Russiske skip avslørt av radiomeldinger

De russiske marineskipene som var i nærheten av gassrørledningene seilte uten aktivt posisjonssignal. Det gjør at posisjon og fart ikke kan følges av andre.

Men DR, NRK, SVT og Yle har fått tak i radiomeldinger som er snappet opp fra skipene. Disse meldingene er sendt til russiske militære marinebaser, og de avslører seilingsrutene: Skipene seilte tre ganger i juni og september i fjor fra Russland til området der det senere eksploderte nær øya Bornholm i Østersjøen.

Her oppholdt skipene seg i flere timer. I ett tilfelle i nærmere et døgn. Deretter seilte de tilbake til marinebasene sine i Russland.

De russiske skipenes seilingsruter og opphold i nærheten av de senere Nord Stream-eksplosjonsstedene støttes av satellittbilder som de fire mediene har analysert. Dette har vi gjort i samarbeid med de norske satellittselskapene Vake og KSAT.

Ifølge KSATs eksperter viser satellittbildene at et av skipene – det russiske marineskipet «Sibiryakov» – kan ha operert mellom noen hundre meter og noen få kilometer fra stedet der det oppsto en eksplosjon i september i fjor.

– Det er interessant. Det viser at russerne har hatt fartøy i området som har kapasitet til å kartlegge havbunnen. Og kartlegge for en eventuell innsetting av eksplosiver, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, hovedlærer i maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Også H.I. Sutton, som er en uavhengig marineanalytiker og ekspert på Russlands program for krigføring under vann, sier funnene er interessante.

– Dette er informasjon som tegner et overbevisende bilde av skjult russisk aktivitet nær gassrørledningene i tiden frem til angrepene, sier Sutton.

Tidligere etterretningsoffiser: – Dette er mistenkelig

Den russiske radiokommunikasjonen ble avlyttet av en tidligere etterretningsoffiser i den britiske marine. Han jobbet for inntil noen år siden med avlytting rettet mot blant annet den russiske baltiske flåten.

Den tidligere offiseren deltar anonymt i Brennpunkt-dokumentaren «Skyggekrigen». Han bruker lovlige metoder for å få tilgang til deler av den russiske baltiske flåtens internkommunikasjon.

– At russiske marinefartøy med undervannskapasitet er i nærheten av Nord Stream-rørene ved tre separate anledninger i 2022 er høyst mistenkelig, skriver han i et bakgrunnsnotat om den avlyttede kommunikasjonen.

Den 26. september 2022 ble det oppdaget en gasslekkasje fra Nord Stream 2-rørledningen i Østersjøen sørøst for Bornholm. Flere timer senere ble ytterligere lekkasjer fra Nord Stream 1-rørledningen oppdaget nordøst for øya.

Myndigheter i flere land meldte allerede dagen etter at lekkasjene kunne være sabotasje, og senere på høsten konstaterte svensk påtalemyndighet at dette var «grov sabotasje».

Krysset over Nord Stream

Den avlyttede radiokommunikasjonen har hittil ikke vært kjent, og gjør det for første gang mulig å tegne et bilde av hvordan noen russiske marinefartøyer kan ha operert nær de nordlige sprengningsstedene på Nord Stream-rørene.

For i radiomeldingene sender de russiske fartøyene informasjon om blant annet egen posisjon, fart og retning.

Meldingene tyder på at det første av de russiske flåtefartøyene seilte fra flåtebasen Baltiysk i Kaliningrad den 6. juni og ut til området nordøst for Bornholm, hvor skipet ankom om morgenen den 7. juni i fjor.

Her krysset skipet i flere timer nært ved der hvor Nord Stream 1 og 2 går.

Rørene ligger på 80 meters dyp. Ved samme sted har det danske Sjøfartstilsynet sendt ut navigasjonsadvarsler for tre av de totalt fire lekkasjene som skjedde over tre måneder senere.

Det har ikke vært mulig for de fire allmennkringkasterne å fastslå hvilket skip det dreier seg om. Men ifølge den tidligere etterretningsoffiseren er det et fartøy som sender signaler på militære radiofrekvenser, til en kontrollenhet ved marinebasen i Kaliningrad.

Oppga samme posisjon

Det neste russiske marinefartøyet som seilte ut til det nordlige lekkasjeområdet, ankom en uke senere, 14. juni i fjor.

Dette fartøyet meldte inn nøyaktig den samme posisjonen nær Nord Stream 1 som det første fartøyet.

