Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming

Løsningen på klimakrisen er å endre samfunnet vårt så mye at menneskeheten aldri har sett maken, ifølge FNs klimapanel. Men hvordan? Her er tiltakene forskerne mener kan redde planeten.

Vindmøller

Vi må blant annet bli enda flinkere til å utnytte vindkraft. Hvis ikke kan vi forvente flere stormer framover.

Foto: PATRICK PLEUL / AFP

– De neste få årene er trolig de viktigste i hele vår historie, sa Debra Roberts i FNs klimapanel i forbindelse med offentliggjøringen av forrige klimarapport.

Verden har blitt rundt 1 grad varmere de siste 100 årene, og vi er på vei mot mer enn 3 graders oppvarming, ifølge forskerne. Samtidig slipper vi fortsatt ut mer og mer drivhusgass i atmosfæren.

Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen?

Det finnes allerede svar.

Omfattende tiltak

I fjerde kapittel av fjorårets rapport fra FNs klimapanel beskriver forskerne hva slags løsninger som kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Norske Jan S. Fuglestvedt var nestleder både for arbeidet med planleggingen av rapporten og for en av klimapanelets arbeidsgrupper. Han forklarer at rapporten inneholder mange og komplekse tiltak.

– Det finnes ingen enkeltløsninger som kan holde oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Det trengs brede tiltak i alle sektorer, sier Fuglestvedt, som er forskningsdirektør ved CICERO.

Slik kan vi løse krisen

Sammen med Fuglestvedt har vi oppsummert hva slags løsninger som skisseres i rapporten. Vi har også spurt Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise og NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen hva du og jeg kan gjøre oppi alt dette.

Anja Bakken Riise, Kjartan Steen-Olsen og Jan S. Fuglestvedt

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender, postdoktor Kjartan Steen-Olsen ved NTNU og forskningsdirektør Jan S. Fuglestvedt i CICERO.

Foto: NTB scanpix, NTNU, CICERO

Her er noen hovedtrekk:

1. Helt forandret energibruk

Kull på Svalbard
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Hva skal til: Ifølge rapporten er det bare mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader hvis vi bruker mindre energi – og i tillegg sørger for at mye av den energien vi faktisk bruker, er lavutslippsenergi. Innen 2050 må teknologier som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi stå for mellom 70 og 85 prosent av energibruken i verden.

Hvordan kan verden få det til? – Solenergi og vindkraft har utviklet seg raskt, men vi trenger en slik utvikling for andre klimavennlige teknologier også, sier Jan S. Fuglestvedt. Rapporten fortutsetter også at vi kutter kraftig i bruken av kull og andre fossile brennstoffer.

Hva kan jeg gjøre? – Vurder om du kan skru ned varmen hjemme, særlig om natten eller i rom ingen oppholder seg i, sier Kjartan Steen-Olsen, som har forsket på hvordan norske husholdninger kan redusere klimautslipp. – Man kan også se på hvor ofte man dusjer, hvor lenge og med hvor varmt vann, sier han.

– Om man har oljefyring eller en annen fossil energikilde, kan man bytte til et miljøvennlig alternativ, som varmepumpe eller solceller, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

2. Grønne byer og bygninger

Bysykler
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Hva skal til: Rapporten beskriver en fremtid hvor vi bruker mye mindre energi i byene og bygningene våre.

Hvordan kan verden få det til? Vi er avhengige av å bygge grønne, smarte byer om vi skal holde oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge rapporten. Poenget er å bruke så lite energi som mulig på alt fra transport i byer til vannforsyning. Også i hvert enkelt hus kan man spare energi, med alt fra bedre varmeisolasjon til å bygge flere hus i treverk.

– Dessuten må vi redusere transportbehovet gjennom bedre byplanlegging, sier Fuglestvedt.

Hva kan jeg gjøre? – De som bor i byer, bidrar best ved å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. Og uansett om man bor i byen eller på landet kan man stille miljøkrav hvis man skal bygge eller forbedre boligen sin. Man kan bruke materialer med lave utslipp, som varer lenge og som gir god isolasjon om vinteren og lufting om sommeren. Et byggselskap kan hjelpe med informasjon om dette, sier Anja Bakken Riise.

3. Store forandringer i transport

Elektrisk fly
Foto: JEAN REVILLARD / Afp

Hva skal til: Enhver plan for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader forutsetter store utslippskutt i transportsektoren, blant annet ved at 35-65 prosent av energien må komme fra lavutslippsteknologi, ifølge rapporten.

Hvordan kan verden få det til? Rapportens regnestykker forutsetter at vi bytter ut fossile kjøretøy som bensinbiler med for eksempel elektriske biler, sykler og kollektivtransport en gang mellom 2035 og 2050. Strømmen til disse transportmidlene må komme fra vann, vind, sol eller bioenergi.

– Økt satsning på kollektivtransport og elektrifisering er essensielt, sier Fuglestvedt.

