Havforskere beskyldes for å være kjøpt og betalt

Forskerne ved Havforskningsinstituttet lanserte tirsdag resultatet av undersøkelser som sier at oppdrettsnæringen umulig kan være årsaken til algeoppblomstringen som har drept 7,7 millioner laks.

Det førte raskt til beskyldninger om at forskerne må ha mottatt bestikkelser og at undersøkelsen var et bestillingsverk.

– Personlig liker jeg ikke å bli kalt verken lakei eller å bli beskyldt for å være kjøpt og betalt.

Det sier forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen.

– Det var jeg som tok initiativ til analysen. Jeg har ikke snakket med noen i departementet eller i politisk ledelse om dette. Vi har vært på i flere uker nå og har sett at vi må se på hvordan utslipp av næringssalter fra næringen påvirker algeveksten oppe i nord.

Temaet ble satt opp på beredskapslisten deres tidlig i forrige uke. Tall ble hentet fra en risikovurdering av oppdrettsnæringen som Havforskningsinstituttet fra før jobber med.

Likevel har flere trukket både forskernes konklusjoner og troverdighet i tvil.

– Det er langt fra uvanlig, sier forskningsdirektøren.

Hun sier forskere ved instituttet ved en rekke anledninger både har opplevd beskyldninger og hets.

Én reaksjon er en gjenganger

– Det er hele skalaen, fra dem som greier å være relativt saklige til de som ramler helt uti det og bruker stygge ord som ikke har noe med saken å gjøre i det hele tatt.

I enkelte andre saker har det også vært hets av enkeltpersoner. Spesielt i saker som engasjerer, som oljeutslipp eller reduserte fiskekvoter.

– Enkelte hos oss har opplevd hets, men hvis det blir fremsatt trusler tar vi det selvsagt opp med myndighetene.

Når forskerne har publisert resultater som handler om oppdrett er det ofte at vi er «oppdrettsfiendtlige» som går igjen. Derfor var beskyldningene litt uvanlig denne gangen, sier forskningsdirektøren.

– Det er uvanlig å bli beskyldt for å være oppdrettsvennlig, for vi blir vanligvis beskyldt for å være det motsatte. Jeg er personlig ikke vant til det, sier hun.

Boxaspen, som selv jobber med lakselus, får ofte til svar at mange verken tror på forskerne eller at lakselus eller rømming er et problem.

– Da blir vi ofte beskrevet som oppdrettsfiendtlige, sier hun.

– Hvorfor tror du det kommer andre reaksjoner nå?

– Kanskje kommer det av at det er en forholdsvis ny næring. Jeg opplever at folk er engasjert og at de responderer spontant. Men utslippene av fôr eller feces fra oppdrettsnæringen har ikke like stor påvirkning som folk ser ut til å tro. Det er forholdsvis mange som er veldig negative. Jeg har forståelse for det, men det virker ikke alltid som om det ligger faglige grunner bak, sier Boxaspen.

– Viktig med kritiske spørsmål til forskningen

Ingrid Agathe Bay-Larsen jobber ved Nordlandsforskning, og er medlem av den Nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun frykter at all forskerhetsen kan føre til at forskerne vegrer seg for å delta i den offentlige debatten, og at man risikerer å sitte igjen med et dårligere offentlig ordskifte.

– Det er det verste som kan skje. Hvis det er noe vi trenger i dag, så er det folk som kan delta i et offentlig ordskifte om de store samfunnsutfordringene våre, og som forstår seg på hvordan påstander bygges opp, og har kunnskap nok til å mene noe om kvaliteten på det vi sier.

– Men er det ikke også bra at det stilles kritiske spørsmål til forskningen?

– Jo, det er kjempeviktig. Vi er helt avhengig av å få kritiske spørsmål. Det vitenskapelige fremskritt bygger nettopp på at man kritiserer hverandre og bryner argumenter mot hverandre.

– Men det er viktig at man hele tiden ivaretar en mulighet for forskningen til å kunne være uavhengig og kritisk, og har mulighet til å stille andre spørsmål enn de som politikerne og næringslivet liker å stille.

Bay-Larsen understreker imidlertid viktigheten av at forskerne er rollebevisste.

– Det er viktig at man støtter seg på et faglig grunnlag og at man er med på å bringe fram det vitenskapelige inn i diskusjonen.

– Typisk for forskning om miljø og næringsinteresser

Og kanskje er det ikke så rart at det kommer sterke reaksjoner når mer enn 13.000 tonn laks har blitt drept av alger.

Algene produserer en gift som rammer cellene i fiskens gjeller slik at fisken ikke får oksygen. Mens oppdretterne har jobbet på spreng for å håndtere situasjonen har stadig nye teorier om hva som kunne ligge bak oppblomstringen blitt lansert.

Oppdretterne har blitt beskyldt for å ha seg selv å takke, sa fiskeriminister Harald T. Nesvik. Han håper konklusjonen fra havforskerne kan legge ballen død.

Om undersøkelsen parkerer debatten er likevel langt fra sikkert. Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, ber likevel om respekt for at forskningen skal være fri og uavhengig.

Hun sier det særlig kommer til overflaten i saker som omtales bredt i media. Hun viser også til saken der Per Sandberg kjeftet på en forsker etter en TV-debatt om oppdrettsnæringen.

– Dessverre er det ikke uvanlig at forskere opplever hets. Det er typisk i saker der med krysspress mellom miljø og næringsinteresser, som laks, ulv og gruvedrift, sier Lind.

Derfor er det avgjørende at institusjonene har gode rutiner for å sikre full faglig frihet, sier hun.

– Særlig når det kommer til omdiskuterte fagområder. Samfunnet vårt er kunnskapsbasert og må ligge til grunnlag for de avgjørelsene vi tar. Forskningen er også må derfor også få være fri og avhengig, sier Lind.