Du har kanskje hørt om begrepet allerede; det kalles velferdsteknologi, og mange mener at dette er redningen for norske kommuner i årene framover.
Årsaken er enkel: Eldrebølgen er snart over oss. Det betyr at den aldrende befolkningen blir flere, og får dermed et økt behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil tilgangen til arbeidskraft synke de neste ti årene.
I en kommune som Alta i Finnmark er det anslått at det blir 50 prosent flere personer over 67 år fram mot 2020. Det forventes en ytterligere økning i årene 2020–2030, men da med størst vekst i aldersgruppen over 80 år.
På samme måte som de fleste kommunene i Norge, har ikke Alta økonomi eller nok helsearbeidere til å gi framtidas eldre det samme tilbudet som blir gitt til dagens eldre.
Løsningen Helse-Norge har funnet fram til er teknologi, og i Finnmark er man nå klar til å rulle ut splitter ny «tech».
Sparte 60.000 per bruker
Prosjektleder Vidar Thomassen i Alta kommune gir oss eksempler: I stedet for å dra hjem til en person på natta for å se om han har vandret ut, kan man ha en sensor på døra som varsler om den blir åpnet. Eller man kan installere et infrarødt kamera som fanger opp om beboeren har falt og ligger på gulvet.
– Vi har eksempler på at eldre demente går ut av sykehjem, blir borte og fryser i hjel. Har de en GPS-enhet på seg, kan man finne dem, forklarer han.
Teknologien på disse produktene er allerede testet en rekke steder rundt om i landet. I Oslo målte man også lønnsomheten ved å innføre ny teknologi i noen av bydelene. Hjemmetjenesten endte med å bruke 60 prosent mindre tid hos brukerne etter innføring av velferdsteknologi.
Omgjort i kroner og øre sparte bydelen 59.172 kroner i året per bruker, sykehuset sparte 5676 kroner og brukeren selv 444 kroner.
Robotene inntar helsesektoren
De siste årene har det vært også vært en rekke ulike utprøvinger av både roboter og automatisering i helsesektoren.
Drammen kommune kjøpte inn 13 eksemplarer av robotselen Paro til 50.000 kroner per stykk, for å prøve ut robotkosedyr på psykisk utviklingshemmede og demente.
Robotskjelett som kan hjelpe funksjonshemmede og eldre, har også vært testet ut i Norge. Det samme har app-laging for demente og overvåkning av demente.
Til og med roboten «Kaspar» hjalp barn med autisme å få en enklere hverdag.
Smarte leiligheter
Alta kommune skal nå sette sammen en rekke løsninger for innbyggerne sine ut fra flere pilotprosjekter som tidligere har vært gjennomført i Norge. Ett av disse er digitalt tilsyn. Da drar ikke kommunen ut for å se om eldre eller demente har vandret ut, men et kamera eller en sensor varsler kommunen.
– Er det en målsetting at folk skal bo hjemme?
– Ja, det er et hovedmål, og folk ønsker gjerne dette selv. Men vi vil gjerne hjelpe dem å mestre hverdagen hjemme, og både de og pårørende må være trygge på at det lar seg gjøre.
Her er noen av de hjelpemidlene kommunen ser for seg kan innføres:
- Røykvarsler med egen strømforsyning som er tilkoblet alarmsentral.
- Sikkerhetsfunksjon på stikkontakt, som kan frakoble strykejern, kaffetrakter, TV etc.
- Komfyrvakt for frakobling av komfyrer med overoppheting.
- Smykkesender hvor den enkelte selv kan varsle om assistanse.
- Sensorer som varsler fall eller unormal bevegelse.
- Behovsstyr lysstyring i hjemmet.
- Sengevakt, som registrerer om beboer ligger i senga.
- Skjerm for å kommunisere med familie.
- Dør og vindussensorer som varsler ved innbrudd eller utbrudd/vandring
Mer frihet?
Et argument kommunen bruker er at dette vil gi frihet til mange eldre. I dag venter mange eldre på dagtid på at hjemmesykepleien skal komme på runden sin.
– Men mange eldre er i dag friske og raske, og har egne liv. Da kan man for eksempel sette inn en elektronisk medisindispenser som varsler pasienten når det er tid for å ta medisin. Så får tjenesten en varsel hvis ikke den blir tatt, sier Hege Stenbakk, som også jobber i prosjektet med velferdsteknologi i Alta kommune.
Så er det nok flere lesere som stusser over personvernet i en slik ordning i hjemmet. Kommunen sier de kun vil ha slike ordninger der det er samtykke eller samtykke fra nærmeste pårørende.
De mener samtidig at dagens løsninger på mange måter griper mer inn i livene til de eldre, enn framtidens.
– I dag kjører det nattevakter i hjemmesykepleien på faste runder, og som kommer inn hos hjemmeboende og begynnende demente, for å se om de sover. Da våkner kanskje de som bor der når nattevakta går ut, uten at vakta merker det før neste runde. Med et digitalt varsel slipper det å komme x antall personer inn til en bruker som ligger og sover om natta, sier Stenbakk.
– Roboter kan ikke erstatte mennesker
Ikke alle er like begeistret for at teknologien nå inntar eldreomsorgen. Pasientombud i Finnmark, Mette Eriksen, begrunner sin skepsis med at man aldri kan erstatte kloke hoder og omsorgsfulle hender i omsorgsarbeid.
Hun mener at i den siste delen av livet er folk gjerne syke, og da trenger man spesielt menneskelig oppfølging.
– Hvis vi konstaterer allerede nå, ti år før vi er der, at vi aldri kommer til å kunne ta vare på de eldre på samme måte som i dag, så er det skremmende. Vi kan ikke stå uten andre mennesker. Er det roboter som skal gå hjem til folk til slutt? Hvem skal stelle dem? Hvem skal gi de smertestillende? Hvem skal være der, trøste dem og tørke svette?
Frykter eldre blir isolert i eget hjem
Hun mener man skal passe seg for at eldre skal bli boende hjemme med masse teknologi, og mener dette kan isolere den eldre i sitt eget hjem.
– Og dette med å ha en skjerm for å kommunisere med folk er ikke det samme. Da er det ingen som faktisk kommer på besøk og ser hvordan du har det hjemme.
Hun åpner samtidig opp for at dette kan være til nytte, men mener dette ikke må gå på bekostning av noe.
– Men hvordan løser man da eldreomsorgen nå når eldrebølgen kommer?
– Det er en stor utfordring. Vi må ruste samfunnet vårt for dette, og vi kommer ikke utenom det kun ved hjelp av teknologi. Men det finnes andre løsninger, sier hun.
Andre «smarte» løsninger
Pasientombudet trekker fram at det er mulig å eksempelvis bygge boenheter som fungerer som kollektiv for de eldre, og hvor man deler på felles kjøkken.
– I stedet for at det jobber 15 ansatte der, så vil det kanskje være nok med to, sier hun.
Hennes poeng er at man må redesigne hele eldreomsorgen, og ikke bare erstatte folk med teknologi.
I Alta kommune mener de på sin side at det handler om å bruke kompetansen til helsearbeiderne deres bedre.
– Det er ikke snakk om å erstatte varme hender, men vi kan bruke dem mer rett. En robotstøvsuger kan støvsuge, så kan hjemmehjelp gjøre andre ting – som kanskje gjør at man får bedre tid til å prate noen ord med den som bor hjemme, sier han.
- Les også: