Spionsiktet gjesteforsker ved UiT del av fangeutveksling

Hopp til et avsnitt:

• Stor byttehandel mellom Russland og Vesten
• Eide: – Svært viktig at dette skjedde i hemmelighet
• Frode Berg: – Har ventet på dette
• Ola Kaldager: – Et nullsum-spill
• Rettsprofessor: – En veldig spesiell sak
• Fredsforsker: – Bekrefter hvor viktig Nord-Norge er

– Det er i praksis det nærmeste man kommer en offisiell bekreftelse på at han er en russisk etterretningsoffiser og ikke en brasiliansk forsker, slik han har påstått, sier utenriksminister Espen Barth Eide under en pressebrief om fangeutvekslingen torsdag kveld.

José Assis Giammaria fra Brasil jobbet som gjesteforsker ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø da han ble pågrepet av PST i oktober 2022.

PST har avdekket at mannen hadde falsk identitet, og at han er en såkalt illegalist fra Russland. Navnet hans er egentlig Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (45).

Nå pågår det en historisk byttehandel av 26 fanger mellom Russland og Vesten, koordinert av den tyrkiske sikkerhetstjenesten (MIT).

Mikusjin er en del av denne planen, bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre.

– Norge har bidratt til at et betydelig antall russiske og utenlandske menneskerettighetsaktivister og journalister, som har sittet fengslet i Russland i lengre tid, nå får reise ut og i frihet, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Utvekslingen er kommet i stand gjennom et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Byttes mot journalister og soldat

I bytte mot journalister, menneskerettighetsaktivister og en tidligere amerikansk marinesoldat, har vestlige land blitt enige om å overlevere Mikhail Mikusjin – og syv andre russiske fanger i vesten.

USAs president Joe Biden talte torsdag kveld om fangeutvekslingen. Han takker Norge og andre land:

Menneskerettighetsforkjemper og Putin-kritiker Oleg Orlov, som fikk Nobels fredspris mens han satt i russisk fengsel, er en av dem som nå er løslatt fra russisk fengsel.

Russland løslater også Wall Street Journal-journalisten Evan Gershkovich og den tidligere amerikanske marinesoldaten Paul Whelan, ifølge avisen Bloomberg.

Mennene, som har vært fengslet i Russland på grunn av spionasjeanklager de og USA nekter for, er på vei ut av landet.

Julija Navalnaja, som var konen til den nå avdøde russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, er glad for at flere russiske politiske fanger nå er sluppet fri.

– Enhver politisk fange som settes fri er en stor seier og en grunn for å feire, skriver hun på X.

– Ingen burde bli holdt som gissel av Putin, utsatt for tortur eller overlatt til å dø i hans fengsel.

PST tilfreds

PST-sjefen Beate Gangås sier til NTB at fangeutvekslingssaken viser at russiske etterretningstjenester er aktive i Norge, og at Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet.

Hun sier videre at PST som sikkerhetstjeneste er tilfreds med denne løsningen, som er et resultat av det nære og gode internasjonale sikkerhets- og etterretningssamarbeidet.

– Dette samarbeidet er avgjørende for at vi får tilgang til informasjon om trusler mot Norge, slik at de kan avverges. Saken viser også viktigheten og verdien av PSTs arbeid med å forebygge, motvirke og etterforske russisk etterretning i Norge. Det er viktig for vår nasjonale sikkerhet, sier Gangås.

26 fanger i syv ulike land

USA, Tyskland, Polen, Slovenia, Norge, Russland og Belarus er en del av denne utvekslingen.

Ti fanger, inkludert to mindreårige, skal ha blitt flyttet til Russland, 13 fanger til Tyskland og tre fanger til USA.

Sikkerhetskilder i Tyrkia sier overfor det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu at totalt sju fly har fraktet til sammen 26 personer til Ankara. To av disse flyene kommer fra USA, og et av disse fra Norge.

Statsminister Gahr Støre er glad for at Norge kunne bidra til fangeutvekslingen, og konstaterer viktigheten med å være gode allierte.

– Da den henvendelsen kom fra høyeste hold i USA så var det noe jeg var innstilt på at vi skulle bidra til. President Biden har vært engasjert personlig. Det har jeg også, sier han til NRK.

– Bør ikke Norge fortsette å etterforske han istedenfor å sende han ut på den måten?

– Skal vi få til løsninger som når et litt større mål, er det viktig at vi opptrer som gode allierte. Her har andre land hatt store behov og Norge har kunnet bidra. Det syns jeg er en fin ting i den tiden vi lever i nå, sier Støre.

– Det hører med til historien at slike fangeutvekslinger er et uttrykk på at diplomatiet har oppnådd noe, og det er ikke uviktig i den tiden vi lever i nå.

– En offisiell bekreftelse

Utvekslingen har kommet i stand gjennom tett internasjonalt samarbeid over lengre tid, forteller utenriksminister Espen Barth Eide.

– Slike komplekse fangeutvekslinger som involverer mange land skjer ganske sjelden. Vi må trolig tilbake til den kalde krigen for å finne noe som ligner på denne operasjonen.

Eide er glad for at Norge har kunnet bidra til at disse menneskerettighetsaktivister og journalistene, flere av dem politiske fanger, nå slipper videre soning i russiske fengsler.

Dette er uskyldige mennesker som i lengre tid har vært vilkårlig fengslet for å ha brukt sin ytringsfrihet, sier Eide.

