Over halvparten av kvinner mangler jod – kan føre til lavere IQ og ADHD-symptomer

Allerede i 2016 slo Nasjonalt råd for ernæring alarm om for lavt jod-inntak i befolkningen.

Norske kvinner i fertil alder bekymrer forskerne aller mest.

Konsekvenser av selv mild til moderat jodmangel hos mor har i studier blitt forbundet med negative effekter på kognitiv utvikling, språkutvikling og motorisk utvikling hos barnet.

Det viser blant annet den store norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) fra 2017.

Moderat jodmangel har også blitt sett i sammenheng med tap av IQ-poeng og ADHD-symptomer.

69 prosent av norske mødre hadde et jodinntak som var lavere enn anbefalt, ifølge MoBa-undersøkelsen.

Hele åtte av ti gravide spiser for lite mat med jod, viser studie fra Oslo Met fra 2018.

Og ingenting tyder på at jodstatusen er på bedringens vei.

Tvert imot.

Påvirker hjernen

WHO anser alvorlig jodmangel for å være den viktigste årsaken til skader på hjernen globalt.

De siste årene har man forsket mer på hva mild til moderat jodmangel kan føre til. Rundt om i Europa har én etter én forsker slått alarm.

– Over halvparten av alle nyfødte i Europa risikerer å ikke nå sitt fulle potensial, slo Krakow-erklæringen fast.

– I alle studier finner man at de unge kvinnene og de gravide har for lite jodinntak, sier seniorforsker Lisbeth Dahl ved Havforskningsinstituttet.

Hun er Norges nasjonale kontakt inn i Iodine Global Network.

– Alle forskere som jobber med dette, er bekymret for et for lavt jodinntak.

– Hvis vi får en hel generasjon der det kognitive er blitt påvirket hos barnet, om så bare litt. Er det noe man er bekymret for?

– Ja, spesielt hvis det viser seg at dette har betydning for IQ-score, og at den er redusert, sier hun og legger til:

–På individnivå, hvis du har 98 eller 100 i IQ-score, betyr ikke det så mye for én person. Men i en hel befolkning gir det et større utslag.

Jod er også et essensielt grunnstoff for mange dyrearter.

Da man tilsatte jod i kraftforet til kuene på begynnelsen av 50-tallet, så man at dyrevelferden økte betraktelig. Antallet aborter sank drastisk.

En positiv bieffekt av at kuene fikk jod, var at mineralet ble med over i melka.

På det tidspunktet var Norge en melkedrikkende nasjon.

Siden den gang har diskusjonen om jod stort sett ligget i dvale.

I løpet av de siste 70 årene har imidlertid meierivanene til nordmenn endret seg.

Lavt kunnskapsnivå

Kjennskapen til jod i Norge er fortsatt lav blant gravide og småbarnsforeldre.

En nasjonal undersøkelse utført av Norstat i april 2022, på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter, viste at kun 54 prosent vet at jod er et viktig mineral for mor og barn.

Kun 36 prosent hadde fått informasjon om jod via fastlege, jordmor eller helsesykepleier.

En rekke studier viser at det er vel så viktig å ha et tilstrekkelig lager av jod før man blir gravid, og at det kan være for sent å begynne med kosttilskudd når man vet at man er gravid.

– Derfor er man opptatt av at kvinner i fertil alder får tilstrekkelig med jod, sier Dahl.

Finnes ikke nok i salt

I dag er det kun Norge og noen få andre land i verden som bare har melk og fisk som gode jodkilder i kostholdet, ifølge en litteraturgjennomgang publisert av Legeforeningen i 2019.

WHO anbefaler jodering av salt som strategi for å sørge for at befolkningen får nok.

I Norge har vi tilsatt så lite jod i saltet at det er tilnærmet ubetydelig. Faktisk er vi det landet i hele Europa som tilsetter aller minst jod i saltet, ifølge en rapport fra WHO.

Det er i tillegg ikke obligatorisk, og det er derfor få saltmerker som har jod.

Les også Sykdommen rammer hundretusener – men medisinen må de betale selv

I det norske saltet er det tilsatt 5 mg jod/kg. Ett gram salt dekker 3 prosent av dagsbehovet. Til sammenligning er det tilsatt 50 mg jod/kg i Sverige.

Ti ganger så mye.

Albania har tilsatt hele 75 mg jod/kg, og er det landet i Europa som har mest.

På bakgrunn av den dårlige jodstatusen i Norge har Nasjonalt råd for ernæring anbefalt Helsemyndighetene å berike saltet i Norge.

Var du en av de som kjøpte «feil» jodtabletter? Det var ikke så dumt likevel

Myndighetene vurderer tiltak

– Hvorfor er det så lite tilsatt jod i bordsaltet at det ikke har noen praktisk betydning?

– I Norge har melk og meieriprodukter, samt hvit fisk, tradisjonelt vært de gode kildene til jod. Norsk regelverk tillater ikke tilsetning av mer jod til bordsalt (også kalt husholdningssalt) enn hva som er tilfelle i dag.

Det skriver Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, i en e-post til NRK. Hun opplyser om at helsemyndighetene nå ser på regelverket.

– Det er imidlertid mange i Norge i dag som ikke spiser nok melk og hvit fisk til at de får nok jod. Helsemyndighetene ser derfor nå på muligheten for å endre regelverket, slik at det kan tilsettes jod til bordsalt i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

For mye jod er også forbundet med helserisiko i befolkningen.

* I arbeidet med denne artikkelen har NRK snakket med flere forskere og myndighetsinstanser. I tillegg til at vi har dykket ned i flere forskningsartikler. Noen av dem kan du lese mer om i faktaboksen under:

Kokk foreslår å bytte ut salt med tare – forskar vil undersøke dette nærmare