Presset på den lokale beredskapen øker: – Det er en del som er bekymret, og det med rette

– Vi ser at klimaet endrer seg. Vi er nødt til å være forberedt på mer komplekse situasjoner i tiden som kommer, sier Tor Indrevoll, operativ leder for Røde Kors i Troms.

Onsdag presenterte Røde Kors den nye rapporten «Klima og beredskap i Norge: Er vi forberedt?».

Rapporten konkluderer blant annet med at vi må forvente flere perioder med kraftig nedbør i fremtiden. Dette fører blant annet til økt sannsynlighet for jord-, snø- og sørpeskred, flom, tørke og skogbrann.

– Vi har sett over mange år at vi får flere voldsomme naturhendelse. Skred og flom er de mest tydelige. Vi ser at liv går tapt. Og vi ser at selv om vi er ganske godt forberedt, er det alltid rom for å forberede oss bedre, sier generalsekretær i Røde Kors Bernt Apeland.

Tor Indrevoll i Troms sier at de allerede merker denne utviklingen.

– Vi opplever stadig flere hendelser vi ikke har vært så mye borti tidligere. Se bare på hva som skjedde i går, sier han.

Tirsdag skapte store nedbørsmengder til flere farlige situasjoner i Troms. I Lyngen ble E6 delvis blokkert av et jordras, i Ramfjord ble E8 blokkert av løse jordmasser.

På Storsteinnes i Balsfjord løsnet store jordmasser rett ved bebyggelse. 38 personer måtte evakueres.

Også i Nordland skapte uværet problemer. Blant annet i Rana, der 1 200 personer ble isolert, da brua over Ranaelva kollapset.

• Fylkesberedskapssjef: – Det skulle vært rødt varsel
• Uværet tar seg opp – badestamp blåste av henger

Lokal beredskap viktig

I arbeidet med rapporten har Røde Kors snakket med flere personer som kjenner situasjonen i Norge godt. Blant dem er sysselmannen på Svalbard, Kjerstin Askholt, direktøren for Hovedredningssentralen, Jon Halvorsen, og bonde Marie Slåtten.

I 2019 tok ble gården til familien hennes ødelagt av jordskred.

Bidragsyterne til rapporten mener det er noen ting som er veldig viktig for å opprettholde en god beredskap i tiden som kommer:

Bernt Apeland i Røde Kors er tydelig på hva som må til for å bedre beredskapen.

– Vi må styrke den lokale beredskapen. Kommunene må tenke klimarisiko i alt de gjør, og vi må sikre folk bedre der de bor, sier han.

– Og på globalt nivå må vi redusere klimagassutslippene.

Rapporten fra Røde Kors viser også at kun én av fem nordmenn føler vi har god nok beredskap i Norge. Halvparten av de spurte frykter også mer ekstremvær i fremtiden.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) fra Klima- og miljødepartementet var på plass for å motta rapporten fra Apeland.

– Dette er noe vi må ta på alvor. Det er en del som er bekymret, og det med rette. Så må vi huske på at hver og en av oss kan gjøre mer for å forbedre situasjonen, sier Holsen.

Hun mener det viktigste vi gjør er å jobbe globalt og nasjonalt med å få ned klimagassutslippene.

– Vi i regjeringen har også en mulighet til å stille krav til kommunene. Blant annet når det kommer til å ta hensyn til klimatilpasning i kommunal planlegging. Så har vi også en satsing på beredskap, sier hun.

Tor Indrevoll i Røde Kors i Troms kjenner seg igjen i beskrivelsen i rapporten. Han mener det må settes inn ressurser for å videreutvikle de lokale hjelpekorpsene.

Folk, trening og utstyr

– Nye typer hendelser stiller andre krav til utstyr og kunnskap. Vi kan ikke bruke det samme utstyret i et jordras som vi bruker i et snøskred for eksempel, sier han.

– I tillegg er øving på tvers av instansene viktig. Jeg kan ikke huske at vi har hatt samøvelser med alle nødetatene rundt dette med jordskred for eksempel. Det er på øvelser vi ser hvor styrkene og svakhetene våre er.

Indrevoll er også bekymret for at det finnes flere kommuner med små eller ingen hjelpekorps.

– De kommunene må få et hjelpekorps på plass. Har du et lite hjelpekorps, kan det funke å ta direkte kontakt med folk du mener kan bidra. Og forklare dem hvorfor du vil ha dem med. Det gjorde vi i Bardu, med stor suksess. Det blir verre dersom du ikke har et hjelpekorps i det hele tatt, sier Indrevoll.

– Da er du avhengig av å finne noen som har lyst til å tenke i de banene.