– Det er jo kjent at soningsforholdene i russiske fengsler er svært dårlige. Til tider brutale med mangelfull helsebehandling og hvor bruk av vold er utbredt.

Arbeidet med å få denne avtalen på plass har pågått over tid, sier Eide.

– Det har vært svært viktig at dette skjedde i hemmelighet. Hvis dette skulle bli kjent underveis, ville det kunne undergrave hele prosessen. Vi er svært glade for at vi har klart å holde dette fortrolig inntil veldig nylig.

– Hva konkret får Norge igjen for dette?

– Vi viser oss som en god støttespiller av demokratisk innstilte russere. Vi hjelper russiske menneskerettsaktivister til frihet. Vi er en god alliert. Dette er jo nære land som vi har gjort dette sammen med. At vi bidrar til frihet for disse menneskene.

Til tross for at Russland og Vesten nå har blitt enig om utveksling av fanger, tror ikke Eide dette vil hjelpe på situasjonen i Ukraina.

– Vi må være helt ærlige på at forholdet til Russland er krevende og på et lavmål. Dette er egentlig mer å sammenligne med stemningen under den kalde krigen hvor det av og til var en faktisk gjensidig interesse om å få noen av sine ut fra den ene siden i bytte mot andre. Hva som skjer videre i Ukraina er en helt egen prosess, sier Eide.

– Gått og ventet på dette

Nordmannen Frode Berg, som ble pågrepet i Russland i 2017 og senere dømt for spionasje, satt nesten to år i russisk fengsel før han ble benådet.

Berg har fortalt at han var i Moskva på oppdrag for norsk etterretning.

Han beskriver det som en sterk og gledelig nyhet at det flere av de russiske fangene nå er på vei hjem.

– Jeg har gått og ventet lenge på dette, spesielt etter at rettssaken til Evan Gerskovic var ferdig, og han fikk sin dom. Og da øynet jeg håp om at både Haren og Paul Whelan skulle bli utvekslet nå snart. Det er to saker som jeg har vært fulgt ganske tett.

Berg vet hvilken imponerende bragd det er å få til dette puslespillet med overlevering av fanger.

– Det er flere departement som har vært involvert, og det skal også stemme med noen som skal andre veien. For mitt vedkommende så fikk jeg høre at det måtte være en som er dømt etter spionparagrafen. Så er det bare utveksling spion mot spion, sier Berg.

– Ikke overrasket

Tidligere etterretningsoffiser og sjef Ola Kaldager sier til NRK at han «overhodet» ikke er overrasket av at den spionsiktede russeren i Norge skal være en del av utvekslingen.

– Det er jo et slags nullsum-spill.

Kaldager forklarer han har ventet et stund på nettopp dette. Russland har nemlig flere landsmenn som er tatt for spionasje i andre land – og at de derfor trenger å fylle på med utvekslingsobjekter.

– Så enkelt er dette her, og så komplisert, egentlig.

– Hva har Norge å tjene på fangeutvekslingen?

– Dette er noe Nato samarbeider om. Sånn at i neste omgang så kan det være nordmann som blir tatt. Så dette er et samarbeid som fungerer ganske bra, sier Kaldager.

– En spesiell sak

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui, er klar på et dette er en veldig spesiell sak.

– Ofte leveres folk ut til andre land for at en der skal stilles til ansvar eller sone. Men i dette tilfellet blir han ikke satt under tiltale når han kommer hjem til Russland.

Rui kjenner ikke til at Norge tidligere har utlevert noen som er siktet for grov etterretningsvirksomhet, uten at personen har blitt stilt for retten i Norge eller skal bli det i landet personen sendes til.

Men samtidig poengterer han at myndighetene ikke har brutt norsk lov, fordi en utlevering som dette ikke er regulert i lovverket.

– Her har man egentlig gått på siden av lovverket. I en veldig spesiell situasjon sier man at vi velger å sende vedkommende hjem, i stedet for å realisere straffekravet. Det har man anledning til, men det er spesielt, sier Rui.

– Bekrefter hvor viktig Nord-Norge er

Til tross for at PST er kjent med at personell fra den russiske ambassaden har besøkt Mikusjin i fengselet to ganger, har ambassaden nektet for at de har gitt han konsulær bistand.

– Den konsulære avdelingen ved ambassaden har ingen opplysninger om at José Assis Giammaria tilhører det russiske statsborgerskapet, skrev den russiske ambassaden i en e-post til NRK i april.

Professor i sikkerhet og geopolitikk ved UiT Norges arktiske universitet, Gunhild Hoogensen Gjørv, mener denne fangeutvekslingen er en tydelig innrømmelse fra russiske myndigheter om at Mikusjin var en illegalist.

– Det har tatt årevis med trening og utdanning å bygge opp en falsk identitet. Han var en investering for Russland. Så sånn sett er det ikke så overraskende at de vil ha ham tilbake, sier hun.

Det var Hoogensen Gjørv Mikusjin kontaktet, før han kom til Tromsø og UiT. Hun mener man må ta lærdom av det som har skjedd.

– Det er ikke nødvendigvis han vi bør være opptatt av, men hvem han representerer – nemlig Russland. Vi må være opptatt av hvem de sender hit og hva de gjør for å samle inn informasjon om samfunnet vårt, sier hun.

– Dette bekrefter også hvor viktig Nord-Norge er i det store geopolitiske spillet. Det bør vi ta inn over oss, og vi må ta det litt mer på alvor enn vi har gjort før.