Slik så den skadde Svalbardkabelen ut da den kom opp fra dypet

Det ytterste laget er skrellet av. Armeringen er brutt.

For første gang kan man se hvordan Svalbardkabelen så ut etter at den ble skadet, natt til 7. januar 2022.

Skaden på kabelen førte til at sjøvann kom i kontakt med et strømførende kobberlag i en av de to kablene som til sammen er Svalbardfiberen. Strømmen er nødvendig for å forsterke signalene som går gjennom kabelen og til fastlandet, men nå gikk den rett i jord.

Hvordan kabelen ble skadet, er ikke slått fast. Politiet sa tidlig at de mente det var mennesker som sto bak, men henla saken på grunn av manglende bevis.

De unike bildene NRK for første gang kan publisere, er fra politiets etterforskning.

Flere eksperter som har lang erfaring med undersjøiske kabler og installasjoner har fått vurdere bildene. De sier Svalbardfiberen trolig ble utsatt for klemskade.

En av dem er leder i et av de større selskapene i Norge som eier og driver kommunikasjonskabler på havbunnen.

– Det ser ut som det er skade på ytre kappe av kabelen. Dette kan skje dersom et anker eller en trål slepes over. Det som ikke synes å være til stede på bildene er en tydelig knekk eller skarp deformasjon av armeringen rundt kabelen noe sted, som kan skje dersom man henger fast i en kabel med en trål eller et anker.

Over år har han sett en rekke skader, men ønsker ikke bli identifisert, av hensyn til sikkerheten til hans selskaps kabler på havbunnen. Han sier det er vanskelig å slå fast årsaken ut fra bilder, men mener de ikke viser tegn på å ha blitt hektet av for eksempel et slepende anker.

– Dermed er det nærliggende å tenke at skaden på bildene viser en skade etter skraping eller klemming fra et objekt som passerer over eller langs kabelen. Dette kan typisk være en tråldør eller annet som slepes langs bunnen.

For første gang bekrefter også politiadvokat Ronny Jørgensen at også politiets tekniske rapport peker på «klemskade» som en mulig årsak til at skaden oppsto.

NRK har tidligere vist hvordan en russisk tråler krysset kabelen mer enn 140 ganger, og flere titalls ganger før skaden oppsto i januar i 2022. Rederiet har avvist å ha hatt noe som helst med skaden å gjøre.

Mannskapet ble avhørt av politiet, som også har vist til at det var dype spor på havbunnen som kunne stamme fra en tråldør.

I området der kabelen ble reparert, foregår det tidvis mye trålfiske. Dersom en trål dras rett over kabelen der den ikke er tilstrekkelig nedgravd, kan det medføre at de flere tonn tunge tråldørene klemmer kabelen mot hard sjøbunn eller stein.

Den kritisk viktige kabelen som binder Svalbard til fastlandet, er ikke tykkere enn en ganske ordinær lillefinger. Rundt den er det spunnet en armering av ståltråd for beskyttelse. Det ytterste laget er nylon-garn innsatt med tjære.

Jens Olav Frorud er rådgiver i Space Norway, selskapet som eier og drifter fiberforbindelsen. Han vil ikke spekulerer i hvordan skaden oppsto. Space Norway forholder seg til politiets konklusjon. Det Frorud kan derimot kan fortelle, er om da skaden endelig ble funnet.

Han var om bord på skipet «Cable Vigilance» under den månedslange og kompliserte operasjonen da kabelen ble hentet opp fra dypet og reparert i juni i fjor.

– Da vi kom opp der, så visste vi jo ikke hvor feilen var. Så det var mye spenning knyttet til det, sier Frorud.

Denne fiberforbindelsen er bare en av mange sårbare undersjøiske kabler som binder verden sammen, som kan ligge utsatt til på havbunnen. Skader oppstår av forskjellige årsaker, mange ganger hvert år.

Men Svalbardfiberen skiller seg også ut.

Den er kritisk for Svalbards kommunikasjon med fastlandet og en særdeles viktig del av den norske rominfrastrukturen. Kabelen er også kritisk for Norges internasjonale forpliktelser, ifølge Riksrevisjonen.

Den er også den første som ble skadet, der eksperter pekte på mulige sammenhenger med russisk hybrid krigføring til havs.

Siden den januarnatten i 2022, har flere andre kabelhendelser fått stor internasjonal oppmerksomhet.

Den 8. oktober 2023 ble både en kommunikasjonskabel og et gassrør som går mellom Finland og Estland revet av.

