Norge eksporterer laksesmolt til Russland: – Bidrar til å holde krigen gående

Norge har eksportert laksesmolt for 125 millioner kroner til Russland de siste tre månedene. Det skriver IntraFish.

Smolt er ungfisken til laks, ørret og røye, som er klar for utvandring fra ferskvann til saltvann.

Nå kritiserer flere Norge, for at de bidrar til å bygge opp Russland som sjømatnasjon.

Samtidig boikotter store deler av Europa landet, etter at de gikk til krig mot Ukraina.

Forbudet gjelder ikke fôr

Som svar på vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim, innførte Russland importforbud på norsk fisk, og flere andre varer i august 2014.

Tidligere var Russland en av Norges viktigste handelspartnere av sjømat.

Men det russiske importforbudet gjelder ikke fôr og levende fisk, slik som smolt.

Heller ikke etter krigen i Ukraina, er eksport eller import av fiskefôr underlagt sanksjoner. Hverken av Norge eller Russland.

Fortsetter å levere

Magnus Lillestøl som er daglig leder i Villa Smolt sier at de produserer og leverer til The Russian Aquaculture. De har levert 477 tonn smolt i midten av juli.

– Siste leveranse for i år går denne uken.

Lillestøl forteller at de så langt ikke har støtt på problemer fordi de leverer til Russland. De har levert som før til tross for krigen i Ukraina.

Så lenge det ikke kommer sanksjoner fra norske myndigheter vil de fortsette med det.

– Vi er eid av The Russian Aquaculture. Og vi forholder oss til det norske myndigheter sier.

Villa Smolt har konsesjon på å levere 500 tonn smolt til Russland.

Les svaret fra Nærings -og fiskeridepartementet lenger ned i saken.

Bør ikke brukes som redskap

En av verdens største produsenter av fiskefôr, Cargill Norge, uttalte til E24 at de ikke vil stoppe eksport av fôr så lenge det er lovlig og trygt.

– Vårt syn er at mat er en grunnleggende menneskerett og bør aldri brukes som redskap i en konflikt. Det sa kommunikasjonsdirektør Kjartan Mæstad til E24.

I motsetning til Cargill valgte BioMar å stoppe all eksport til Russland.

Håvard Jørgensen i Biomar mener at ved å handle med Russland bidrar man til å holde krigen gående.

– Vi stanset all eksport fra hele konsernet rett etter krigen startet. Vi mener handelen ikke er forenelig med våre etiske retningslinjer. Vi har også stanset kjøp av råvarer fra Russland, skriver Jørgensen til NRK.

– Ved å kjøpe råvarer fra Russland er man med på å holde krigsmaskinen i gang.

– Paradoks

Ansvarlig redaktør for Fiskeribladet og IntraFish, Øystein Hage, er enig med Jørgensen.

Han mener det er et paradoks at Norge som sjømatnasjon bygger opp egen konkurrent.

– Ved å eksportere er vi med på å bygge opp det russiske næringslivet. Både sjømatindustrien og teknologien. Det er problematisk når vi samtidig skal boikotte alt annet av russisk næringsliv.

– Hva med matsikkerheten til folk i Russland?

– Det er selvsagt ulike aspekter med dette slik at man kan nyansere det. Og de aspektene forsvarer eksport. Men det er likevel ironisk at Norge som sjømatnasjon bygger opp russisk sjømatindustri, påpeker Hage.

Tusenvis av tonn

Før annekteringen av Krim i 2014 var Russland Norges største handelspartner innen sjømat.

Etter boikotten har Norge fortsatt med å eksportere fôr, smolt og teknologi til landets sjømatindustri.

Ifølge tall fra SSB ble det eksportert 1 125 tonn smolt til Russland i april, mai og juni 2022. Til en verdi av 148 millioner kroner.

Mesteparten av dette var laksesmolt. I samme periode i fjor ble det eksportert 1 268 tonn smolt til Russland.

I hele 2021 ble det eksportert smolt til en verdi av 195 millioner kroner til Russland.

– Vi har med dette bygd opp vår egen konkurrent, og lagt til rette for at det skal vokse. Sjømatindustrien har ekstremt store verdier. Med de lakseprisene vi ser nå mener jeg at vi er med på å finansiere krigsmaskinen Russland, sier Hage.

Ønsker ikke privat boikott

– Verken EU eller norske myndigheter har satt sanksjoner på eksport av mat, inkludert fiskefôr og smolt. Det sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Sjømat Norge organiserer over 800 sjømatbedrifter i Norge.

– Vi har gitt våre medlemmer beskjed om at de burde forholde seg til norske myndigheters anbefalinger.

Han viser videre til at fiskeriministeren har gitt beskjed om at de ikke ønsker noen privat boikott. Samt at de har understreket at det er myndighetene som skal bestemme nivå og omfang på sanksjoner.

Oppdrettsindustri vokser

Russland har i flere år jobbet for å bli stor på oppdrett og produsent av fiskefôr.

Blant annet kjøpte landets største oppdrettsselskap, The Russian Aquaculture, to norske selskap i 2017. Olden Oppdrettsanlegg i Trondheim og Villa Smolt, eid av Salmar.

I tillegg til laksesmolten viser tall fra SSB at det ble eksportert fiskefôr for i overkant av 380 millioner kroner (22 233 tonn) til Russland i første halvdel av 2022.

I samme periode i 2021 ble det eksportert for i underkant av 290 millioner kroner.

I hele 2021 ble det eksportert fiskefôr til Russland til en verdi av 995 millioner kroner.

Russlands oppdrettere produserte 116.000 tonn atlantisk laks og ørret i 2020. Det viser estimater fra det russiske føderale byrået for fiskeri, Rosrybolovstvo.

Det er en økning på 27,5 prosent fra året før.

Jobber for selvforsyning

Atlanterhavslaks og ørret utgjorde 30 prosent av oppdrettsproduksjonen i Russland. Til sammenligning var tallet bare 5 prosent i 2014.

– Russland retter seg mot selvforsyning med laks, sa Ilya Shestakov, direktør for Rosrybolovstvo, i en uttalelse i en russisk regjeringspublikasjon i 2020.

– Innen 2027 til 2030 skal russisk atlantisk laks og ørretproduksjon stige til 150.000 tonn per år, pluss at ytterligere 70.000 tonn per år vil bli oppdrettet i den fjerne Østen.