Norske myndigheter bør forberede seg på en ny virkelighet i nordområdene, mener forsker Marius Nyquist Pedersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Fredsbobla slår sprekker, sier Pedersen til NRK.
Han har skrevet rapporten «Et varmere Arktis i en kald krig», som handler om hvordan klimaforandringer påvirker sikkerhetssituasjonen i Arktis.
Forsker Marius Nyquist Pedersen ved FFI mener klimaendringer i seg selv er en sikkerhetsrisiko.
Foto: PrivatØkt risiko for utilsiktede hendelser
Grunnen til at klimaforandringer spiller en rolle for sikkerhetssituasjonen i Arktis, er at varmere klima vil føre til større aktivitet i området:
- Et varmere hav vil gjøre at flere fiskearter kan leve i nord.
- Det samme gjelder andre ressurser, som mineraler i havbunnen.
- Samtidig vil issmeltingen føre til at det går an å seile i større områder. Det vil gjøre Arktis mer attraktivt for cruiseturisme og som handelsrute.
Klimaendringene viser seg særlig tydelig i Arktis, viser forskning. Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten de siste 40 årene, ifølge en forskningsrapport fra 2022.
Og med flere aktører med sterke interesser i området, øker risikoen for det Pedersen kaller utilsiktede hendelser.
– Hvordan påvirkes Svalbard og de norske områdene i Arktis?
– Geostrategisk blir de norske områdene viktigere når flere viser interesse for områdene. Rent praktisk vil økt aktivitet også innebære økt behov for patruljering.
Svalbard og de norske områdene kan også bli påvirket av større interesse for de arktiske områdene.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK– Frykt for konsekvenser
Pedersen får støtte fra forskerkollega ved Fridtjof Nansens Institutt, Andreas Østhagen.
Han mener det er fisken som flytter seg nordover som har størst potensial for å føre til sikkerhetspolitiske konsekvenser for Norge.
– Det har ikke skjedd ennå, men det er frykt for det, sier Østhagen.
En fare er at det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i Barentshavet kan komme under press, slik at det blir vanskeligere å finne til felles løsninger.
Hvis torsken flytter seg enda lenger nord kan det føre til at flere land blir interessert i å fiske.
Foto: wrangel / Getty Images/iStockphoto– Men det er også frykt for at nye aktører, særlig Kina, vil ha interesser i å engasjere seg i fiske. Det vil være i strid med interessene til de arktiske landene, og Norge spesielt.
Østhagen understreker at det er tatt grep for å unngå at fisken fører til konflikt. Blant annet har flere land, inkludert Kina og EU, inngått en avtale om at fisken i det sentrale polhavet foreløpig ikke skal fiskes.
– Men i dagens internasjonale politiske situasjon, med økende grad av spenning, er det grunn til å stille spørsmål ved om en sånn avtale vil bli overholdt av Kina og Russland.
Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt Andreas Østhagen advarer mot å være naive.
Foto: Oslo Nye Høyskole– Vi skal ikke være naive
Samtidig vil et åpnere Arktis gå mest utover Russland, som styrer over de største områdene, mener Østhagen.
– Derfor ønsker de å utvide og utvikle sin militær tilstedeværelse og evner til suverenitetshevdelse.
Russlands økte satsing på Arktis den siste tiden, mener han Norge ser på med bekymring.
Bekymringen ble enda større etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
– Er det fare for væpnet konflikt?
– Den er ikke stor, men den er til stede. Vi skal ikke være naive.
Østhagen utdyper:
– Det kan oppstå situasjoner hvor Russland ønsker å teste grensene. Det kan bli et problem hvis de gjør en feilkalkulering eller trekke strikken for langt.
Da må Norge reagere, forklarer forskeren.
Marius Nyquist Pedersen i FFI vil ikke snakke for alarmistisk om sikkerhetstrusselen.
– Noen vil hoppe rett konklusjonen at dette vil lede til væpnet konflikt, men det er veldig dramatisk, sier han.
Likevel:
– Øker spenningen, skader det evnen vår til å holde Arktis fredelig.
Annerledesregion
Tidligere har Arktis vært beskyttet fra spenning og konflikt mellom stormakter, forklarer Pedersen.
– Området har blitt sett på som en spesiell og unik sone – en annerledesregion.
Det har forandret seg.
Ilulissat isfjord på Grønland, hvor isfjell fra breen Sermeq Kujalleq flyter ut i Diskobukta.
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK– Nå lekker stormaktsrivaliseringen inn, og vernet mot internasjonal spenning svekkes.
Pedersen mener det er på tide å anerkjenne klimaendringene som en sikkerhetsrisiko i seg selv, ikke bare som en faktor som forsterker sikkerhetsrisikoen.
– Plutselig har denne regionen, som har vært så fredelig, skapt stor interesse fra mange. Det skjer ved Norges dørstokk og skaper risiko.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NRK at klimaendringer gir nye sårbarheter i nordområdene, som Norge må forholde seg til.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram anerkjenner at økt aktivitet i Arktis skaper nye behov.
Foto: Pål Hansen / NRK– Økt aktivitet i Arktis, både militær og sivil, gir nye sikkerhetsutfordringer. Det skaper blant annet behov for økt overvåking og bedre kommunikasjon.
Manglende avtaler kan bli en risiko
Mangelen på tydelige avtaler om hvem som har rett til ressursene i området kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko, mener Pedersen.
Han trekker frem Svalbardtraktaten, som gir Norge suverenitet over Svalbard og gir partene rett til å fiske i havet rundt øygruppen. Norge mener vi har rett til å forvalte fisken i dette området, men det er mange land uenig i.
– Fiskevernsonen vår er ekstremt kontroversiell, og det er allerede stor uenighet i dag. Den uenigheten vil bli større i fremtiden, når det er flere ressurser å hente ut og flere som ønsker å gjøre det.
