Norsk forskningsskip forfulgt av russisk «spionskip» i 18 timer

– Det var helt greit til de svingte rundt og begynte å følge etter oss. Da ble det et litt annet scenario. Da tenkte vi selvfølgelig «hvorfor gjør de det, hva er hensikten?», sier kapteinen.

På et tidspunkt tok kaptein Hallgeir Magne Johansen kontakt med det russiske skipet over radio for å spørre hva de egentlig holdt på med, uten å få svar.

– Jeg har ikke opplevd lignende situasjoner til havs tidligere, det har jeg ikke. Jeg har ikke vært forfulgt av en annen stats fartøy før, så situasjonen var jo litt merkelig og underlig, sier han.

Det var 11. september i år at det russiske spionskipet «Yantar» plutselig dukket opp nær det norske forskingsskipet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.

Bak det russiske skipet fulgte også et norsk kystvaktskip.

Russerne kom nærmere og nærmere det norske forskningsskipet og begynte så å følge etter.

Det holdt de på med i nesten ett døgn.

«Skremmende», «forfulgt», «provokasjon» og «unødvendig». Dette er ord som er brukes i rapportene fra forskere og besetning etter dette døgnet.

På et tidspunkt ble det russiske skipet oppfattet som «faretruende nærgående».

Forskerne hadde også en opplevelse av å bli overvåket mens de tok undervannsprøver.

«To av deres personer, kledd i sort, kommer ut på brua på Yantar med utstyr, filmer og fotograferer vår aktivitet», heter det i en rapport etter hendelsen. NRK har sett dokumentasjon som bekrefter dette.

– Det er ingen naturlige forklaringer på hvorfor de skal følge etter, stoppe der vi stopper, eller være så nært oss på åpent hav. Da finner jeg ingen annen forklaring enn at det er et forsøk på å provosere oss eller Kystvakten, sier kapteinen.

– Signalering og trakassering, sier Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen. Hun er en av Norges fremste forskere på militær sjømakt.

To skip på radar, uten AIS

Starten på det høyst uvanlige opptrinnet utenfor Svalbard er beskrevet slik i rapporten fra besetningen om bord på «Kronprins Haakon».

«12:35 Registrerte to skip på radar, uten AIS, med kurs mot oss»

– Det første som gikk gjennom hodet var at to fartøy uten AIS nødvendigvis måtte være militære. Vi så at det var en norsk Kystvakt som fulgte etter en annen båt, som vi klarte å google og identifisere som et russisk forskningsfartøy, sier kaptein Hallgeir Magne Johansen.

Alle større båter og skip må ha en AIS-sender om bord. Den skal blant annet hindre kollisjoner til sjøs. Militære fartøy er unntatt reglene. Derfor vet vi ikke hvor de to skipene kom fra, eller hvor de senere ble av.

Det russiske skipet «Yantar» er ifølge russiske myndigheter et oseanografisk forskningsfartøy.

I praksis er det et av Russlands fremste «spionskip».

Det er under direkte kommando og kontroll av det russiske forsvarsdepartementet.

Timur Chekanov ved den russiske ambassaden i Oslo skriver til NRK at de ikke er kjent med hendelsen.

Også «Kronprins Haakon» er et av verdens mest avanserte forskningsfartøy. Norsk Polarinstitutt eier det og Havforskningsinstituttet driver. Universitetet i Tromsø bruker det mest.

«Kronprins Haakon» hadde denne mandagen vært på tokt i 12 dager. Toktet til Framstredet er årlig, for blant annet å sjekke at alt står bra til med utstyr som måler egenskapene til det arktiske ferskvannet her. Forskere og besetning hadde dette døgnet planlagt en serie stopp for å hente opp prøver fra havet.

Det var 17 forskere om bord, i tillegg til isbjørnvakt, mannskap og besetning.

Da det norske skipet neste gang stoppet for prøver, gjorde «Yantar» brått en snuoperasjon og stoppet også, hele tiden med det norske kystvaktskipet hakk i hæl.

Sånn fortsatte det i 18 timer.

På et tidspunkt ble det målt med radar at det russiske skipet bare var 370 meter unna. I en annen rapport står det at nærmeste avstand var nede på 200 meter.

Det var da kaptein Hallgeir Magne Johansen tok kontakt med det russiske skipet over radio.

«Hva holder dere på med?»

Den korte avstanden mellom skipene ble oppfattet som en mulig sikkerhetsrisiko.

«Deres nære tilstedeværelse er både skremmende og unødvendig», heter det i en rapport fra Norsk Polarinstitutt etter hendelsen.

På åpent hav er det vanlig å holde seg utenfor en sikkerhetssone på 500 meter, forklarer kaptein Johansen.

Han ba derfor det russiske skipet om å flytte seg lengre vekk.

«Potensial til å bli nærkontakt skade», heter det i rapporten.

– Den eneste grunnen til å være så nært er om man samarbeider om en operasjon. Det er egentlig bare unødvendig og kan være risikabelt om du har menneskelig eller teknisk svikt på ett av skipene, sier kapteinen.

Til sist svarte «Yantar» at de ikke ville forstyrre, og flyttet seg. Litt.

– Det vil si, de la akterenden sin 500 meter fra oss, sier kaptein Johansen.

På et tidspunkt svarte de også at de er «interessert i å se hvordan dere utfører operasjonene».