Kabelbruddet ble etterforsket av estiske myndigheter. Der har de konkludert med at kabelen ble revet av med et slepende anker.

– Ifølge hovedhypotesen, henger skaden på kommunikasjonskabelen sammen med aktiviteten til fartøyet NewNew Polar Bear, skriver statsadvokat Triinu Olev i en uttalelse til estiske ERR og NRK.

Han skriver at det pågår en felles estisk og finsk undersøkelse for å undersøke om skaden var et uhell eller en villet handling. Newnew Polar Bear er for tiden i Kina. Det samme fartøyet har også blitt knyttet til tilsvarende brudd på kabler mellom Estland og Sverige, og mellom de russiske byene St. Petersburg og Kaliningrad.

– Vi har bedt om juridisk hjelp fra kinesiske myndigheter for å samle opplysninger og bevis fra fartøyet og mannskapet. Så langt har de ikke svart på denne henvendelsen, skriver han.

Mange skader på kabler forekommer også uten at det blir kjent for allmennheten.

NRK har vært i kontakt med flere aktører som legger eller reparerer sjøkabler, for å forstå hvordan skadene kan oppstå.

En stor kabeleier, som ikke ønsker å oppmerksomhet som kan identifisere skadene eller skadestedene, sier at det er fiskeri som er den største årsaken til deres kabelproblemer.

«Typiske skader vi ser på våre sjøfiberkabler er mekanisk påkjenning på grunn av hekt fra fiskeribruk. Dette utgjør nok mer enn 80 prosent av alle skader vi har sett. Ikke alle skader har vært mulig å fastslå, men skade fra bunntrål og kamskjellfiske er de vanligste» skriver den tekniske direktøren til NRK.

Grovt sett kan ytre skader på kabler deles inn i tre kategorier, forklarer Alaisdair Wilkie, formann i ACMA. Den første er påvirkning fra en ekstern tredjepart, som ankere, trål eller lignende. Den andre kategorien er naturlig påvirkning, som jordskjelv, vulkanutbrudd eller en tsunami. Den tredje er slitasje eller feil på utstyret selv.

– Ankerskader er veldig lik trålskader og det er egentlig bare omstendighetene som forteller om det var det ene eller det andre skriver Wilkie i en e-post til NRK.

Det er sjeldent åpenbart at kabler er skadet med viten og vilje. Et kjent eksempel er fra 2021, da en forskningskabel utenfor Lofoten bar tydelige merker på at den hadde blitt kuttet.

Den skadde Svalbardkabelen ble fisket opp fra havbunnen et sted mellom 153 og 181 kilometer fra Longyearbyen, der havet er mellom 300 og 2000 meter dypt.

Hele toktet tok en måned og kostet 18,5 millioner kroner. Arbeidet med å finne feilen startet med at de brukte åtte timer på å hente kabelen forsiktig opp.

– Da brukte man en dregg som man dro sakte langs havbunnen til man fikk et napp, sånn at det var en slags fisking. Da fikk vi kabelen opp til skipet og kunne begynne å feilsøke, sier Frorud.

I doble skift jobbet mannskapet seg innover kabelen i retning Longyearbyen, for å finne feilen.

Etter 40 timer var det ingen tvil om at de hadde funnet skaden, sier Frorud.

– Hvordan da?

– Man så tegn på dette. Det var det området hvor skaden var. Så det var lett å se. Man så ytre skader.

Konserndirektør Rune Jensen i Space Norway sier skaden på Svalbardkabelen viser hvor sårbare fiberforbindelser på havbunnen er.

– Jeg tror det har blitt en større oppmerksomhet mot spesielt undersjøiske infrastruktur etter de hendelser som har vært i våre nærområder. Svalbardkabelen er også en del av det bildet. Ikke bare i Norge, men også i Europa og på flere andre kontinenter.

Skulle noe lignende skje igjen, har Space Norway nå inngått medlemskap i en organisasjon som gjør at de lettere skal få tilgang på kabelreparasjonsskip, mannskap og utstyr.

– Hvordan forholder du deg til hvem som har skyld i at skaden skjedde?

– Space Norway forholder seg til den konklusjonen som politiet har kommet til. Det er at de ikke kan bevise at dette har skjedd eller oppstått som følge av menneskelig aktivitet. Så vi har tatt den konklusjonen til etterretning, og vi spekulerer ikke noe videre i det, sier Jensen.

An English version of this story is available here.