Norge krever løsning på reindriftskonflikt med Sverige

Hopp til innhold

«Rettelse 10.7.20: I første versjon av saken sto det at dette er en 249 år gammel konflikt. Det stemmer ikke og er derfor fjernet»

Norske myndigheter truer nå med å tvangsdrive svenskeide reinflokker bort fra Indre Troms.

Det skjer dersom Sverige og Norge ikke blir enige om en ny beiteavtale for området.

– Det er helt urimelig at enkeltutøvere i reindrifta, både på svensk og på norsk side, skal leve med en uavklart situasjon, sier statssekretær i Mat- og landbruksdepartementet Widar Skogan.

I fjor var saken i retten: Svenske reineiere i strid med den norske staten

En lov fra 1751 sier at nordmenn og svensker har rett til å flytte reinsdyr over landegrensene for å beite. Siden da er det blitt gjort forsøk på å revidere lovverket, men Sverige og Norge klarer ikke å bli enige.

Og etter reinbeitekonvensjonen utløpte i 2005 har situasjonen tilspisset seg.

– Det er jo veldig problematisk når vi driver i et område som ikke er regulert, sier Per Mathis Oska.

Han er reineier i Hjerttind reinbeitedistrikt i Indre Troms og befinner seg midt oppi den flere hundre år gamle reinbeitekonflikten.

Svensk-norsk avtale opphørte i 2005

Historien går langt tilbake i tid, til medlemmene i Saarivuoma sameby som levde i jakt- og fangstkulturen. Overgangen til tamreindrift førte til at menneskene tilpasset sine liv til dens trekk.

De flyttet da med reinflokken sin til fjellene ut mot kysten i vest, til områdene mellom Salangen og målselvdalføret. Folk fra samebyen flyttet også ut til øya Senja.

Lappekodisillen fra 1751 formaliserte retten samene hadde til å drive med reindrift på kryss av de nye grensene mellom Sverige og Norge.

Når partene møtes i retten, vil samebyen blant annet vise til den såkalte Altevann-dommen i Høyesterett i 1968. Her ble de svenske samene tilkjent erstatning etter kraftutbygging.

Dommen slår fast at de svenske samene har hatt boplasser ved Altevann med stabbur, skillegjerder, båter og annen redskap de trengte siden 1650, og at de senere har brukt området med beite og fiske.

Disse rettighetene ble satt til side da Norge og Sverige i 1972 undertegnet en reinbeitekonvensjon.

Fra da av nektet den norske stat reindriftssamene fra Sverige å sette opp gjerder for å samle kalvene til merking.

I 2005, da den norsk-svenske beitekonvensjonen opphørte, krevde de svenske reindriftssamene sin rett. De begynte å sette opp gjerder på Lifjellet ved Altevatn igjen. En flokk på 16.000 rein var tilbake i området. Nå gjelder Lappekodisillen fra 1751 igjen, mente de svenske reindriftssamene.

Siden de første gjeterhyttene kom opp på tidlig nittitallet, har det kommet stadig flere «vanlige hytter» og gjeterhytter i området, og konflikten mellom det norske hyttefolket og de svenske reindriftseierne har eskalert.

Områdene beites ned

Mangel på en felles reinbeiteavtale mellom Norge og Sverige har ifølge Landbruks- og matdepartementet ført til at svenske reindriftssamer har tatt seg til rette i indre Troms.

– Områdene ved Altevatn brukes av norsk reindrift om vinteren og svensk reindrift om sommeren, og sånn skal det være. Men når de ikke trekker seg bort fra områdene i tide er det ikke greit, sier Skogan.

Når norske reindriftsutøvere skal bruke områdene er de nedbeitet og nedtråkket.

Svenske reindriftsutøvere har også satt opp ulovlige gjerder og bygg i Norge uten å søke om lov.

Landbruks- og matdepartementet har nå sendt brev til det svenske næringsdepartementet for å få på plass en ny felles reinbeiteavtale.

«Den eneste kommentaren vi har er at vi nettopp mottok brevet. Innholdet blir analysert og et svar blir utarbeidet i regjeringskontorene.» Det skriver pressesekretær i det svenske næringsdepartementet, Sara Khatemi, i en e-post til NRK.

I 2017 prøvde daværende landbruksminister Jon Georg Dale å få på plass en ny avtale som skulle begrense antall rein som krysser svenskegrensa. Da sa svenske myndigheter at det ikke var behov for en ny avtale.

Må vurdere flytting etter 50 år

Reindriftsutøver Per Mathis Oskal håper det kommer en løsning som gjør næringa mer forutsigbar – både for norske og svenske reindriftssamer. Hvis ikke må han flytte reinflokken etter 50 år med beiteområde ved Altevatn.

– Da må man jo se på andre løsninger for vinterbeite. Sånn som det er nå, taper vi jo. Man blir bare beita bort, sier Oskal.

Men det sitter langt inne.

– Det er klart man er knytta til det. I seg selv er det så sterke bånd til reindrifta at jeg tror terskelen for å slutte er veldig høy, selv om du taper økonomisk på å miste beiteområder. Jeg har hele tiden håpet at det blir en ordning på dette. sier Oskal.