Undersjøisk infrastruktur er én av en lang rekke sikkerhetsutfordringer Norge står overfor.
Det viser rapporten «Sikkerhetsfaglig råd» som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) går ut med i dag.
– Erfaringer i tiden etter invasjonen viser at den undersjøiske infrastrukturen som transporterer gass, kraft og elektronisk kommunikasjon kan være spesielt utsatt og sårbar for sabotasje og sikkerhetstruende aktivitet ved sikkerhetspolitiske kriser, heter det i rapporten.
To ganger har sjøkabler på norsk havbunn blitt skadet under mystiske omstendigheter de siste årene.
Våren 2021 forsvant 4,2 kilometer med kabel sporløst fra havdypet utenfor Vesterålen.
Politiet klarte ikke å finne den eller de skyldige, og henla saken.
Etterforskningen viste imidlertid at det mest sannsynlig var et fiskefartøy som hadde revet den bort og deretter kappet den av. NRK har tidligere vist at en rekke russiske fartøy var i området i det aktuelle tidsrommet før kabelbruddet ble oppdaget.
Kabelen bærer preg av å være kuttet etter at den er revet løs.
Foto: Troms politidistriktKabelen ble brukt av Havforskningsinstituttet. Den ga forskerne verdifull informasjon og bilder fra dypet av havet.
Forskningsutstyret koblet til kabelen kan også fange opp norske ubåter og marineskip, eller andre som ligger gjemt i våre farvann. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sørger for at sensitive data ikke deles videre.
Derfor ble det fort krisestemning da flere kilometer av overvåkningskabelen var sporløst forsvunnet.
Men det er ikke bare sikkerhet rundt undersjøisk infrastruktur Norge ikke har tatt godt nok på alvor.
– Vi må våkne opp
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har som mandat å overvåke trusler mot landet vårt, har funnet over 50 sikkerhetshull i Norge.
De mener norske myndigheter ikke forstår truslene mot Norge og at de heller ikke er klar for å håndtere dem.
Rapporten de legger frem i dag fremstår dermed som kritikk av beredskapen slik den er i dag.
Direktør i NSM, Sofie Nystrøm, sier situasjonen er alvorlig:
– Ja, den er alvorlig i den forstand at vi må endre hvordan vi jobber ganske raskt.
Nystrøm forklarer at vi står overfor et stort og viktig tidsskille i måten Norge bør vurdere og håndtere sikkerhet.
– Vi ser at mange virksomheter har blitt flinkere til å prioritere sikkerhet, men advarer mot å tro at jobben er gjort, sier Sofie Nystrøm, direktør i NSM.
Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK– Vi lever i dag i et land som har vært i dyp fred i lang tid.
Dette preger vår generasjon og de som vokser opp i dag, ifølge henne.
– Vi må våkne opp og se det tidsskillet som det faktisk har blitt i Europa med tanke på sikkerhet etter invasjonen av Ukraina.
Spesielt viktig mener hun det blir å forstå hvor enorm betydning olje og gass vil ha for kontinentets utvikling. Selv om Norge fortsatt lever på privilegert avstand til krigen.
Utenfor norskekysten har Norge om lag 9000 kilometer med rør som transporterer olje og gass til og fra Norge.
– Tempoet må opp
Noen av sikkerhetsutfordringene NSM-rapporten sier Norge står overfor er disse:
- Myndighetene har mangelfull situasjonsforståelse.
- Virksomheter har ikke tilstrekkelig tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon.
- Verdier som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner mangler sikring.
- Norge mangler omforente og enhetlige nasjonale sikkerhetsmål.
De sikkerhetsfaglige rådene NSM nå kommer med, setter dermed en tydelig tone for hvilke faglige anbefalinger de gir til regjeringen.
– Beredskap må bygges i fredstid. Derfor er det å prioritere tiltak nå, det er et av de viktigste hovedbudskapene vi har i vårt sikkerhetsfaglige råd, sier Nystrøm.
