Hopp til innhold

Mener Norge setter reindriftssamer opp mot hverandre

– Jeg synes det er merkelig at den Norske staten later som om vi ikke har rett til området, sier Márjá-Liissá Partapuoli.

Altevatn beitekonflikt

LANG KONFLIKT: Etter reinbeitekonvensjonen utløp i 2005 har situasjonen i Altevatn i Troms tilspisset seg.

Foto: Lisa Rypeng

Reinbeitekonflikten ved Altevatn i Indre Troms har pågått i flere år.

Landbruks- og matdepartementet sendte nylig et brev til svenske myndigheter for å lande en ny beiteavtale for området.

Dersom det ikke skjer truer de med å tvangsdrive svenskeide reinflokker bort fra Indre Troms. Svenske reindriftssamer reagerer på det de oppfatter som trusler fra Norge.

– Jeg synes det er merkelig at den norske staten later som om vi ikke har rett til området, sier Marja-Liissa Partapuoli.

Tilspisset konflikt

Márjá-Liissá Partapuoli

FRYKTER DE PRESSES UT: Marja-Liissa Partapuoli fra Sárevuopmi sameby i Sverige.

Foto: Sámediggi

Partapuoli er fra Sárevuopmi sameby i Sverige. Familien hennes er svenske reindriftssamer som har drevet med rein i området rundt Altevatn i flere hundre år. Hun sier familien har rettigheter i området gjennom reglene om «alders tids bruk» og lokal sedvanerett.

– For vår del er dette vinn eller forsvinn. Hvis vi blir presset ut av våre områder er det mange av oss som må gi seg, sier Partapuoli.

Lappekodisillen

Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751 består av 8 paragrafer (artikler) og 2 bilag (kodisiller). Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes spesielle rettigheter.

Foto: Utvalg fra grensearkiv ca. 1750/Arkivverket

En lov fra 1751 sier at nordmenn og svensker har rett til å flytte reinsdyr over landegrensene for å beite. Siden da er det blitt gjort forsøk på å revidere lovverket, men Sverige og Norge klarer ikke å bli enige.

Og etter reinbeitekonvensjonen utløp i 2005 har situasjonen tilspisset seg.

Kjenner konflikten på kroppen

I Landbruks- og matdepartementet står det at «svenske reindriftssamer har tatt seg til rette i indre Troms». Det er Partapuoli kraftig uenig i.

– Å ta seg til rette i sitt eget hjem. Det blir så feil at det blir vanskelig å kommentere, sier Partapuoli.

I 2017 prøvde daværende landbruksminister Jon Georg Dale å få på plass en ny avtale som skulle begrense antall rein som krysser svenskegrensa. Da sa svenske myndigheter at det ikke var behov for en ny avtale.

– Det er naturlig at svenske myndigheter sier det er urimelig å videreføre en konvensjon som ikke ivaretar våre private landrettigheter i Norge, sier Partapuoli.

Nå skal familien begynne med kalvemerkinger i området. Dette legger grunnlaget for næringa resten av året. Men når de kommer til Indre Troms kjenner de konflikten på kroppen.

I 2018 fikk familien hennes lavvoplassen sin omgjort til et kors. Det ble tolket som en drapstrussel.

Vi har stadig veldig ubehagelige opplevelser, og at det lages negativ omtale om oss, sier Partapuoli.

– Vår rett må ivaretas

Når Norge og Sverige skal bli enige om en ny beiteavtale har hun én tydelig beskjed:

– Vår rett til området må ivaretas. Vi har alltid bare oppfattet oss selv som samer. Nå setter de norsk reindrift opp mot svensk reindrift, sier hun.

– Forhastet av Norge

I månedsskiftet gikk saken mellom Saarivuoma sameby og den norske staten for retten. Svenske samers riksforbund mener både Norge og Sverige har ansvar for å finne en felles løsning for partene.

– Vi mener man må se på løsninger for hvordan man har brukt områdene og retten til å bruke dem, sier president i forbundet Åsa Larsson-Blind.

Larsson-Blind mener Norge prøver å begrense mulighetene til beite på tvers av grensa,

– Vi mener det er veldig forhastet av Norge å dra i grensene i en tilstand uten noen konvensjon, sier hun.

Skogan: – Må respektere norsk lov

Statssekretær Widar Skogan (KrF) sier det fortsatt skal beite rein på begge sider av grensa.

– Men så registrerer vi at svensk reindrift går lenger inn på norske områder enn det som er avtalt. Og vi registrerer også at man tidvis ikke flytter ut når man skal flytte ut, sier han.

Widar Skogan og Per Mathis Oskal

KONFLIKT: Statssekretær Widar Skogan og reindriftssame Per Mathis Oskal var i Indre Troms på tirsdag.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Skogan mener norske myndigheter er veldig tydelig på at svensk reindrift har historiske rettigheter i Norge. Den skal fortsatt ha en plass på den norske siden for beiting.

– Det er ikke temaet i det hele tatt, sier han. Temaet er at vi må respektere de avtalene som faktisk er inngått. Når det gjelder Altevatn, så har Sárevuopmi og Troms reindrift inngått en egen avtale i 1985 hvor begge var enig om hvor grensen skal gå. Når svensk reindrift ikke etterlever den så må norske myndigheter inn og sørge for at inngåtte avtaler holdes, og norsk lov respekteres.