Én russisk fisketråler har krysset to viktige sjøkabler mer enn 140 ganger

Mesteparten av internettrafikken i verden går gjennom sjøkabler. Kablene som går mellom Svalbard og fastlandet sørger for at øya i Arktis kan kommunisere med resten av verden.

Men når vi kommer 12 nautiske mil, eller 22 kilometer utenfor kysten, er de kun beskyttet av eldgamle, internasjonale lover.

Sysselmester Lars Fause på Svalbard mener dagens lovverk ikke er tilstrekkelig.

– For meg er det helt åpenbart at loven ikke kan brukes til å straffeforfølge et skip som med viten og vilje, eller uaktsomt skader en fiberkabel utenfor 12 nautiske mil, sier sysselmester Lars Fause.

I dag sørger sjøkabler for at vi til daglig for eksempel kan snakke sammen, handle, se på Netflix, og bruke Snapchat.

På havbunnen ligger også over 8800 kilometer med rørledninger fra norske olje- og gassfelt.

Men loven politiet har til å beskytte rør og sjøkabler er fra da verden kommuniserte gjennom telegrafkabler.

En russisk tråler var i politiets søkelys etter den kritisk viktige Svalbardfiberen ble skadet i begynnelsen av januar.

– Bestemmelsen fra 1884 reiser kun et erstatningsansvar. Skulle man med moderne rettstenking beskytte kabelen gjennom at noen blir holdt ansvarlig og med straff, så må man tenke nytt, sier Fause.

Det betyr at de som skader rør eller kabler kun kan komme til å måtte betale erstatning. De kan ikke straffes, mener Fause.

I januar ba Sysselmesteren den russiske tråleren «Melkart-5» om å flytte fisket til et annet sted.

NRK har tidligere fortalt om hvordan de og flere andre russiske fiskefartøy var i nærheten ved to ulike hendelser da viktige sjøkabler ble skadet og kappet.

Men AIS-sporene viste at «Melkart-5» skilte seg ut fra de andre.

NRK har sett nærmere på hvor de befant seg før og etter at skaden på den ene av de to kablene som går til Svalbard.

Det ser ut som ei barnetegning, men viser AIS-sporene fra tråleren som krysser et begrenset område over kablene. Den rosa, bølgelinjen viser hvilket område kablene ligger i.

I løpet av de ni første dagene i januar krysset tråleren «Melkart-5» kablene mer enn 107 ganger.

Da «Melkart-5 «senere la til kai i Båtsfjord, ble de møtt av politiet, og kapteinen ble avhørt.

Flere medier, blant dem Document.no og E24, omtalte trålerens mange bevegelser over kabelen.

Selv om politiet hellet mot at menneskelig aktivitet var årsaken til skaden, ble saken henlagt.

NRKs undersøkelser viser at det bare gikk noen måneder fra henleggelsen, til «Melkart-5» igjen krysset over kablene utenfor Svalbard.

Over tre perioder, fra 13. mai frem til 1. august har de krysset kablene 36 ganger, viser AIS-sporene.

Vi har sendt spørsmål på e-post til tråleren, rederiet og skipsagenten om trålerens bevegelser. Så langt har vi ikke fått noen nye svar.

Tidligere har visedirektør Andrey Roman, i Murman Seafood, svart på vegne av kapteinen.

– Kapteinen sier de ikke hadde noe med at fiberkabelen mellom Svalbard og fastlandet mistet sin forbindelse den 7. januar i år.

Roman skrev i sommer at de drev lovlig fiske. Videre skrev han at det kan ha vært mange grunner til at kabelen ble skadet. Han påpekte også at AIS-dataen ikke nødvendigvis er til å stole på.

Fra 1. januar til i slutten av august i år, har det russiske fiskefartøyet tilsynelatende fisket seg over samme område på Svalbardfiberen mer enn 140 ganger.

Har foreslått trålforbud

Sysselmester Lars Fause sier han muntlig har anbefalt nasjonale myndigheter å beskytte fiberkablene bedre.

Han har foreslått et forbud mot tråling, ankring eller dykking. Samtidig er Norge bundet av internasjonale regler og avtaler, som han mener kan gjøre det vanskelig.

– Jeg må ta selvkritikk for at dette ikke er tatt bedre tak i tidligere. Det har vært diskutert i mange sammenhenger. Men det spørsmålet er aktualisert nå i dagens situasjon.

Forsker og orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sier dette skulle vært på plass for lenge siden.

– Det er en katastrofe rett og slett, sier Strømmen.

Han sier Norge kunne ha tatt i bruk Havretten til å beskytte sjøkabler og rør på samme måte som ved de norske olje- og gassfeltene.

Der har de en sikkerhetssone som skal hindre fartøy i å komme for nært.

Etter gasseksplosjonen i Østersjøen har flere på Stortinget stilt spørsmål om risikoen rundt russiske trålere.

Mistanken om sabotasje av gassrørledningene har blitt styrket. Mange mistenker Russland, noe landet blankt har avvist.

– Dette handler om at kyststaten ikke har iverksatt noen tiltak som gjør at vi med legal grunn kan gripe inn med tvangsmakt om det er nødvendig, for å beskytte kritisk infrastruktur. Enten det gjelder kommunikasjonskabler ved Svalbard eller rørledninger for gass i Nordsjøen, sier Strømmen.

For både sjøkabler og gassrør er merket av i offentlige sjøkartet. Selv om det ikke er ulovlig å fiske her, holder fiskefartøyene seg vanligvis unna disse områdene.

Strømmen synes det i beste fall er spesielt at russiske fisketrålere krysser norske sjøkabler mer enn hundre ganger i løpet av kort tid.

– Med mindre det skulle være en spesifikk fiskeressurs på akkurat det stedet, sier det meg at det er en bevisst handling, uten at det kan bevises at det er gjort i den hensikt å ødelegge kablene, sier Tor Ivar Strømmen.

Vi har bedt justisministeren om svar på om de vurderer et forbud for å beskytte sjøkabler og rør. De har henvist oss videre til Kommunal- og distriktsdepartementet.

De skriver i en e-post at vi kan sitere statssekretær Gunn Karin Gjul (AP) på følgende:

«Den geopolitiske sikkerhetssituasjonen viser hvor viktig det er at både markedsaktører og myndigheter arbeider for sikrere og mer robuste sjølfiberkabler og flere føringsveier.»

Videre står det at de følger situasjonen tett, og at de allerede har gjort mange tiltak, blant annet ved å gi statlig støtte til å etablere et nytt og sikkert fibersamband mellom Norge og utlandet. I tillegg har de inngått kontrakter om ulike sikkerhetstiltak for utenlandsfiber med flere aktører.

Hvilke tiltak som er aktuelle å iverksette i framtiden, vil de ikke kommentere.