Hopp til innhold

Lerøy permitterer tross 800 millioner kroner i overskudd: – Vi er satt sjakk matt

Lerøy Seafood Group har et overskudd på 831 millioner kroner i årets tredje kvartal. Likevel skal over 300 ansatte permitteres fra nyttår. – Jeg har aldri opplevd markedet mer krevende enn nå, sier konsernlederen.

Lerøy Aurora i Ersfjorden på Kvaløya

Lerøy Seafood Group øker omsetninga med flere millioner kroner. Likevel permitterer de over 300 ansatte.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Omsetningen var på 7,4 milliarder fra juli og til og med september. Lerøy klarer også å tjene mer penger på laksen. Resultatet av driften var på 831 millioner kroner, som er 44 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Dette er høyeste omsetning i noe kvartal i konsernets historie.

Sterk etterspørsel etter sjømat har ført til vesentlig bedre prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter sammenlignet med samme periode forrige år.

I børsmeldinga skriver Lerøy at lakseprisen har falt betydelig siden andre kvartal, men at den fortsatt er høyere enn i fjor. Selskapet estimerer at selskapet vil ha slaktet 202.000 tonn (GWT) laks og ørret i 2023.

Dette er en reduksjon på 5000 tonn sammenlignet med forventet resultat for hele 2022.

Tallene presenteres uka etter Lerøy Seafood Group varslet permittering av 339 ansatte ved tre av sine anlegg fra nyttår.

Oppdrettsgiganten begrunner permitteringene med regjeringens ønske om å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra og med nyttår.

For selv om årets resultat er godt, opplever næringa at den nye grunnrenteskatten gjør det vanskeligere å skaffe seg kontrakter.

Den kalles også lakseskatt, fordi det er i lakseoppdretten overskuddet skal skattlegges hardere.

– Vi er satt sjakk matt

Tirsdag morgen ble resultatene presentert. Konsernleder Henning Beltestad innledet presentasjonen med et flammende innlegg mot grunnrenteskatt.

Han forteller at ambisjonene var å bli dobbelt så store på åtte år.

– Skal vi nå disse målene er vi avhengig av å kunne investere. Dersom vi ikke blir i stand til å investere, vil denne næringen stoppe opp, sier Beltestad.

Han sier næringa fikk en skikkelig smell og overraskelse da regjeringa presenterte forslaget om grunnrenteskatt tidligere i høst. En slik beskatning vil påvirke investeringene.

I høringsforslaget ønsker regjeringen å skatte ut fra spotpris per kilo laks og ørret. Selskapene har ofte fastpriskontrakter som til tider kan være lavere enn spotpris. De kan derfor måtte betale skatt på en inntekt de ikke har.

BDO Norge har gjort en beregning som viser at et selskap med tillatelse på 4.000 tonn fisk vil få en grunnrenteskatt på rundt 24.9 millioner kroner. I tillegg kommer naturressursskatt og økning av produksjonsavgift.

Beltestad reagerer på hvordan skatten er blitt kommunisert, med høringsfrist i januar og konklusjon i juni neste år.

– Hva skal vi forholde oss til? Vi trenger forutsigbarhet. Vi er satt sjakk matt til neste sommer, og kanskje enda lenger enn det.

Konsernleder Henning Beltestad under tirsdagens presentasjon av Lerøys kvartalresultat.

Konsernleder Henning Beltestad under tirsdagens presentasjon av Lerøys kvartalsresultat.

Foto: Sophie Elisabeth Lorch-Falch / NRK

Konsernlederen sier regjeringens forslag fører til usikkerhet og brudd på tillit.

– Konsekvensene er svært alvorlige for Lerøy og våre ansatte, og vår forventning er at implementering av forslaget utsettes slik at en grundig høringsrunde kan gjennomføres med påfølgende behandling og brede forlik i Stortinget, sier Beltestad.

