Nordmenn vil ikke bytte ut kjøtt med «kjøtt»: – Virker som markedet er mettet

– I media kan det høres ut som alle spiser plantebasert og at det er det nye store, men nå går salgstallene faktisk litt ned.

Det sier Dorthe Gill Brudvik, som er direktør for egne merkevarer i Coop Norge.

De lanserte sin egen serie med plantebaserte alternativer i 2016, og hadde vekst i etterspørselen de første årene. Men nå har den flatet ut.

– Vi er stolte av at vi var tidlig ute og har tatt en solid posisjon i denne kategorien. Nå virker det som markedet er noe mettet, sier Brudvik.

Rema 1000 tredoblet salget sitt fra 2019 til 2021, men siden den gang har veksten flatet ut. Men de presiserer at vegetar er en viktig kategori for dem, og at de jobber mye med å gjøre disse produktene tilgjengelig.

Norgesgruppen har også opplevd økt etterspørsel de siste årene, men trenden er den samme hos dem.

Men i en tid der det oppfordres til å spise mindre rødt kjøtt, kan plantebaserte burgere, pølser og «kjøttdeig» være en god erstatter?

– Utfordrende når forbrukerne vil føle at de spiser kjøtt

Flere norske og utenlandske aktører har satset på å lage slike produkter.

Coop Norge har om lag 30 egenproduserte plantebaserte alternativ i sitt sortiment, og hevder kvaliteten blir bedre og bedre.

– Vi godkjente produkter i starten som vi nok ikke ville ha godkjent nå. Så vi har jo hele tiden forbedret kvaliteten, både med tanke på smak og innhold, sier produktspesialist i Coop Norge, Heidi Birkelund.

– Men det er utfordrende når forbrukerne vil føle at de spiser kjøtt, for da må produktene dessverre proppes med ting som nødvendigvis ikke er bra.

I en rapport fra Mattilsynet kommer det frem at flere av produktene inneholder mye proteiner og viktige næringsstoffer.

Kroppen klarer ikke ta opp næringen

Men selv om plantebaserte alternativ har mye proteiner og næringsstoffer, er det ikke sikkert at kroppen vår klarer å ta det opp.

I en svensk studie publisert i fjor høst, kommer det frem at flere slike produkter har et høyt innhold av fytinsyre.

Dette hemmer opptaket av jern og sink, som er mineraler kroppen vår trenger.

Så selv om det står mye bra på innholdsfortegnelsen, er det slett ikke sikkert at kroppen høster fruktene av det, skal vi tro den svenske studien.

I studien har forskerne analysert 44 ulike kjøtterstatninger som finnes på det svenske dagligvaremarkedet. De har ikke opplyst navnet på de ulike produsentene, men produkter av samme type finner man også i norske butikkhyller.

Den svenske studien har vært omtalt av forskning.no

– Gjør det lettere å velge vegetarisk kosthold

Informasjonsansvarlig i Norsk Vegetarforening, Pål W. Thorbjørnsen, er ikke overrasket over at etterspørselen har flatet ut.

– Det tenker jeg er helt naturlig. Det hadde vært veldig rart hvis det fortsatte å vokse eksplosivt mot himmelen, hvert eneste år.

Thorbjørnsen er også kjent med funnene fra den svenske studien. Han synes det er utelukkende positivt at det forskes på disse tingene.

– Jeg er kjempeglad for det og betviler på ingen måte funnene. Når man vet hva som er problemene, så er det lettere å velge et sunt vegetarisk kosthold.

Han gjør også et poeng ut av det er flere grupper som har utfordringer knyttet til kostholdet, og trekker frem at en stor andel av Norges befolkning får i seg for lite jod.

– Vi blir ofte konfrontert med at vi får i oss for lite jern eller jod, men så glemmer man at mangel på D-vitamin, jern og jod er en helt vanlig utfordring som flere grupper i samfunnet har – ikke bare vegetarianere og veganere, sier Thorbjørnsen.

Helsedirektoratet har ikke konkludert

Helsedirektoratet ønsker at vi skal spise mer frukt og grønt, bær og fiskeprodukter, og mindre rødt kjøtt, kjøttprodukter og matvarer med mye salt og sukker.

