Kommunalt eid selskap avtalte å legge fiberkabel med russisk telegigant

Fibrene i kabelen skulle sende ekstreme mengder data med lysets hastighet. Den skulle legges fra Kirkenes og østover. Hele veien til Japan og Kina.

I tillegg skulle den gå i land både på Kolahalvøya og flere andre steder nord i Russland.

Det skulle bli verdens lengste og første arktiske sjøkabel, koste over 10 milliarder kroner, og stå ferdig i 2023.

Målet var å sikre at vi kunne prate med resten av verden, spesielt dersom andre kommunikasjonskabler ble ødelagt.

Bredbåndsfylket (tidligere Bredbåndsfylket Troms) opprettet et datterselskap, Bredbåndsfylket Arctic Link.

I juni 2020 signerte de avtalen med finske Cinia og russiske Megafon, til tross for at de hemmelige tjenestene i Norge i flere år hadde advart mot denne typen samarbeid.

Strategier og prosesser knyttet til nordområdene er nemlig et av de mest utsatte etterretningsmålene, mener sikkerhetsmyndighetene.

De frykter at noen skal få tak i informasjon som kan brukes til å lamme samfunnet vårt.

For datasentre og fiberkabler spiller en viktig rolle i dagliglivet vårt. Dersom de svikter kan det få enorme konsekvenser.

Googlet ikke nye partnere

På eiersiden hos den russiske telegiganten sitter blant annet tre oligarker, som skal ha svært tette bånd til president Vladimir Putin.

En av dem beskrives som president Vladimir Putins aller nærmeste støttespillere.

Alisher Usmnanov

Alisher Usamnov står på EUs sanksjonsliste, og skal gjennom sine selskaper sitte på eiersiden av Megafon. Ifølge Eu har han svært nære bånd til Putin.

Petr Aven

Petr Aven står også på EUs sanksjonsliste. De mener han er en av president Vladimir Putins nærmeste oligarker. Han sitter på eiersiden i Megafon gjennom selskapet Alfa Group, med sin forretningspartner Mikhail Fridman.

Mikhail Fridman

Mikhail Fridman står også på EUs sanksjonsliste. Han er grunnlegger og største aksjonær i Alfa Group, og sitter på eiersiden i Megafon. Han skal være en del av Putins innerste krets.

Sergei Gorkov

Sergei Gorkov er leder for det statlige selskapet ROSGEO, og står på USAs sanksjonsliste for sin rolle hos de russiske myndighetene.

Men det offentlig eide selskapet sier de aldri googlet sine nye samarbeidspartner.

Bredbåndsfylket er eid av Troms og Finnmark fylkeskommune, samt 19 kommuner i det som en gang var Troms fylke.

De har ansvar for å legge bredbånd til kommunene i Troms. I tillegg har de hatt ansvar for IKT-driften i Nord-Norges største kommune, Tromsø.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen mener det er innenfor det vedtatte formålet å være med på å legge verdens lengste sjøkabel.

– Vi har lenge jobbet med finske Cinia over tid, for å bistå med ilandføring av den transarktiske fiberkabelen, og deres rute var gjennom Nordøstpassasjen, sier Hansen.

Han bekrefter at Bredbåndsfylket heller ikke vurderte sikkerhetsrisikoen. De overlot vurderingen til sin finske samarbeidspartner.

– Sikkerhetsvurderingene med Megafon er jo opp til Cinia, som er den finske partneren. Det er de som har hatt all dialog både med andre partnere i prosjektet og i forhold til sjøkabelbiten, sier Hansen.

– Men gjorde dere ikke noen egne sikkerhetsvurderinger når dere skulle være en del av prosjektet?

– Nei, sikkerhetsvurderingene her var vel mer knyttet til om selve sjøfiberkabelen kunne avlyttes, svarer Hansen.

Men den vurderingen gjorde ikke at de stoppet prosjektet. Det reagerer flere eksperter på.

