Økning i utagerende adferd i skolen: – Sterk bekymring

– Jeg tenker det er grunnlag for sterk bekymring. Vi ser dessverre over hele landet en negativ utvikling med mer trusler og vold i norsk skole, og det går fort.

Det sier justiskomiteens leder på Stortinget, Per-Willy Amundsen (Frp), til NRK.

Flere kommuner opplever en økning i vold og trusler i skolen. Noen steder har det ført til at flere lærere kurses i å håndtere adferden.

Kraftig økning

I Harstad er det så langt i 2023 meldt inn 219 avvik som er knyttet til utagerende adferd. I hele 2022 var det 172.

Det gir en økning på over 25 prosent sammenlignet med tall for hele 2022.

– Det er alvorlige tall, og som viser at situasjonen i skolen nå ikke er god nok. Det er signaler vi får fra våre medlemmer – både i barnehage og skole – at problem med adferd er økende, sier Martin Mikalsen Haugland, leder i Utdanningsforbundet i Harstad.

Som NRK tidligere har omtalt, har steinkasting, episoder med kniv, rasisme og dødstrusler mot både elever og ansatte, vært noe av det lærerne i Harstad har måttet håndtere.

Ved flere tilfeller i høst har politiet rykket ut til skolene i kommune, blant annet da en elev viste frem en våpenlignende gjenstand.

– Det er med på å skape utrygghet i situasjonen. Jeg tror det er viktig og riktig at det blir tatt opp bredt politisk, og at man ser på situasjonen, sier Mikalsen Haugland.

Den siste tids utvikling med stadig flere avvik i grunnskolen har skapt stort engasjement i Nord-Norges tredje største by. Nylig førte utviklingen til en lengre debatt i kommunestyret, da de behandlet tilstandsrapporten for grunnskolene.

– Vi har utfordringer innenfor oppvekstsektoren, på lik måte som andre kommuner, innrømmer skolesjef Chris Tandy.

Han understreker at det også gjøres mye godt arbeid skolene.

– Bekymret

Frps tidligere justisminister reagerer på det som skjer i hans egen hjemby.

– Det er trist å se at det også skjer i min hjemby, Harstad. Det er også et tema som mange snakker om, og som jeg opplever er et tema blant mange, sier Amundsen.

Hovedtillitsvalgt for lærerne, Torunn Stene Jonassen, har tidligere uttrykt at situasjonen «oppleves forferdelig».

En undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at ansatte i grunnskolen har hele 3,6 ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler.

I 2022 ble ansatte i skolene i Norges 20 største kommuner daglig utsatt for over 100 hendelser knyttet til vold, trusler eller krenkelser. Totalt ble det rapportert inn 20.914 hendelser i fjor, viser tall Utdanningsnytt har fått.

I Harstad blir 19 av de 219 avvikene som er knyttet til utagerende adferd betegnet som «svært alvorlig». 106 avvik betegnes som «alvorlig», mens 94 betegnes som «mindre alvorlig».

Skolesjefen understreker at de ser på tallene som alvorlige.

– Vi er selvfølgelig bekymret for elever og ansatte som må stå i dette hver dag, sier Tandy.

Lærerne slutter

Utdanningsforbundets leder bekrefter til NRK at lærere har sluttet på grunn av den økende utageringen i skolen.

– Dette en byrde som for mange blir tung å bære. Særlig når man i tillegg skal gå rundt å ha dårlig samvittighet for at man ikke greier å se den enkelte eleven, eller føler man kunne gjort mer, sier Haugland.

– Det betyr at man aldri er ferdig på jobb. Det sliter ut folk. Man blir rett og slett sliten i følelsene sine av å stå i en slik jobb.

I Hammerfest vurderer nå sju av ti lærere å slutte. Utdanningsforbundet i Hammerfest er samtidig uroet over det høye tallet på slitne lærere:

Tandy i Harstad har selv fått tilbakemelding om at flere lærere har sluttet.

– Det er sammensatt, så det er veldig vanskelig å si at det er på grunn av akkurat dette. Men det kan være en medvirkende faktor i at folk kanskje velger å gjøre noe annet.

– Det er også en av årsakene til at vi jobber veldig for å ruste opp skolen, slik at de kan takle dette, sier skolesjefen.

Bekymringen over at flere lærere slutter i yrket, deler også Frps tidligere justisminister.

Da søkertallene til universiteter, høyskoler og fagskoler ble lagt frem i vår, kom det frem at søkertallene til lærerutdanningene i landet har gått ned med 21,8 prosent. Nedgangen rammet både grunnskolelærer- og lektorutdanningene.

Amundsen er tydelig på at rekrutteringen til læreryrket er viktig.

– Det er nok mange som opplever at det er tøft å være lærer i norsk skole i dag. Faren er at flere slutter, og at færre rekrutteres til yrket. Vi er helt avhengig av å ha lærere over hele landet som kan gi våre barn en god skole.

Han er klar på hva han mener må til.

– Vi må gjenreise læreren som sjefen i klasserommet, gjenreise autoriteten til læreren, og vi må igjen ha en situasjon hvor det er læreren som har kontroll.

Nedstemt

Da tilstandsrapporten ble fremlagt for kommunestyret, la Frps fylkesleder og gruppeleder i Harstad, Eivind Stene, frem forslag om en gjennomgang av skolens ordensreglement og tiltak for å gi lærerne mer autoritet.

Kun Frp og Industri- og næringspartiets åtte representanter stemte for forslaget, mens 25 stemte mot.

Stene var etter møtet langt fra fornøyd. Samtidig varslet han at han vil fremme forslaget på nytt.

– Ved neste aktuelle sak hvor vi tar det opp, så vil jeg fremme det på nytt.

Harstad Høyres Nina Dons-Hansen la frem forslag om å arrangere et folkemøte tidlig på nyåret. Det stilte kommunestyret seg enstemmig bak.