I sitt innlegg viser han til at Lerøy går inn i 2023 med 1 prosent kontraktsandel.

– Vi tar ikke ordre til fabrikkene våre. Det er en realitet. Vi kan ikke bearbeide på spot, dagspriser eller ukespriser. Det bygger ikke marked. Det bygger ikke etterspørsel. Det skaper ikke verdi i næringen, sier Beltestad.

Han håper alle forstår at forslaget til grunnrenteskatten er uforutsigbarhet.

– Jeg har aldri hatt det mer krevende ute i markedet enn det jeg opplever nå. Vi er ikke alene i verden om å produsere laks. Kundene har et valg. Det som er bygget opp i 30–40 år i Norge, 50 prosent av verdensmarkedet med laks, kan vi ødelegge sånn, sier han og knipser.

Finansdirektør Sjur Malm forklarer at det bare tok timer fra forslaget kom i september, til de konkluderte med at det ikke er mulig å gjøre kontrakter uten skatterisiko.

– Da konkluderte vi samme dag med at vi kan ikke gjøre kontrakter. Så har vi prøvd i seks-syv uker med å finne modeller som kundene kan leve med. Men det har ikke vært mulig, sier Malm.

Flere hundre mennesker skal ha jobbet nærmest døgnet rundt for å få til ei løsning.

– Det er kritisk på kort sikt med kontrakter og permitteringer. Det er helt forferdelig, sier han.

– Rett at havbruksnæringa bidrar mer

Kommentator i E24, Sindre Heyerdahl, sier til Nyhetsmorgen at det umiddelbart ble et stupdykk på børsen da forslaget ble kjent.

Han stiller likevel spørsmål om laksenæringa er så kynisk at den drar de permitterte foran seg.

Vi vet det er vanlig å permittere mange hundre foran vintersesongen, og vi vet at lakselobbyen er svært mektig og har slått ned på lakseforslag tidligere. Men det er absolutt verdt å høre på det de kommer med nå. Jeg håper regjeringen er lydhør og ser på om det er noe å justere på her, sier Heyerdahl.

NRK-kommentator Tone Sofie Aglen tror Lerøys millionoverskudd vil føre til en fortsatt opphetet debatt i dagene framover.

Jeg tror det blir mottatt med ulike briller avhengig av hvilket ståsted du har, sier hun.

Tone Sofie Aglen

NRK-kommentator Tone Sofie Aglen.

Foto: NRK

Hun viser til at de som ønsker lakseskatten mener næringa skyver sine ansatte foran seg i debatten rundt skatten. På den andre sida mener næringa selv at forslaget ikke tar høyde for hvordan sjømatnæringa fungerer.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tidligere sagt at det skal innføres grunnrenteskatt på selve merdene, og ikke på foredlinga.

Her beskylder man hverandre for å misforstå, sier Aglen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener det er rett at havbruksnæringa bidrar mer. Han viser til at oljepengebruken må tas ned samtidig som regjeringen må håndtere nye regninger på neste hundre milliarder kroner.

– Da er det rett at havbruksnæringa bidrar noe mer, både til kystsamfunna, lokalsamfunna og det store fellesskapet, sier Skjæran.

Bjørnar Skjæran-Havoppdrett-Trænabanken

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Hva gjør du for å gjenopprette tilliten?

– Nå tror jeg litt av ordbruken er prega av at næringa syns dette var litt overraskende, det som kom, sier ministeren

Han viser til at han har hatt gode og konstruktive møter med oppdrettere over hele landet de siste ukene.

– Så er vi åpen for gode innspill knytta til høringsnotatet, slik at vi er sikre på at det som blir regjeringas endelig forslag treffer godt og er en skatt som bidrar til å opprettholde og nå målene i Hurdalsplattformen om en næring som skal utvikle seg videre, og produsere mer klimavennlig og god sjømat til ei befolkning i vekst, sier Skjæran.