Men de har så langt ikke konkludert med om plantebaserte kjøtterstatninger man finner i butikken er veien å gå.

– Det har vært for lite undersøkt til å si om de gir bedre helse. Slike produkter er ofte sterkt bearbeidete og består av isolerte proteiner, stivelse, fett og salt, med lite rene råvarer, sier spesialrådgiver i Helsedirektoratet, Gry Hay.

Men hun poengterer at kjøttproduktene de er laget for å erstatte, også er bearbeidet, og er forbundet med økt risiko for sykdom.

– Når vi anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold, menes et kosthold bestående av plantematvarer i sin naturlige form, sier Hay.

Hun trekker frem at man kan bedre opptaket av jern og sink ved bløtlegging eller ved å innta vitamin C til måltidet.

Helsedirektoratet anbefaler også å lage maten selv.

– Bønner, linser, erter, nøtter og frø er godt egnet som kjøtterstatningsprodukter fordi de har et høyt innhold av blant annet proteiner, sier Hay.

– For eksempel bønneburgere, falafeler, gryter og supper av linser og bønner.

– Krevende å endre matkulturen vår

Birger Svihus er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han tror smak er den viktigste årsaken til at etterspørsel etter plantebaserte alternativer har flatet ut.

– Det er gjort en del undersøkelser som viser at det faktisk betyr mer for forbrukerne enn dyrevelferd, miljø og pris, sier han.

– Jeg synes de plantebaserte alternativene er veldig interessante, men de klarer ikke helt å måle seg med produktene de skal etterligne.

Han mener mat som er dominert av bønner og linser kan være et godt alternativ til rødt kjøtt rent klimamessig, men tror ikke Norges befolkning kommer til å endre kostholdet sitt over natten.

– Mat er en viktig del av vår kultur og identitet, og det er krevende å endre den, sier han.

– Hvis man bytter ut kjøttkaker i brun saus med indiske linseretter, så blir det helt krasj med våre mattradisjoner.

Fortsatt optimist

Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening er likevel optimistisk, og trekker frem at vegetar- og vegantrenden skiller seg fra andre kost- og diettrender.

– Den utvikler seg sakte over tid. Andre trender kommer og går, mens vi har hatt vegetarianere i Norge siden 1800-tallet.

Han synes også flere ulike aktører gjør mye riktig for at flere skal velge plantebaserte alternativ.

– Media kommer med god og nøktern informasjon, og matvarekjedene er flinke til å reklamere for sine plantebaserte produkter, sier Thorbjørnsen.

Han er også glad for at kjente personer fremmer et plantebasert kosthold.

– For eksempel Gunnhild Stordalen, som er veldig opptatt av å spise bærekraftig. Så det kommer hele tiden små drypp som gjør at trenden utvikler seg.

– Til og med kronprinsen har sagt at han spiser mye vegetarisk.

– Ikke en erstatning

Brudvik i Coop Norge sier de vil fortsette å ha et godt tilbud til dem som ønsker det, men poengterer at produktene er et alternativ til kjøtt – og ikke en erstatning.

– Vi kan ikke love at du får i deg alt du trenger gjennom disse produktene. Vi vet at selv om mange vegetarprodukter har like mye protein som animalske produkter, så har de veldig forskjellige aminosyre-profiler, sier hun.

– Mange veganere og vegetarianere er klar over disse forskjellene, så det er neppe et stort problem, men det er viktig å være klar over dette.

Men Coop Norge vil fortsatt synliggjøre grønne alternativ i sine butikker.

– Det viktigste vi gjør for folkehelsen, er å synliggjøre og øke salget av frukt og grønt og fiskeprodukter, i tråd med kostholdsrådene, sier Brudvik.

Hun tviler på at kjøtt fremstilt i laboratorium eller trender som «Veganuary» vil få stort gjennomslag i Norge.

– Vi har et annet utgangspunkt, blant annet med et enormt matfat langs kysten og fantastiske råvarer av både grønt, frukt og bær. For oss handler det om å kunne tilby kundene våre gode produkter, produsert på norske ressurser, sier Brudvik.

– Kjøtt kan bli mer bærekraftig, blant annet ved at man utnytter en større del av dyret.