Kan brukes til cyperoperasjoner

– Russerne skiller ikke mellom det statlige og det private, eller det sivile og det militære. De bruker alle de midler de har. Og det sier de rett ut, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

I slutten av mai skrev de russiske myndighetene at de blant annet åpner for å ta inn sivile skip og mannskap som en del av den russiske marinen.

– Et samarbeid om en fiberkabel er det samme som å gi Russland innsyn og tilgang, fortsetter Ulriksen.

Avtalen førte også til at et statseid, russisk, forskningsskip kunne kartlegge havbunnen ut fra Norge.

Ronny Windvik, er forskningssjef for cybersikkerhet og cyberoperasjoner i FFI. Han sier det i utgangspunktet er positivt med mer fiber mellom Norge og utlandet. Det gjør at vi har flere bein å stå på når vi skal kommunisere med verden.

– Imidlertid skaper dette et avhengighetsforhold til fibereier og mottakerland. Dette kan brukes til både å true med å stoppe trafikk og stoppe trafikk.

Han tror moderne sikkerhetsteknologi gjør det vanskeligere å avlytte eller manipulere dataene som blir sendt gjennom kabelen. Men tilgangen kan være et utgangspunkt for cyberoperasjoner og avansert etterretning.

– Om det er riktig at et norsk offentlig eid selskap ikke tar hensyn til klare råd fra norske sikkerhetsmyndigheter, så vurderer vi det til å være alvorlig, skriver Windvik.

Hvorfor gjorde de ikke det?

Drømte om datasentre i nord

Opprinnelig skulle Bredbåndsfylket bygge ut bredbåndsnettet til kommunene i Troms.

Det skulle sikre raskt, sikkert og rimelig internett til folk og bedrifter.

I flere av disse kommunene har det norske Forsvaret noen av sine viktigste militærbaser.

I tillegg har selskapet hatt ansvar for IKT-løsningene i Nord-Norges største by, Tromsø.

Men Bredbåndsfylket hadde større ambisjoner. Tilbake i 2016 ønsket de å gjøre langt mer enn å bygge ut fiber i kommunene. De ville være med å skape flere arbeidsplasser.

I oktober samme året ansatte de en konsulent som skulle utforske mulighetene for datasentre i regionen.

Håper på Facebook og Google

27. juni 2016: Til Nye Troms sier Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket at de er inspirert av Facebooks etablering av et datasenter i Luleå i Sverige.

Har planer om fiberkabler til Asia

2. juli 2016: Hansen sier til avisa Nye Troms at det allerede finnes planer om å bygge fiberkabler til Asia, via Nordøstpassasjen.

Målselv flagger for datasenter

23. januar 2017: Næringssjef Elin Byberg sier til Troms Folkeblad at hun håper et datasenter kan gi mange arbeidsplasser.

Drømmer om Facebook

9. februar 2017: I Målselv kommune hadde kommunestyret bestemt seg for å bli med i et forprosjekt for å få et datasenter til kommunen.

For å kunne bygge datasenter trengte de flere fiberlinjer som kan sende og motta enorme mengder data.

Fire år senere var de godt i gang. Hva hadde skjedd i mellomtiden?

«Spionskipet»

På slutten av sommeren 2020 var det russiske forskningsskipet «Professor Logachev» på vei fra Sankt Petersburg til Kirkenes. Det var de som hadde fått oppdraget med å kartlegge leia til sjøkabelen.

Militæreksperter kaller «Professor Logachev» et russisk spionskip. De er eid av russiske myndigheter, og styres av personer som står president Vladimir Putin svært nær.

I 2014 havnet skipet i medias søkelys. I Sverige hadde de fanget opp det de mente var en nødsamtale på russisk. De lette etter en ubåt som hadde trøbbel.

Mens svenskene lette med alle sine styrker, satte «Professor Logachev» fart mot Sverige.

