktninger alene skal redde Bygde-Norge fra eldrebølgen som har slått inn, spesielt i nordnorske lokalsamfunn.

Vi har hatt tidligere eksempler med store grupper flyktninger fra utviklingsland som kom til Finnmark, og som plutselig har blitt borte over natta, sier Aarsæther.

Han mener at å satse alt på flyktninger derfor kan være et tveegget sverd:

Hvis krigen i Ukraina slutter, vil en god del av ukrainerne flyttet tilbake igjen, mener han.

Les også Russisk språkhjelp gjør at ukrainske Yana er i jobb

Yana

Kristina Torbergsen

Kristina Torbergsen er tidligere fylkesrådsleder i Troms og Finnmark, og nå fylkesordfører i Troms. Hun kommer fra Skjervøy kommune i tiltakssonen.

Foto: Eskild Johansen / NRK

– Alle er liker viktig for oss

Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap), mener en økning i folketallet i tiltakssonen uansett er velkommen.

Om den kommer naturlig, eller som et resultat av økning i ukrainske flyktninger.

Alle er likeverdige innbyggere hos oss i nord. Nå sørger ukrainske flyktningbarn for at å fylle barnehagene og skolene i Troms og Finnmark.

Vi er jo glad for alle innbyggerne som kommer, og alle er liker viktig for oss, understreker fylkesordføreren.

 Tromsbygd i faresonen, 1970.

I 1970 var Karlsøya, i Karlsøy kommune, i sentrum av kampen mot avfolkingen av distriktene.

Samtidig mener hun økning i befolkningsveksten i Karlsøy i større grad henger sammen med gratis barnehageplasser og nærhet til Tromsø:

I Karlsøy har de vært flinke til å fremsnakke gratis barnehager, kort avstand til arbeidsmarkedet i Tromsø, nedskriving av studielån og andre muligheter tiltakssonen gir, mener Torbergsen.

parahini_parabaran_rasisme_AM-1661

Befolkningstallet i Karlsøy kommune økte fra 2171 innbyggere i 2023, til 2237 ved årsskiftet i 2024.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe

Samtidig mener hun at det trengs flere tiltak for å sikre økt folketall i Nord-Troms og Finnmark på sikt.

Kristina Torbergsen mener staten og kommunene må finne flere tiltak som kan sørge for at folk blir igjen i lokalsamfunnene.

Vi se at utflyttingen er stor, sammenlignet med hvor mange som flytter til regionen. Så det er viktig at de som allerede er her får gode grunner til å bli, avslutter hun.

Gambed barnehage Hansnes

Gamnes barnehage i Karlsøy kommune er godkjent for 30 plasser og har fortsett kapasitet til å ta imot flere barn.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

– Folk kommer tilbake

I Gamnes barnehage er lunsjtida over. Noen timer til, så dukker mødre og fedre opp ved porten etter endt arbeidsdag for å hente sine små.

Det kan fort bli enda mer folksomt under avlevering og henting av barnehagebarn i årene som kommer.

Kommunen trenger stadig flere folk til å fylle ledige stillinger.

Over hele kommunen står 12 ledige lærerstillinger, både faste og vikariater, ved skoler, oppvekstsentre og voksenopplæringen i kommunen.

I tillegg mangler de også barne- og ungdomsarbeidere i barnehager i kommunen.

Tove Eliassen opplever at stadig flere gamle sambygdinger vender tilbake til kommunen for å stifte familier.

– Vi ser jo også at folk som er flyttet fra kommunen kommer tilbake med familiene sine, sier hun, og legger til at hun håper det bli mange flere.

Måtte enda flere familier finne veien hit til Karlsøy. De er alle velkommen, avslutter Tove Eliassen.

Les også Tilbyr gratis utdanning for å møte utfordringane

Nytt buss-system

Flere nyheter fra Troms og Finnmark