Hun forklarer at det tilspissede trusselbilde vi har rundt oss gjør at vi må dimensjonere sikkerhetstiltakene på en annen måte.
– Vi må rett og slett ha guarden høyere.
Hva koster det å fikse sikkerhetsbristene?
Det er opp til regjeringen og de forskjellige departementene å vurdere hva Norge må ta tak i.
Et konkret tiltak NSM foreslår som et hovedpoeng i sin rapport, er å opprette et eget såkalt «sivilt-militært situasjonssenter».
«Senteret skal sikre politisk ledelse tilstrekkelig kunnskap om situasjonen og tilgang på helhetlig og rettidig beslutningsstøtte. Det bør plasseres i umiddelbar nærhet til regjeringen», heter det i rapporten.
– Hvis vi skal møte det sammensatte trusselbildet, så er det dit vi må. Dette tror jeg er realistisk å implementere ganske raskt. Men det er opp til regjeringen selvfølgelig, sier Nystrøm.
– Hvor mange av de 47 rådene dere kommer med må rettes før vi har fått en tryggere situasjon i landet?
– Vi klarer ikke å tette alle sårbarheter. Trusselaktørene er opptatt av å finne den ene sårbarheten. Men vi kan være bedre beredt og ha bedre beredskap for å takle uforutsigbarhet. Da kan vi si at vi har lykkes med å implementere anbefalingene vi beskriver.
Mehl: – Et verdifullt bidrag
Under pressekonferansen tirsdag formiddag sier justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl, at alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming til nasjonal sikkerhet i Norge.
– Regjeringen mener vi må ha offensive og målrettede tiltak for å svare på de utfordringene vi nå står ovenfor, sier Mehl.
Hun forklarer at NSM sine sikkerhetsfaglige råd er et viktig innspill til politikkutviklingen på sikkerhetsfeltet.
– Rådene gir et godt grunnlag for å se totaliteten av de utfordringene som i dag preger det norske samfunnet, sier hun.
Justis- og beredskapsministeren forteller at regjeringen er opptatt av at de får et best mulig beslutningsgrunnlag, et grunnlag som skal være solid og faglig vurdert, og som står seg i et langsiktig perspektiv,
– Derfor blir NSM sine sikkerhetsfaglige råd et verdifullt bidrag til den politiske prosessen som nå ligger foran oss, sier Mehl.
Under havoverflaten
Så tilbake der vi startet. Undersjøisk infrastruktur.
NRK har skrevet en rekke artikler om sjøkabelbruddene utenfor Svalbard og Vesterålen. Nå sist Nord Stream, der NRK avdekker at radiokommunikasjon viser at russiske skip var i området nær gassrøreksplosjonene like før det smalt.
Ifølge PST kartlegger fremmede staters etterretningstjenester kritisk infrastruktur i Norge.
NSM mener dette forsterker sikkerhetsutfordringen. Når viktig infrastruktur ikke er godt nok sikret, gjør det at Norge tar en unødvendig og uakseptabel høy risiko.
– Har vi beskyttet undersjøisk infrastruktur bedre nå – etter de kjente kabelbruddene?
– Det er innført løpende risikovurderinger og innføring av nye skjerpende tiltak, sier Nystrøm til NRK, uten å gå nærmere innpå tiltakene konkret.
– Men det kan skje igjen, i Norge i dag?
– Altså, undersjøisk infrastruktur er et komplekst område, som hele tiden er i utvikling. Det styres ofte fra land. Man har også landbaserte anlegg med komplisert software. Så man skal aldri ta høyde for at det ikke kan skje, det er heller det omvendte: at vi må dimensjonere for hendelser og reparere raskt hvis ting kommer til å skje i fremtiden.
– Og det er jo denne robustheten som sikkerhetsfaglig råd fokuserer på – fordi vi klarer ikke avverge alle typer trusler fremover, sier Nystrøm.
