Bond. James Bond. Agent 007.
Kanskje en av de mest kjente spionene fra filmuniverset.
Men skal du lære om dagens spioner, bør du kanskje se serien om illegalistene i «The Americans», som bygger opp et dekke over år.
Du kan bli overrasket over hvor nært de kan komme. Og at det kan bli så skittent.
For det handler ofte om å lære seg mer om deg - og området du bor i.
Jeg har tenkt i ettertid, hva gjorde han der på kveldene? Hva var det han jobbet med?
En måned har gått siden nyheten slo ned. Finnes det en spion, i Tromsø?
Pågripelsen kom overraskende på kollegaene hans, de hadde ingen mistanker mot ham.
Er det slik at vi har folk rundt oss som lusker rundt med koffert, løsbart og kamera i knappehullet for å spionere?
Er ikke det litt… gammeldags?
Har du litt kunnskap, så finnes det jo enklere måter få tak i informasjon på.
Gjennom digital spionasje kan du hacke deg inn i systemer, datamaskiner og telefoner, og få tak i veldig mye.
De siste årene har det vært flere saker som har vist at mer tradisjonell spionasje ikke er noe som bare skjer i fiksjon eller hører til den kalde krigen.
Hva får de egentlig ut av å gå undercover?
Med skitne metoder kan man få taket på noen, og tvinge dem til å gi ut informasjon de ellers ikke ville gitt.
Narkotika, prostitusjon, utroskap. Hvis du har noe på noen, kan du bruke det til å legge press på dem senere.
Denne mannen vandret rundt på Universitetet i Tromsø, kokte kaffe og stekte vafler til møter. Han beskrives som blid og hyggelig.
Han snakket om hvor mye han elsker Nord-Norge og snø, og det er kanskje ikke så rart at det er eksotisk hvis man kommer fra Brasil.
Han var særlig interessert i Arktis og nordområdene, og hadde kommet for å lære.
Men så var det akkurat det da - PST tror ikke han snakker sant.
De mener han er en illegalist.
Han ble pågrepet på vei til jobb ved UiT Norges arktiske universitet 24. oktober, med en enveisbillett ut av Norge i hånden.
Selv nekter han straffskyld.
PST mener mannen egentlig er russisk. Ifølge gravenettverket Bellingcat er han en del av GRU, den militære etterretningstjenesten i Russland.
De er kjent for blant annet å skape spioner som kan operere som illegalister i andre land.
Det kom som lyn fra klar himmel for kollegaene hans - men nå har tankene begynt å svirre.
Han sto alltid i gangen og hilste hvis vi hadde noen på besøk, han observerte oss på en måte.
Flere kollegaer stusser:
Men hvem er egentlig denne mannen, som trolig startet det som kan ha vært en dekkoperasjon og planlegging allerede for 15 år siden?
Mannen PST mener de har pågrepet, Mikhail Mikusjin, ble født 19. august 1978 i Jekaterinburg i Russland.
I 2006 skal han ha blitt uteksaminert fra GRUs spionskole.
Samme år fikk dekknavnet hans, José Assis Giammaria, statsborgerskap i Brasil.
Og tre år etter det igjen begynner de første digitale sporene av Mikusjins nye liv som Giammaria.
Det er lettere å få et fiktivt dekke fra søramerikanske land. De er ikke en del av et sikkerhetssamarbeid, og de mangler register over innbyggerne sine.
Mikusjin reiste til Malaysia. Det er en destinasjon hemmelige tjenester i noen land sender sine agenter for å bygge en troverdig identitet.
Det som skal ha vært hans brasilianske dekke studerte her for å komme inn på et internasjonalt toppuniversitet i Canada.
Og det gjorde han. Giammara tok en bachelorgrad i statsvitenskap med fokus på internasjonale relasjoner. Og så, en master.
Men hans russiske navn legger igjen noen spor som kan ha avslørt han.
For innimellom studiene var Mikusjin flere ganger i Russland. Det viser digitale spor gravenettverket Bellingcat har funnet.
