Steinkasting, episoder med kniv, rasisme og dødstrusler mot både elever og ansatte.
2023 ble nok et mørkt år for grunnskolen i Harstad i Troms, som opplevde en økning på hele 41,28 prosent i avvik knyttet til utagerende adferd, bare siden året før, viser tall NRK har fått.
– Jeg og mine medelever har oppfattet at dette er en situasjon som er veldig alvorlig. Vi vil føle oss trygge når vi drar på skolen, og vi vil ikke føle at det er noe skummelt som skal skje.
Det sier elev ved en av skolene i Harstad, og leder i ungdomsrådet, Ingvill Mathilde Torgersen (15).
I løpet av de siste årene, har det totale antallet avvik økt kraftig. Samtidig har den utagerende adferden både økt, samtidig som den har spredd seg til yngre elever, også de på barneskolen.
– Det er helt forferdelig, og det er veldig, veldig viktig at man tar tak i det.
– Alvorlige tall
Utdanningsforbundets leder i Harstad, Martin Mikalsen Haugland, har ved flere anledninger tatt opp problemene i Harstadskolen.
Under et folkemøte i Harstad nylig om situasjonen i skolen, beskrev han situasjonen som «veldig dramatisk», for både elever, lærere og foresatte.
– Vi er for lite folk med rett kompetanse til at vi greier å løse oppdraget som vi har i skolen i Harstad i dag, sier Haugland, før han fortsetter:
– Vi har ikke muligheten til å hjelpe alle elevene der dem trenger det, når dem trenger det.
DRAMATISK: Utdanningsforbundets leder i Harstad, Martin Mikalsen Haugland, understreker viktigheten av at det kommer tiltak som hjelper skolen ut av dagens situasjon.
Foto: Henrik Einangshaug / NRK– Hvor kritisk vil du si situasjonen er?
– Tallene vi nå ser er alvorlige, og vi er nødt til å gjøre noe. Vi som jobber i skolen må forplikte oss, men også de som er rundt skolen må forplikte seg til å gjøre noen ting med det her – både politisk, foreldre og støttesystemet rundt skolen.
Haugland får støtte fra ungdomsrådets leder i Harstad, som i likhet med Haugland er opptatt av at hver enkelt elev blir sett.
– Vi mener læreren er den viktigste ressursen vi har. Derfor må vi støtte skolen enda mer, og gi mer økonomisk bidrag og hjelp til skolen, slik at vi kan ansette flere lærere, at det kan bli bedre lærertetthet, sier Torgersen.
Mindre respektfulle
Politiet har ved flere tilfeller dette skoleåret rykket ut til skolene i Harstad, blant annet da en elev viste frem en våpenlignende gjenstand på starten av skoleåret.
15-åringen føler selv hun opplever en endring i skolen.
– De siste årene har jeg kjent og sett at det er mindre respekt for autoritetspersoner, både lærere, men også politi. Det er bekymringsverdig, og det er skummelt når folk ikke vil høre på politiet fordi de har et eller annet inni seg som sier at det ikke har noe å si.
Hun mener det er viktig at elever med utfordringer og vanskeligheter blir plukket opp, slik at man kan finne en løsning som er rett for den enkelte.
Ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal (Ap), hørte selv på budskapet Torgersen kom med på scenen under folkemøtet.
– Jeg synes hun er klok. Hun sier vi må se hverandre, og at vi må løse utfordringene i fellesskap. Så er ikke alle svarene her i dag, i dag er mobiliseringen, sier Opsal.
KRAFTIG ØKNING: 2023 ble nok et mørkt år. Igjen fikk ordfører Kari-Anne Opsal (Ap), som har vært ordfører siden 2019, se at avvikstallene øker, og nå har mer enn doblet seg siden 2020.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKBarneombud Inga Bejer Engh sier det er viktig at elever melder fra når slikt skjer, slik at skolens ledelse kan sette i gang nødvendige tiltak.
– Det at enkelte elever ikke tilpasser seg undervisningsmiljøet kan skape unødvendig uro og gå ut over læringsmiljøet, sier hun.
Engh forteller at flere kommuner rapporterer om økning i avvik knyttet til utagerende adferd.
– For dem det gjelder er dette alvorlig og for å sette inn riktig tiltak må samfunnet vite hvem disse elevene er. I dag vet vi at den største andelen av vold i skolen utføres av gutter i alderen 6–9 år, sier Engh, og opplyser at elever med utviklingsforstyrrelser og med opplæring i forsterkede skoler også er høyt representert.
– Det er viktig å påpeke at uansett alder og adferdsmønster, så er vold som går ut over medelever eller lærere uakseptabelt, fortsetter hun.
URO: Barneombud Inga Bejer Engh.
Foto: Morten Waagø / NRKViktig
Mot slutten av folkemøtet i Harstad, samlet innbyggerne seg sammen i grupper, hvor de sammen skulle diskutere seg frem til mulige løsninger og tiltak på problemene som er i skolen.
– Deter veldig viktig å få innspill fra både de som jobber i skolen og de som har barn og unge i skolen. Vi ønsker å hente inn innspill til hvordan vi, som laget rundt elevene, kan jobbe for å sikre et trygt og godt skolemiljø, sier skolesjef Chris Tandy.
– Hva får du av inntrykk?
– Jeg får inntrykk av at folk er veldig engasjerte, rett og slett. Folk er veldig løsningsorientert, og de ønsker å komme med forslag til løsninger.
LYTTET; Skolesjef Chris Tandy gikk rundt til de ulike gruppene for å høre hva de mener bør gjøres.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKBarneombud Inga Bejer Engh understreker at alle elever har, på lik linje som lærerne har rett til et trygt arbeidsmiljø, rett til et godt og trygt skolemiljø.
– Hva mener dere kan gjøres?
– For å få til et godt læringsmiljø er det viktig å ha trygge rammer. Derfor er god klasseledelse en forutsetning for å forebygge uønsket adferd hos elever. Den jobben kan ikke lærerne gjør alene. Her må det være et lag rundt elevene som har ulike kompetanse og som kan bistå elever med ulike utfordringer. Her må regjeringen følge opp sine ambisjoner å styrke laget rundt barn og unge, svarer Engh.
Ingvill Mathilde Torgersen er ikke i tvil om hvor viktig det er for elevene at skolen blir den trygge og gode arenaen som elevene ønsker den skal være.
– Det er utrolig viktig, dette er hverdagen vår. Vi drar på skolen hver eneste dag, og er den største delen av livet i disse årene – i løpet av starten på livet. Skolen er der vi lærer, Der vi lærer respekt, men også der vi lærer all kunnskapen vi skal ta med oss videre
– Det er utrolig viktig at det blir tatt opp, og utrolig viktig at alle elever har en trygg og respektfull skolehverdag.