Hopp til innhold

Klimaendringer truer sikkerheten vår: – Bør forberede seg på en ny virkelighet

Vernet mot internasjonale spenninger svekkes i Arktis, mener forsker.

Klimaendringer i Arktis

Smeltende is fra isbreer i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard i 2018. Ifølge forskere bør klimaendringer ses på som en sikkerhetsrisiko i seg selv.

Foto: Are Føli / NTB

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Norske myndigheter bør forberede seg på en ny virkelighet i nordområdene, mener forsker Marius Nyquist Pedersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Fredsbobla slår sprekker, sier Pedersen til NRK.

Han har skrevet rapporten «Et varmere Arktis i en kald krig», som handler om hvordan klimaforandringer påvirker sikkerhetssituasjonen i Arktis.

Marius Nyquist Pedersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Forsker Marius Nyquist Pedersen ved FFI mener klimaendringer i seg selv er en sikkerhetsrisiko.

Foto: Privat

Økt risiko for utilsiktede hendelser

Grunnen til at klimaforandringer spiller en rolle for sikkerhetssituasjonen i Arktis, er at varmere klima vil føre til større aktivitet i området:

  • Et varmere hav vil gjøre at flere fiskearter kan leve i nord.
  • Det samme gjelder andre ressurser, som mineraler i havbunnen.
  • Samtidig vil issmeltingen føre til at det går an å seile i større områder. Det vil gjøre Arktis mer attraktivt for cruiseturisme og som handelsrute.

NRK forklarer

Er det for sent å stanse den globale oppvarmingen?

Er det for sent å stanse den globale oppvarmingen?

Det er for sent å stanse den menneskeskapte, globale oppvarmingen, men det er ikke for sent å hindre at oppvarmingen ikke blir mer enn 1,5 til 2 grader.

Er det for sent å stanse den globale oppvarmingen?

Kan vi gjøre noe med det?

Forskerne mener de neste få årene kan være de viktigste i vår historie. Det er nå vi kan gjøre de store endringene som kreves for begrense den globale oppvarmingen og konsekvensene et varmere klima har. Det finnes ikke en enkel løsning, det kreves endringer i alle deler av samfunnet.

Er det for sent å stanse den globale oppvarmingen?

Er det egentlig så farlig?

Ja. Klimaendringene har allerede fått konsekvenser. Dersom temperaturen øker mer kan flere steder på jorda bli ubeboelige. Det er også en stor risiko for tap og utryddelse av arter i naturen.

Er det for sent å stanse den globale oppvarmingen?

Har det noe å si at jeg kildesorterer?

Det er viktig og riktig at alle gjør det de kan. Det betyr at du bør fortsette med kildesortering, og kanskje også skru ned varmen, velge sykkel over bil og spise mindre kjøtt. Dessuten trengs det støtte blant folk for at politikerne skal kunne ta de store, mest omveltende valgene.
 

Les hva forskerne mener du kan gjøre for å redde kloden

Klimaendringene viser seg særlig tydelig i Arktis, viser forskning. Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten de siste 40 årene, ifølge en forskningsrapport fra 2022.

Les også Blir varma opp raskast i verda: No skal nytt verktøy gi betre overvaking

Grafikken viser temperaturen i Arktis i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet de siste 100 årene.

Og med flere aktører med sterke interesser i området, øker risikoen for det Pedersen kaller utilsiktede hendelser.

– Hvordan påvirkes Svalbard og de norske områdene i Arktis?

Geostrategisk blir de norske områdene viktigere når flere viser interesse for områdene. Rent praktisk vil økt aktivitet også innebære økt behov for patruljering.

Longyearbyen sentrum, Svalbard

Svalbard og de norske områdene kan også bli påvirket av større interesse for de arktiske områdene.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

– Frykt for konsekvenser

Pedersen får støtte fra forskerkollega ved Fridtjof Nansens Institutt, Andreas Østhagen.

Han mener det er fisken som flytter seg nordover som har størst potensial for å føre til sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge.

– Det har ikke skjedd ennå, men det er frykt for det, sier Østhagen.

En fare er at det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i Barentshavet kan komme under press, slik at det blir vanskeligere å finne til felles løsninger.

To torsk som svømmer

Hvis torsken flytter seg enda lenger nord kan det føre til at flere land blir interessert i å fiske.