Kun 22 igjen på anlegget

Hjørnesteinsbedriften Lerøy Aurora på Skjervøy permitterer 158 av sine ansatte om en drøy måned. Da vil det kun gjenstå 22 ansatte på anlegget.

Daglig leder Kurt-Einar Karlsen har tidligere sagt til NRK at det ikke er mulig å få nye kontrakter for bearbeiding av laks.

Lerøy bestemte seg for å stanse utbyggingen av en planlagt filetfabrikk på Skjervøy i oktober på bakgrunn av grunnrenteskatten. Anlegget skulle koste 420 millioner kroner og gi 30 nye arbeidsplasser.

Daglig leder ved Lerøy Aurora på Skjervøy, Kurt-Einar Karlsen

Daglig leder ved Lerøy Aurora, Kurt-Einar Larsen.

Foto: Hans-Ludvig Andreassen / NRK

– Å være i en situasjon der jeg er nødt til å gi permitteringsvarsel til de samme ansatte som har vært med å bygge eventyret på Skjervøy, synes jeg er helt forferdelig, sa Karlsen.

Lerøy Seafood Group ASA hadde i 2021 et resultat etter skatt på 1,42 milliarder kroner. Selskapet betalte ut 1,49 milliarder i ordinært utbytte til sine eiere. Selskapet har 74 prosent egenkapital.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, har uttrykt bekymring for konsekvensene av grunnrenteskatten på toppen av de skatteutgiftene som allerede eksisterer.

Han mener regjeringen bør utsette innføringa, og gjennomfør en skikkelig konsekvensutredning av forslaget før det sendes til Stortinget.

– Norske private eiere og vanlige folks arbeidsplasser er grunnstammen i norsk næringsliv, og livsgrunnlaget for mange kystsamfunn, sa Almlid til NRK da permitteringsvarselet til Lerøy ble kjent.

Hovedtillitsvalgt i Lerøy Aurora Skjervøy i Troms, Stig Roar Hansen, sier til NRK at flere ansatte må droppe hjemreisen til jul som følge av permitteringene. Mange av dem har utenlandsk bakgrunn.

– Det er jo gledelige resultater for Lerøy at vi har et så godt resultat. Det betyr at vi har gjort en god jobb, sier Hansen.

– De ansatte går ned omtrent 14 000 kroner i måneden i lønn. De er fortvilte, og vet ikke hvor lenge permitteringene varer, sier han.

Samtidig har de ansatte forståelse for at arbeidsgiveren må permittere slik situasjonen er nå, ifølge Hansen.

At sjømat- og havbruksnæringene tjener gode penger er en kjensgjerning, sier Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsen (Krf). For kommunen er hovedproblemet uforutsigbarheten som situasjonen skaper.

Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy.

Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Permitteringene gjør at Skjervøy taper skatteinntekter. Kommunen har omtrent 2500 innbyggere.

Det rammer oss hardt når 160 får permitteringsvarsel. Og vi har fått signaler om at det kan bli enda flere. Så kanskje man nærmer seg 200 i en så liten kommune.

– Vi skal gjøre det vi kan for å ta vare på dem sammen med Lerøy, sier Albrigtsen.

Han sier Lerøy har vært avgjørende for utviklingen i kommunen siden oppstarten i 2006.

– De har bidratt med å skape arbeidsplasser, bidra i lokalsamfunnet, bidra med aktiviteter.

Nå er næringslivet i kommunen «satt på pause», og man er i en slags unntakssituasjon, sier ordføreren.

– Vi har i lang tid lagt til rette for Lerøy slik at de kan vokse. Vi har plassmangel her, men har satset nærmere 100 millioner på et nytt industriområde. Vi er helt avhengige av sjømatnæringen og havbruksnæringen.

– Men tør vi å jobbe videre for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser med disse usikkerhetene?, spør Albrigtsen.

Siste fra Troms og Finnmark