Krisepenger skulle redde bedrifter i Finnmark – pengene står urørt

To søknader om støtte ligger til behandling hos Innovasjon Norge, én er avvist, og den siste er trukket.

Det er ikke offentlig kjent hvilke bedrifter det gjelder.

Innovasjon Norge opplyser til NRK at de bare vil offentliggjøre opplysninger om de bedriftene som eventuelt får støtte fra staten.

Var bekymret

Pakken ble lansert i Kirkenes i mars, og skal hjelpe bedrifter med mange russiske kunder å overleve. Hjørnesteinsbedriften Kimek hadde allerede sendt ut 80 permitteringsvarsel.

– Nå har vi lyttet til bedriftene og kommunene i Øst-Finnmark, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han var i Kirkenes i mars.

Men direktør Greger Mannsverk ved Kimek-verftet har ikke søkt om penger.

– Vi kaster ikke bort tiden på det, krisepakken er ubrukelig, sier Mannsverk.

Avhengig av russiske kunder

Årsaken til at Kimek ikke kan få støtte, er at de fortsatt driver mer eller mindre som normalt. Regjeringen tillater russiske fiskebåter å komme til Norge, og 70 prosent av omsetningen til verftet stammer fra russiske kunder.

– Vi trenger støtte til omstilling slik at vi blir mindre avhengig av russiske kunder, men det finnes ikke slike ordninger. Det må være fornuftig å begynne en slik omstilling nå mens vi fortsatt har fart i bedriften, sier Mannsverk.

I Sør-Varanger råder usikkerhet om hva som skjer dersom de russiske kundene blir borte. Unntaket russiske fiskebåter har fra sanksjonene er omdiskutert.

– Vi er veldig glad for at regjeringen er så tydelig på at russiske fiskebåter skal holdes utenfor. Krisen har ikke kommet til Sør-Varanger ennå, men vi vet ikke om unntaket blir stående, sier Mannsverk.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) peker på andre støtteordninger for å omstille. Et av dem er det som kalles for regionale virkemidler, de deles ut av fylkeskommunene.

– Vi opplever at vi har god dialog med næringslivet og aktørene i Øst-Finnmark, og er opptatt av å vurdere om tiltakene regjeringen innfører treffer næringslivets behov, sier Vestre. Han legger til:

– Og så er vi glad for at næringslivet har klart seg godt gjennom det siste halve året. Det viser antallet søknader.

Det vil være mulig å søke om penger fra krisepakken fram til 1. desember.

– Vi får se om bedriftene avventer med å sende søknad til dokumentasjon på eventuelle omsetningsfall er klart, sier Vestre.

Ikke mange bedrifter som kvalifiserer

Det er Innovasjon Norge som er satt til å ta imot og vurdere søknader om penger fra krisepakken.

– Jeg er ikke så overrasket over tallene, sier direktør Linda Beate Randal i Innovasjon Norge Arktis.

For å få penger fra krisepakken må minst halve bedriftens omsetning være knyttet til kunder fra Russland – og den må ha forsvunnet.

– Utfordringen er at det ikke er så mange norske bedrifter som kvalifiserer for å søke i utgangspunktet, på landsbasis er det ikke særlig mange flere enn tjue, sier Randal.

– Er det mulig at kriteriene er for strenge?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på, men dette er en ordning som ble laget da vi stod i en veldig uoversiktlig situasjon. Myndighetene hev seg rundt, og så har ikke situasjonen blitt riktig så ille som man kanskje trodde, sier Randal.

Rammer forskjellig

På sikt ønsker direktøren ved Kimek å tilby andre tjenester, men han ber om høyrisikolån og støtte fra staten.

– Det grønne skiftet er interessant, og da ikke bare innenfor det maritime. Oppbygging av vindkraft og hydrogen-anlegg vil kunne bli viktig for oss. Skal vi levere må vi bygge nye verksteder og utdanne folk, blant annet på avansert sveising av høyverdige metaller, sier Mannsverk.

Leder Magnus Mæland i Kirkenes næringsforening har inntrykk av at det så langt har gått greit å drive butikk i grensekommunen.

– Jeg håper det ikke er flere som har søkt på krisepengene fordi næringslivet ikke har hatt behov for det, og i maritim sektor ser det ut til å gå greit, sier Mæland.

Andre sektorer har andre problemer.

– Når jeg snakker med bedriftene våre får jeg veldig forskjellige svar. For dem som har det vanskeligst ser vi også at en del problemer henger igjen fra nedstengingen under pandemien. Spesielt kulturbedriftene ligger etter, sier Mæland.

– Sanksjoner kan bli en tragedie

Havnesjefen i Kirkenes, Terje Jørgensen, har sett på utviklingen for alle russiske fartøy siden krigsutbruddet og fram til august.

– Det har vært en nedgang i antall anløp på 13 prosent, det er en marginal nedgang. For russiske fiskebåter alene ligger vi tett opp til det normale, sier Jørgensen.

Unntaket fra sanksjonene har vært debattert flere ganger det siste halve året.

Direktør Linda Beate Randal i Innovasjon Norge Arktis sier hun regner med flere søknader på krisepenger hvis sanksjonene blir skjerpet, slik som blant andre sentrale politikere i Venstre har tatt til orde for.

– Det vil være en tragedie for Nord-Norge, så det håper jeg virkelig ikke skjer, sier Randal.