Foto: wrangel / Getty Images/iStockphoto

– Men det er også frykt for at nye aktører, særlig Kina, vil ha interesser i å engasjere seg i fiske. Det vil være i strid med interessene til de arktiske landene, og Norge spesielt.

Østhagen understreker at det er tatt grep for å unngå at fisken fører til konflikt. Blant annet har flere land, inkludert Kina og EU, inngått en avtale om at fisken i det sentrale polhavet foreløpig ikke skal fiskes.

– Men i dagens internasjonale politiske situasjon, med økende grad av spenning, er det grunn til å stille spørsmål ved om en sånn avtale vil bli overholdt av Kina og Russland.

Andreas Østhagen

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt Andreas Østhagen advarer mot å være naive.

Foto: Oslo Nye Høyskole

– Vi skal ikke være naive

Samtidig vil et åpnere Arktis gå mest utover Russland, som styrer over de største områdene, mener Østhagen.

– Derfor ønsker de å utvide og utvikle sin militær tilstedeværelse og evner til suverenitetshevdelse.

Russlands økte satsing på Arktis den siste tiden, mener han Norge ser på med bekymring.

Bekymringen ble enda større etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

– Er det fare for væpnet konflikt?

– Den er ikke stor, men den er til stede. Vi skal ikke være naive.

Les også Åpnet USA-kontor i Tromsø: – Viktig for et fredfullt Arktis

Åpnet USA-kontor i Tromsø

Østhagen utdyper:

– Det kan oppstå situasjoner hvor Russland ønsker å teste grensene. Det kan bli et problem hvis de gjør en feilkalkulering eller trekke strikken for langt.

Da må Norge reagere, forklarer forskeren.

Marius Nyquist Pedersen i FFI vil ikke snakke for alarmistisk om sikkerhetstrusselen.

– Noen vil hoppe rett konklusjonen at dette vil lede til væpnet konflikt, men det er veldig dramatisk, sier han.

Likevel:

– Øker spenningen, skader det evnen vår til å holde Arktis fredelig.

Les også Nest varmeste året i historien i Arktis: – Svært alvorlig

Lomvi på Svalbard

Annerledesregion

Tidligere har Arktis vært beskyttet fra spenning og konflikt mellom stormakter, forklarer Pedersen.

– Området har blitt sett på som en spesiell og unik sone – en annerledesregion.

Det har forandret seg.

Ilulissat isfjord på Grønland, hvor isfjell fra breen Sermeq K

Ilulissat isfjord på Grønland, hvor isfjell fra breen Sermeq Kujalleq flyter ut i Diskobukta.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

– Nå lekker stormaktsrivaliseringen inn, og vernet mot internasjonal spenning svekkes.

Pedersen mener det er på tide å anerkjenne klimaendringene som en sikkerhetsrisiko i seg selv, ikke bare som en faktor som forsterker sikkerhetsrisikoen.

– Plutselig har denne regionen, som har vært så fredelig, skapt stor interesse fra mange. Det skjer ved Norges dørstokk og skaper risiko.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NRK at klimaendringer gir nye sårbarheter i nordområdene, som Norge må forholde seg til.

Amerikans ubåt

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram anerkjenner at økt aktivitet i Arktis skaper nye behov.

Foto: Pål Hansen / NRK

– Økt aktivitet i Arktis, både militær og sivil, gir nye sikkerhetsutfordringer. Det skaper blant annet behov for økt overvåking og bedre kommunikasjon.

Manglende avtaler kan bli en risiko

Mangelen på tydelige avtaler om hvem som har rett til ressursene i området kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko, mener Pedersen.

Han trekker frem Svalbardtraktaten, som gir Norge suverenitet over Svalbard og gir partene rett til å fiske i havet rundt øygruppen. Norge mener vi har rett til å forvalte fisken i dette området, men det er mange land uenig i.

– Fiskevernsonen vår er ekstremt kontroversiell, og det er allerede stor uenighet i dag. Den uenigheten vil bli større i fremtiden, når det er flere ressurser å hente ut og flere som ønsker å gjøre det.

Les også Sender is frå Svalbard til Antarktis før han smeltar

Transport til Ny-Ålesund

Flere nyheter fra Troms og Finnmark