«Professor Logachev» nærmer seg

22. oktober 2014: Svenske Expressen hevdet at «Professor Logachev» hadde en egen hangar for mindre ubåter om bord.

Nødsamtale på russisk

19. oktober 2014: E24 skrev at svenskene lette etter en ubåt etter at det skal ha blitt fanget opp en nødsamtale på russisk.

Ubåtjakt i Sverige

20. oktober 2014: VG skrev om at ubåtjakten pågikk på 6. døgnet.

Hva skjer i svenske farvann?

Saken ble nevnt i de største mediene i Europa. BBC nevnte det mystiske skipet «Professor Logachev» som plutselig dukket opp.

Selv om svenskene mobiliserte, ble jakten resultatløs.

Men flere medier spurte hvorfor det russiske forskningsskipet plutselig dukket opp utenfor den svenske skjærgården.

Skipet er laget for å kunne kartlegge store dyp i Arktis. Inne i båten har de avansert seismikkutstyr.

To av leverandørene skal ifølge skipets hjemmeside være de norske selskapene Kongsberggruppen, som er delvis eid av norske myndigheter og Sperre.

På hjemmesiden kan vi se noe av det avanserte utstyret «Professor Logachev» har om bord.

De har blant annet flere fjernstyrte gripeklør. Denne er utstyrt med et avansert kamera, når ned til 10.000 meters dyp og kan hente gjenstander fra havbunnen.

Dette fjernstyrte undervannsfartøyet fra norske Sperre kan brukes ned til 7000 meters dybde. Det sender bilder og annen data fra havbunnen.

Vinsjene gjør det mulig å løfte tungt utstyr ut i havet. Denne vinsjen kan løfte opp mot 20 tonn.

Om bord finnes det også 10 laboratorier, der de undersøker dataene de samler inn.

Dette er utstyr som ikke bare gjør det mulig å oppdage mineralforekomster, men som også gir et detaljert kart over havbunnen.

Sirklet i flere timer ved gassfelt

Åtte år senere seiler «Professor Logachev» nordover. Men skipet seilte ikke strake veien til Kirkenes.

Underveis stoppet de opp ved to anledninger i 8–9 timer, viser AIS-sporene. De viser også at signalene forsvinner. Det kan forklares med at det er dårlig dekning i området, feil på utsyr eller at skipet skrur av sporingen.

Begge gangene lå de øst for noen av Norges viktigste olje- og gassfelt.

En av som synes dette var spesielt er Bård Ludvig Thorheim (H), som er stortingsrepresentant for Nordland.

– Her har man hatt flere mål med det man har holdt på med, det virker ganske klart, sier Bård Ludvig Thorheim.

Han har tidligere jobbet i Etterretningstjenesten og i Utenriksdepartementet.

– Slik jeg ser kartet og dataene så sammenfaller det med en del infrastruktur som vi vet at blant annet russiske myndigheter er veldig interessert i.

– Vi vet at Putins regime er opptatt av å kartlegge digital samfunnskritisk infrastruktur, energiinfrastruktur og militære kapasiteter i en rekke land.

– Norge er særlig viktig i denne sammenheng som den største vestlige energileverandøren til Europa og med havområder som er bindeledd mellom USA og Europa.

Thorheim mener selskapet burde ha spurt myndighetene om råd.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket, som var blant initiativtakerne til prosjektet, sier de ikke visste noe om forskningsskipets ferd.

– Vi har ingen kjennskap til den ruta eller at skipet var under seiling, sier Hansen.

– Er du ubekvem med at det (kartlegging av infrastruktur) kan ha skjedd i et prosjekt dere var involvert i?

– Ja, i ettertid, slik situasjonen er nå så er det ubekvemmelig å være med russerne uansett, sier Hansen.

Samler informasjon om oss

Ekspertene vi har snakket med mener det offentlige eide selskapet har latt seg bruke av det russiske regimet.

De mener russiske myndigheter har et langsiktig mål, de ønsker kontroll på utsatt og sårbar infrastruktur.