De svarte aldri noe mer på spørsmål om hvorfor de var til stede.

– Jeg har vært på havet siden jeg var 18 år, og begynner å nærme meg 60. Jeg har ikke sett noe lignende. Det er vel situasjonen i nordområdene som er tilspisset av mange årsaker, men jeg tror vi nå kan forvente lignende episoder i fremtiden, sier han.

Det russiske skipet fortsatte med å stoppe opp hver gang det norske skipet gjorde det utover natta.

Så, plutselig, 05.05 tirsdag morgen seilte «Yantar» vekk. Over radioen ga de beskjed om at de var på veg ut av området.

– Trakassering

– De holdt ikke den avstanden vi mente var riktig fra unna vår aktivitet. De opptrådte også på en slik måte at det kjentes utrygt eller usikkert hva som skulle skje videre eller om det kom til å eskalere, sier Camilla Brekke.

Hun er direktør ved Norsk Polarinstitutt, som eier fartøyet. De tar hendelsen i Framstredet på største alvor.

– Vi har ikke opplevd å bli trakassert av et russisk fartøy tidligere, sier direktøren.

– Det er et forskningsfartøy høyt under den russiske nordflåten, som driver med undervannsforskning. Men vi skjønner jo at dette egentlig er en type spionskip eller etterretningsfartøy, sier Brekke.

Hun sier de nå går gjennom sine prosedyrer og at de er opptatt av sikkerheten til sine ansatte, men at de vil fortsette sine operasjoner som normalt.

– De filmer og gjør observasjoner av våres aktivitet, personell og de operasjonene vi gjør. Det er klart det kjennes ubehagelig for våre ansatte, sier direktøren ved Norsk Polarinstitutt.

I Brennpunkts dokumentarserie «Skyggekrigen» dukker også det russisk statlige forskningsskipet «Admiral Vladimirsky» opp, i danske farvann, med maskerte og bevæpnede menn om bord. Flere kilder Danmarks Radio snakket med har ment at også dette skipet blir brukt til etterretningsarbeid for Russland.

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved Sjøkrigsskolen sier det generelt ikke er unormalt med provoserende sjømannskap fra russiske fartøy.

– Her kan det derfor se ut som om «Kronprins Haakon» blir utsatt for tydelig signalering og trakassering, sier Holst-Pedersen Kvam.

Hun sier det vanligvis er militære allierte skip som er mottakeren, der strikken for hva som er trygg ferdsel tøyes.

– «Yantar» driver åpenbar kartlegging

Men det finnes ingen åpen statistikk for dette, sier forskeren.

– Men at denne typen «kroppsspråk» benyttes også mot statlige fartøy, kan indikere en viss eskalering i russisk markeringsbehov vis-à-vis norske myndigheter, sier Holst-Pedersen Kvam.

Forskeren ved Sjøkrigsskolen sier denne typen nærgående navigasjon er en av flere effektive metoder man kan herske og demonstrere misnøye med når man ferdes på sjøen.

– Siden «Yantar» ble tatt i tjeneste i 2015, har besetningen tilsynelatende vært lite opptatt av å skjule åpenbar kartlegging og suspekt aktivitet i nærheten av kritisk vestlig infrastruktur til sjøs, særlig undersjøiske kabelnettverk, sier Holst-Pedersen Kvam.

– Denne skuta følger med andre ord Forsvaret nøye med på, sier forskeren.

Hun mener årsakene til forfølgelsen av nettopp «Kronprins Haakon» kan være mange, men at russiske skip og sjømakten har blitt ett av Kremls favorittverktøy for destabilisering og undergraving av styring og orden.

– Sjøforsvaret vårt har lang erfaring med å håndtere Russland i nord, og dette har blitt litt av «gamet». Samtidig er det også fullstendig forståelig at det oppleves ubehagelig å erfare det mer direkte. Det er dessverre trolig den frykten som blant annet søkes oppnådd i utgangspunktet, sier Holst-Pedersen Kvam.

Hun deler kapteinens oppfatning av at denne typen hendelser kan komme til å skje hyppigere fremover, i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

NRK er kjent med at både Forsvarsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste ble orientert i løpet av de 18 timene det pågikk.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere, men viser til Klima- og miljødepartementet, som skriver:

– Vår vurdering er at hendelsen ble godt håndtert, og at informasjonsbehovet ble godt ivaretatt.

NRK har også vært i kontakt med Forsvarsdepartementet. Samtlige departement er enige om at det russiske fartøyet har holdt seg innenfor reglene som gjelder i internasjonalt farvann.

– Fartøyet «Yantar» etterkom anmodninger om å øke avstand og forlot etter hvert området. Den norske kystvakten var også til stede i nærområdet i den gjeldende perioden, skriver oberstløytnant Vegard Norstad Finberg, pressevakt i Forsvaret.

Han skriver også at det fra Forsvarets side fremstår som om at det har vært god dialog med det russiske fartøyet og at de ikke fysisk eller elektronisk har forstyrret forskningsaktiviteten på det norske skipet.

Samtidig som «Yantar» var som nærmest, gikk skipsalarmen på Kronprins Haakon, flere ganger. Den ble ikke slått på av noen på skipet. Alarmen gikk tre ganger på rad.»

Mannskapet fant senere ut at det kunne ha vært en feil på en bryter, men de har ikke med sikkerhet kunnet fastslå årsaken.