Ifølge den britiske marinens tidligere etterretningsoffiser er dette fartøyet trolig det 86 meter store russiske marineundersøkelsesfartøyet «Sibiryakov». Skipet har base i Lomonsov, Russland, nær St. Petersburg.

Eksperter sier at «Sibiryakov» er egnet for å utføre undervannsoperasjoner. Den har baugpropeller for å holde skipet i nøyaktige posisjoner.

Skipet oppholdt seg i området i nesten ett døgn, krysset over rørledningene og opererte flere ganger med lav hastighet.

– Det er et skip med undervannskapasitet som kan sende noe ned til havbunnen. Skipet har kran for å senke noe ned i vannet og et operasjonsrom. Det er i stand til å lokalisere, bekrefte og kartlegge det som ligger på havbunnen. Det sier marinekaptein og marineanalytiker ved Københavns Universitet Jens Wenzel Kristoffersen.

Samtidig som disse fartøyene var i området pågikk Nato-øvelsen Baltops 22 i Østersjøen.

NRK og de andre allmennkringkasterne har gransket tilgjengelige åpne fartøy- og flydata, men har ikke funnet noen Nato-fartøy som har vært nære nok til å kunne observere de russiske fartøyene i det aktuelle tidsrommet.

Ankom rett før eksplosjonene

Det tredje fartøyet som de fire mediene har kartlagt ruten til ved hjelp av radiomeldinger, er en 49 meter lang slepebåt som tilhører den russiske baltiske flåten.

Slepebåten «SB-123» seilte ut til området ved de senere sprengningsstedene 21. september i fjor. Altså fem dager før eksplosjonene skjedde.

– Det er et fartøy som brukes som støtte- og redningsfartøy for ubåtoperasjoner. Den har en kran med betydelig løftekraft og kan løfte ting opp fra havbunnen. Den kan sjøsette en miniubåt, sier Jens Wenzel Kristoffersen.

Sjøanalytiker H.I. Sutton er enig i at «SB-123» kan være et interessant fartøy.
– Taubåtens store arbeidsdekk og lave fribord gjør den til en ideell plattform, sier H.I. Sutton.

Radiomeldingene viser at slepebåten «SB-123» var aktiv i området øst og nordøst for Bornholm like ved Nord Stream-gassrørledningene og i området til de senere eksplosjonsstedene. Dette i perioden ca. kl. 20.00 21. september til ca. kl. 14.00 den 22. september.

En analyse viser at «SB-123» begynte å seile med posisjonssenderen på, men da fartøyet var omkring halvveis fra flåtebasen i Kaliningrad til området omkring de senere eksplosjonsstedene, forsvant signalene. Men ved hjelp av radiomeldingene, har den tidligere etterretningsoffiseren likevel klart å følge dens posisjoner underveis.

«SB-123» er tidligere omtalt av det tyske mediet T Online som et fartøy som ifølge tyske etterretningskilder har vært mistenkt i forbindelse med Nord Stream-eksplosjonene. Årsaken er at det oppholdt seg i området sammen med opptil fem andre russiske marinefartøyer.

Blant dem skal en av dem ha vært det russiske marinefartøyet «SS-750», som er utstyrt med en miniubåt.

I april bekreftet deretter det danske forsvaret til den danske avisen Information at et dansk marinefartøy hadde tatt bilder av russiske fartøy i nærheten av lekkasjestedene den 22. september. Og at «SS-750» ble sett den dagen.

Så langt er det ikke kjent om det danske forsvaret også har observert «SB-123».

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen sier det kan ha pågått forberedelser i mange måneder før eksplosjonen.

– Det vi vet er at det har vært russiske fartøyer til stede i området med meget lav hastighet som har kapasitet både til å kartlegge, forberede og potensielt også plassere sprenglegemer, sier Strømmen.

– Slik sett er kanskje den «SS 750» som danske Information rapporterte om, mer interessant i forhold til selve plasseringen av sprenglegemer, enn de fartøyene som var på stedet i juni, mener Strømmen.

Satellittbilder støtter posisjonsmeldinger

Sammen med det norske selskapet KSAT, som har spesialisert seg på å finne spøkelsesskip ved hjelp av satellittbilder, har de fire nordiske kringkasterne undersøkt satellittbilder fra de aktuelle datoene og områdene i Østersjøen i juni.