I tillegg beskriver rapporten mange små og store tiltak, blant annet endringer i drivstoff til skip og fly.

Hva kan jeg gjøre? – I Norge har vi en økning i lange flyreiser, med enorme utslipp. Det betyr mye om man dropper noen av de turene, eller i alle fall prioriterer én langvarig tur i stedet for mange helgeturer, sier Anja Bakken Riise.

– Om man reiser mye i jobben sin, kan man påvirke arbeidsgiver til å velge andre typer transport, eller ha flere møter over video, sier Kjartan Steen-Olsen.

4. Renere og mer effektiv industri

Pipe
Foto: SHAMMI MEHRA / AFP

Hva skal til: En utslippsreduksjon fra industrien på mellom 65 og 90 prosent innen 2050, ifølge rapporten.

Hvordan kan verden få det til? Ved å kombinere mange ulike tiltak, både nye og gamle, ifølge rapporten. Noen eksempler er elektrifisering, bruk av biomasse, hydrogenteknologi og karbonfangst- og lagring.

Mange av disse teknologiene finnes allerede i dag, utfordringen er å innføre dem i stor skala, ifølge rapporten. – Om vi skal holde oppvarmingen til 1,5 grader, må industrien bruke energi mer effektivt og gjøre seg mindre avhengig av fossile løsninger, sier Fuglestvedt.

Hva kan jeg gjøre? – Her gjelder det å bruke stemmeretten. Se etter de partiene som har den mest offensive politikken for å skape grønne arbeidsplasser og omstille oss fra en veldig oljebasert industri i Norge, sier Anja Bakken Riise.

– På dette området kan vi bruke forbrukermakta vår. Vi kan for eksempel spørre etter varer som er laget med lave utslipp, sier Kjartan Steen-Olsen.

5. Vi må hente klimagasser ut av lufta – og det vil kreve plass

Biomasse
Foto: Ap

Hva skal til? Storsatsing på skog og biomasse kan bli viktig i kampen mot klimaendringene, ifølge rapporten. Men da må store landområder brukes på en annen måte enn i dag.

Biomasse fra trær eller planter kan for eksempel brukes til å lage drivstoff som kan erstatte fossilt brensel. Dette kan gi negative utslipp, altså at vi trekker klimagass ut av atmosfæren, noe vi er helt avhengige av for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Men en slik satsing vil altså ta mye plass.

Hvordan kan verden få det til? Det er utfordrende å gjennomføre denne typen endringer, påpeker Fuglestvedt. – Vi trenger en bevisst og helhetlig forvaltning av landarealer. Her trenger vi også mer kunnskap om bi-effekter. Slike tiltak kan dessuten komme i konflikt med for eksempel matproduksjon, naturverdier og biologisk mangfold, sier Fuglestvedt.

Om det blir mindre plass til matproduksjon, må de resterende områdene brukes mer effektivt, ikke minst siden vi blir flere og flere mennesker på kloden. I så fall må vi også spise mindre ressurskrevende mat (for eksempel mindre rødt kjøtt) og begrense matsvinn, ifølge rapporten.

Hva kan jeg gjøre? – Det har mye å si om vi greier å spise mindre kjøtt, sier Anja Bakken Riise.

– Man bør også prøve å redusere matavfallet, sier Kjartan Steen-Olsen.

Konklusjon: Null utslipp rundt 2050

Hva som skal til, alt i alt: Alle rapportens løsningsforslag innebærer at vi kutter minst 45 prosent av utslippene våre innen 2030. Rundt 2050 må vi være helt nede i null, altså at vi trekker like mye klimagass ut fra atmosfæren som vi slipper inn i den.

Og dersom det var noen tvil: Forskernes regnestykker forutsetter at alle tiltakene vi har nevnt her gjennomføres, i tillegg til mange andre.

Hvordan kan verden få til mye? Vi er avhengige av at nesten alle land øker ambisjonsnivået i klimapolitikken sin kraftig, ifølge rapporten. Forskerne skriver det rett ut: Utslippskuttene i Paris-avtalen er ikke nok. – Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid. Vi får ikke til dette hvis det er ukoordinert, poengterer Jan S. Fuglestvedt.

Hva kan jeg gjøre, overordnet? – Jeg møter stadig politikere som tror de ikke har støtte i befolkningen til å utføre nødvendig klimapolitikk. Det er avgjørende at vanlige folk viser de folkevalgte at de bryr seg, sier Anja Bakken Riise.

– Det trengs et større folkekrav nedenfra og opp for å få i gang de store endringene vi vet må til, istemmer Kjartan Steen-Olsen.

Fuglestvedt fra FNs klimapanel har et avsluttende poeng til alle som ønsker å gjøre en forskjell:

– Det høres kanskje tørt og akademisk ut, men jeg tror å skaffe seg kunnskap om utslipp er avgjørende. Og ikke minst: å gi denne kunnskapen videre til den oppvoksende generasjon.