Her er det bygget 600 hytter, men vanskelig å få lån for å bygge hus

Jørn Tore Fjellstad er fabrikksjef på Salmars lakseslakteri på Silsand på Senja. Han merker godt at folk sliter med å finne seg noe mer enn en midlertidig sofa.

– Akkurat nå ansetter vi fort og hardt. Vi løser det med at folk bor hjemme hos hverandre på sofaen eller hos venner eller bekjente.

Det siste året har 92 personer flyttet hit for å jobbe for lakseslakteriet. Salmar skal ansette ytterlige 40 personer ved smoltanlegget i Jøvika, sør på Senja.

Der består bygda av bare to-tre hus.

Å be om lån i banken for å bygge et selv, kan fort by på problemer.

Vanskelig å rekruttere folk

Salmar sine anlegg ligger på andre og mindre steder. De som ikke vil pendle, vil fort oppdage at det stort sett kun popper opp nye hytter.

– Det er familier som har vegret seg for å komme til området, for de kan ikke bo på sofaen til en venn med unger, sier Fjellstad.

Han sier de merker at boligmangelen kan gjøre det vanskelig å rekruttere folk.

– På mange av de litt mindre stedene bygges det ikke boliger fordi det ikke er mulig å få dem finansiert. Husene er verdt halvparten når de er ferdig bygget, og distriktene brukes til hytteområder.

Ordfører Tom Runde Eliseussen (Sp) sier det på Senja kan ses at det er forskjell på å be om lån til å bygge hytte og lån til bygge hus.

– Det er åpenbart en forskjell på å få finansiert en fritidsbolig og et hus. Her er det bygget over 600 hytter. Det er lett å få finansiert og lett å omsette dem. Men når det gjelder boliger, blir panteverdien lavere enn hva det koster å bygge det.

Stein Vidar Lofthus i Sparebanken Nord-Norge forklarer hvordan det kan bli slik.

Bankene kan etter boliglånsforskriften gi folk lån som tilsvarer 85 prosent av det boligen er verdt. De gjør også en forsiktig markedsvurdering der de ser på hva boligen vil være verdt dersom den skal selges på nytt.

Slik kan et hus som koster 6 millioner å bygge, i realiteten være verdt 3 millioner når det står ferdig.

– Hvis du klarer å betale lånet og skal bo der til evig tid, så er ikke det et problem. Men skulle du få lyst til å selge, vil du sitte igjen med 3 millioner i usikret gjeld, forklarer Lofthus i Sparebanken.

Må flytte sentralt

Lofthus peker på at materialene koster det samme. Huset på landet er bare verdt mye mindre når det er ferdig. I hyttemarkedet er det litt annerledes.

– De som bygger hytter, har ofte en bolig fra før. De har ofte sikkerhet i et hus i byen, og er derfor i en annen økonomisk situasjon.

Han peker på at det er politikerne som har laget boliglånsforskriften som bankene må forholde seg til.

Senterpartiordføreren på Senja forteller at eldre boliger på Senja ofte holdes i familiær eie. Når de eldre har forlatt den, overtar familie det oftest som feriehus. Derfor kommer de sjelden ut for salg.

Kommunen har også gjort en analyse som sier at det skal komme mange nye arbeidsplasser i regionen fremover. Å bygge hus selv kan derfor være eneste alternativ. Rundt kommunesenteret Finnsnes bygges det, men ikke fort nok.

– Det betyr at vi må få opp boliger på hele Senja. Det haster med å få bygget. For å kunne tiltrekke oss folk trenger vi å kunne tilby dem et godt botilbud. Vi har tilfeller der unge familier som ønsker å etablere seg og har fått jobb, likevel må flytte til sentrale strøk fordi det ikke er bolig å få.