Blant annet har han kjøpt seg en elektrisk sparkesykkel, og lagt igjen en anmeldelse av den på internett.
Hvis du først er en spion, så er kanskje ikke det det lureste?
Han skal også være registrert i et boligkompleks for offiserer ved den russiske militære etterretningen.
Han la igjen mange digitale spor på fritiden. Det er en høyrisikohandling som er litt overraskende.
Etter noen år startet veien nordover. Giammaria søkte og fikk plass som praktikant ved fredssenteret, med gode referanser fra Canada.
I fjor høst landet han i Norge og Tromsø.
Han fikk innpass i «The Grey Zone», som blant annet forsker på hybride trusler.
Slike som ham selv, om PST har rett.
Dette er ifølge siktelsen en proff spion. Jeg er ikke trent opp til å lete etter mulige spioner.
De har ikke gradert informasjon på universitetet, så jeg tror målet var nettverksbygging. Kanskje en medstudent senere blir departementsråd, eller får en stilling i Forsvaret som han kan utnytte.
Han kan også ha fått informasjon om Forsvaret, om hvordan Norge vil svare på hybride trusler, eller annen informasjon som styrker Russlands posisjon overfor Norge.
For det er mye informasjon du kan få tak i som ikke står på papir. Opplysninger du i verste fall kan bruke til å få tak i annen gradert informasjon.
Du kan også skaffe deg venner, gi gaver, få folk til å føle at de skylder deg noe. Som pisk eller gulrot du kan bruke ved behov.
Det er goder de digitale spionene går glipp av.
Men de slipper kanskje også lettere unna.
De siste månedene er det kjent at minst syv personer har blitt pågrepet i Europa, mistenkt for å være russiske spioner.
Hvor mange flere finnes det egentlig rundt om i verden?
Vi kan ikke se bort i fra at det finnes flere spioner rundt oss, sier etterretningsekspert Tom Røseth.
– Det er ikke så mange stater som trener opp såkalte illegalister. Så jeg tror ikke det er mange, men jeg tror det kan være flere.
Russland investerer mye tid og penger over flere år på dekkhistorien til illegalistene sine.
Ifølge PST har Mikusjin brukt over 15 år på å lande i Norge.
Så hvorfor ble han pågrepet så... fort etter å ha kommet hit?
GRU-offiserer fra spesialstyrken til Russland er kjent for å være litt mer utålmodige av natur, sier etterretningseksperten.
– Da er det kanskje viktigere å få resultater enn å gjøre alt veldig grundig, sier Tom Røseth.
En annen utfordring er det digitale samfunnet vi lever i.
Uten et digitalt avtrykk fremstår du lite troverdig i dagens samfunn.
Du kan for eksempel ikke lage deg et facebook-innlegg fra 2007, hvis profilen din nettopp ble opprettet.
Og du bør få innpass i et digitalt register, som utdanning eller folkeregister, for å kunne vise at du har hatt en logisk utvikling som tilsvarer en reell identitet.
- Hvis du er usynlig på internett, er det mistenkelig. Så du bør legge igjen noen digitale brødsmuler, sier Tom Røseth.
Men det gjelder å velge de riktige. For det kan også gi noen fallgruver.
Gravenettverket Bellingcat fant mye informasjon om Mikusjin bare via søk på det åpne nettet.
Men det er ikke sikkert at Mikusjin, hvis PST har rett om ham, blir dømt for spionasje i Norge likevel.
Den såkalte spionparagrafen er streng, og krever bortimot at du blir tatt med hemmelige opplysninger.
Han er siktet for ulovlig etterretning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser.
Men det er få som vet hva den angivelige illegalisten faktisk har gjort i Norge. Han nekter nemlig å snakke med politiet.
Selv om våpen og pokerspilling ikke er det praktikanten har drevet med i Tromsø, omtales både Mikusjin og James Bond som spioner.
Men her stopper også likheten.
For der agent 007 får slappe av med sin «Bond girl» etter å ha infiltrert fienden, sitter foreløpig Mikusjin i isolasjon i fengsel.