Ifølge KSAT er det et begrenset antall satellittbilder for de aktuelle områdene i Østersjøen på de aktuelle datoene, blant annet fordi det var overskyet disse dagene.

Likevel har KSAT klart å identifisere en rekke satellittbilder som ifølge selskapet underbygger at de to russiske skipene har operert i området på de aktuelle tidspunktene.

– Vi fant satellittbilder som sammenfaller med fartøyenes rute, sier Tony Bauna, ekspert på analyse av satellittbilder ved KSAT.

«Sibiryakov» funnet på satellittbilder

Den avlyttede radiokommunikasjonen viser at «Sibiryakov» rapporterte posisjoner nær eller like over Nord Stream-rørledningene fra 14. til 15. juni, for så å seile bort fra området.

Fem høyoppløselige satellittbilder fra satellittselskapet «Maxar» viser at «Sibiryakov» forlot hjemmehavnen Lomonsov 1. juni, gjorde et havnestopp i Baltijsk utenfor Kaliningrad mellom 15. og 20. juni og var tilbake i Lomonsov 23. juni.

Har analysert fartøy uten AIS

Ni andre satellittbilder støtter at «Sibiryakov» kan ha fulgt ruten som er oppgitt i radiomeldingene. Disse ni er radarbilder, og det lavere detaljnivået her gjør det ikke mulig å identifisere skipet visuelt.

KSAT har derfor målt lengden på fartøyene i området, og har i noen grad også kunnet tolke fartøyenes bevegelser. KSAT sammenlignet denne informasjonen med andre tilgjengelige data og ekskluderte alle fartøyer med AIS-signal på.

Det som gjenstår er såkalte «spøkelsesfartøy», det vil si skip som seiler uten AIS-signal og dermed ikke deler sin posisjon.

Et av bildene er spesielt interessant. Den ble tatt om morgenen den 15. juni, da «Sibiryakov» ifølge skipets egne radiomeldinger var i området til de senere nordlige lekkasjestedene.

Bildet viser at det var to «spøkelsesskip» i området den morgenen, henholdsvis noen hundre meter og noen kilometer fra de senere lekkasjestedene.

Sammen et annet norsk selskap, VAKE, har de fire kringkasterne forsøkt å finne satellittbilder av det tredje skipet, «SB-123». Men akkurat disse dagene i september er det ingen brukbare satellittbilder å finne.

– Demonstrerer at de har kapasitet

Til tross for mange spekulasjoner og teorier om hvem som står bak eksplosjonene, mener orlogskaptein Tor Ivar Strømmen at mye peker i retning av Russland.

– Jeg har fra starten av sagt at det ser jeg som svært sannsynlig, fordi de er de eneste som kan ha stor politisk gevinst av disse handlingene. Ikke minst fordi de er i stand til å signalisere til Vesten at de er i stand til å eskalere krigen mot Vesten, som de oppfatter seg som å være i, ved hjelp av midler som ikke er ordinære krigshandlinger.

– Hvilken interesse skulle Russland ha av å sette i gang disse eksplosjonene og ødelegge egne rørledninger?

– Russland har bare to måter å påvirke omverden på. Det er militærmakt og energikrigføring.

Han sier at Russland i stor grad har brukt opp militærmakt i Ukraina.

– Energikrigføring derimot, har et stort potensial og der har de holdt igjen. Gjennom å sette ut Nord Stream demonstrerer de tydelig at de har en kapasitet til undervannskrigføring som kan få enorme konsekvenser for vår økonomi, for vår evne til å kommunisere. Kort sagt for hvordan samfunnet vårt fungerer, sier Strømmen til NRK.

Russland avviser

Informasjon om tilstedeværelsen av russiske skip ved og rundt Nord Stream-rørledningene i juni og september 2022 er sendt til Russland via den russiske ambassaden i København.

Ambassaden har ikke svart på hva hensikten med denne tilstedeværelsen var.

Den russiske ambassaden i Oslo har ikke svart på NRKs tilbud om å imøtegå påstandene fra orlogskaptein Tor Ivar Strømmen.

Talsmannen for Russlands president Putin, Dmitrij Peskov, har offentlig avvist at Russland har planlagt sabotasje mot energiinstallasjoner i Europa.

Samtidig har han understreket behovet for en rask og bred internasjonal etterforskning av angrepet på Nord Stream-rørledningene.

Les om de nye Nord Stream-funnene i DR, SVT og Yle.