Bredbåndsnett, kommunenes IT-system, olje, gass, strøm, avløp, søppel og vann. Ting vi tar for gitt, men som vi ikke klarer oss uten.

Men hva visste egentlig sentrale myndigheter i Norge om prosjektet «Arctic Connect»?

Ingen stoppet prosjektet

Det er Kystverket og til slutt Samferdselsdepartementet som gir grønt eller rødt lys til planene.

Kystverket bekrefter at de var kjent med planene om en sjøkabel. De har gitt råd til Bredbåndsfylket og Cinia, og veiledet om hvordan de skulle gå frem for å søke.

«Kystverket har ikke mottatt søknad, og vi er heller ikke kjent med noen vedtak fra andre myndigheter i saken.»

NRK har også bedt Utenriksdepartementet (UD) om innsyn i tillatelser som norske myndigheter har gitt «Professor Logachev» i 2020. De skriver at de ikke har fått noen søknad om forskningstokt dette året.

Den eneste tillatelsen anløp i Kirkenes i perioden 3.–14. august 2020.

Det er den russiske ambassaden som har søkt om anløp på vegne av skipet.

I søknaden står det kun at formålet med anløpet i Kirkenes er å fylle drivstoff og provisjon.

Vi har spurt om hvorfor de ikke informerte om oppdraget til skipet. Vi har også bedt om en kommentar på at eksperter kaller forskningsskipet for et «spionskip».

NRK har forsøkt å få en kommentar fra både Megafon og russiske Polar Marine Geosurvey Expedition (PMGE), men har så langt ikke fått noe svar.

Et halvt år etter «Professor Logachevs» ferd langs kysten stoppet prosjektet plutselig opp.

Avtalen som smuldret opp

Leggingen av verdens første, arktiske, fiberkabel skulle etter planen allerede ha vært i gang. Men disse ble lagt på is og samarbeidet smuldret opp i mai i fjor.

Ifølge finske Cinia ble det klart at de ikke klarte å nå målene sine. En av forutsetningene skal ha vært sikkerhetsmessige forhold.

I tillegg skal russiske myndigheter ha blitt lunkne til prosjektet.

Den 27. mai 2021 kom det ei pressemelding fra russiske Megafon. De trakk seg fra hele samarbeidet.

Det er uklart hva som er årsaken, men russiske medier skriver at de er misfornøyd med de japanske samarbeidspartnerne. Megafon utelukket ikke at de vil sette i gang med å bygge ut på egen hånd, for bunnundersøkelsene og forarbeidene er allerede gjort.

Noen måneder senere kommer det pressemelding fra både russiske myndigheter og finske Cinia. Begge skulle bygge hver sin fiberkabel i Arktis.

Men ifølge Cinia er det uten noen russiske partnere.

Tilbake på kontoret til Bredbåndsfylket i Troms har Dag-Kjetil Hansen nå en annen vurdering av sin tidligere samarbeidspartner, Megafon.

– Slik situasjonen er i Russland hadde vi ikke gjort noen ting, da hadde vi sagt nei.

– Fordi at?

– Russland har invadert Ukraina,

– Hva tenker du om at eksperter mener det som ble solgt inn som en mulighet for næringslivet i nord er en del av Putins strategi for å få kontroll på norsk sokkel og samfunnskritisk infrastruktur?

– Det blir spekulasjoner så det har jeg ingen kommentar til, svarer Hansen.

Hei!

Takk for at du leste artikkelen. Vi har tidligere skrevet saker om blant annet inhabilitet, kommunal forvaltning, og kabelmysteriene utenfor Svalbard og Vesterålen. 

Har du tips til noe vi bør se nærmere på?

Send oss gjerne en e-post.

Lisa Rypeng og Beth Mørch Pettersen

journalister

Send meg en e-post

Russiske trålere krysset begge kablene før forbindelsen forsvant