Redd for dårligere samarbeid mellom nabolandene: – Vanskelig å være fra Russland i Norge

Polina Vorobeva (19) er godt etablert i Norge og studerer på Universitetet i Oslo. Men hun har ofte opplevd fordommer og ekskludering på grunn av sin russiske bakgrunn.

Nå er hun redd for at dette kan bli verre når forholdet mellom Nato og Russland blir stadig mer spent på grunn av Ukraina-konflikten.

Konflikter som skjer langt unna, kan få direkte konsekvenser i Norge.

Det har det nemlig gjort før:

I 2014 førte annekteringen av Krim til at forholdet mellom Norge og Russland fort ble forverret.

Nå er situasjonen like betent.

Russland har plassert rundt 100.000 soldater nær Ukraina sin grense. Nato hevder russerne planlegger for en mulig invasjon av nabolandet i vinter.

Siden midten av desember har landene prøvd å finne en løsning på konflikten, men partene har foreløpig ikke kommet til enighet.

Storpolitikken påvirker hverdagen

Uenighet på det høyeste politiske nivået påvirker altså hverdagen til russiske Polina.

Det å kunne reise mellom Norge og Russland er viktig for henne.

Hun er opprinnelig fra Uljanovsk i Russland, men er oppvokst i Tromsø. Hun har familie både i den russiske hjembyen og i Norge.

– Det jeg og familien min er mest redd for, er at det rett og slett vil bli mye vanskeligere å komme seg fra Norge til Russland, sier 19-åringen.

Hun er bekymret for at prisen på flybilletter skal stige, og også at flyvninger kan bli kutta.

Polina mener at regjeringene i Norge og Russland ikke har forståelse for lokale bånd mellom områdene i nord. Derfor er hun bekymret for hvilke utfall spenningen vil ha, særlig i nordområdene.

– For enkelte folk i nord har samarbeidet mellom Norge og Russland vært utrolig viktig for både kunnskapsutveksling og karrieremuligheter.

Selv understreker hun at hun på ingen måte støtter russisk invasjon av Ukraina.

Samarbeidet har økt

Men Lars Georg Fordal, leder for Barentssekretariatet, deler ikke denne bekymringen.

I Kirkenes jobber sekretariatet hovedsakelig med å støtte norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen.

Ifølge Fordal har Barentssamarbeidet ikke blitt berørt av den internasjonale spenningen i Ukraina som først skjedde i 2014.

– Vi har hatt mellom 150 og 200 samarbeidsprosjekter. Og dette tallet har holdt seg omtrent stabilt og faktisk økt litt.

Siden koronaen slo til og grensen mot Russland ble stengt i mars 2020, har antall prosjekter gått ned. Men noen av dem fortsetter digitalt, forteller Fordal.

Han sier at denne ordningen for samarbeid og dialog mellom Norge og Russland har fått en del internasjonal oppmerksomhet.

Lokale forhold blir mindre viktige

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener derimot at konflikten mellom landene kan utfordre jobben til organisasjoner som Barentssekretariatet.

– Den russiske ledelsen setter et likhetstegn mellom vestlige stater og aktører. De mener at disse organisasjonene er instrumenter for de vestlige statene som Russland ser seg å være i konflikt med.

Forskeren forklarer at når Russland og Nato ikke blir enige i Ukraina-konflikten, øker spenningen langs hele Nato-grensen mot Russland.

Samtidig peker hun på blant annet fiskeri og søk- og redning som felt der Norge og Russland fortsatt har et godt samarbeid. Dette ønsker landene å bevare uavhengig av storpolitikken.

Men de såkalte folk-til-folk-forholdene får mindre fokus, mener hun.

Det lokale samarbeidet som man har hatt mellom Russland og Norge, som har fungert veldig godt, blir rett og slett mindre viktig når stormaktene krangler.

Forskeren mener at vanlige mennesker også kan føle konsekvensene av den spente situasjonen på begge sider av grensa.

– For eksempel kan russere i Norge veldig fort se mistenkelige ut for norske myndigheter. Og nordmenn i Russland kan også bli mistenkeliggjort og ses som sikkerhetsaktører for sine stater og ikke som sivile aktører.

Her kan se dokumentarserien om Norges mest omtalte spionsak: Rikets sikkerhet.

Vanskelig, men viktig å fortsette

Inna Sangadzhieva, rådgiver ved Helsingforskomitéen, mener at samarbeidet mellom Norge og Russland allerede er vanskelig.

– Jeg vet ikke om man kan ødelegge mer enn det som allerede har blitt ødelagt.

Hun mener at Russland også har bidratt til situasjonen som har oppstått. Ikke minst med agent-loven og det at det er blåst liv i en gammel frykt mot vesten.

Under sovjettida ble alle utlendinger sett på med mistenksomhet. Kontakt med vestlige borgere kunne få alvorlige konsekvenser for russere.

– I Russland gjenskapes det en slags ukultur fra Sovjettiden som gjør at det å samarbeide med utlendinger ikke er noe bra, sier Sangadzhieva.

Til tross for dette, mener hun det fortsatt er mulig å forsøke å bevare en form for samarbeid i nord.

– Jeg håper at folk fortsetter å ha kontakt. At de prøver å ikke la seg skremme. Vi håper situasjonen som nå har oppstått er midlertidig, sier Sangadzhieva.

Her kan du høre om den russiske journalisten Sergej Markelov fra Karelia fylke som har blitt stemplet som utenlandsk agent i Russland: