Tilgangen til billig, pålitelig strøm fra fornybare kilder er én av grunnene til at datasentre ønsker seg til Øst-Finnmark.
Det forklarer Eirik Hemminghytt. Han er styreleder i 69 Data Centre, som ønsker å etablere seg i Kirkenes.
Men selskapet har fått hard konkurranse. Flere lignende aktører ser nemlig nå til Øst-Finnmark.
– Det siste halvannet året har vi opplevd ganske stor pågang av en ny type aktører, såkalte datasentre, sier Jens Roald Betsi, som er daglig leder i Barents Nett AS.
– De dominerer lista over de som søker tilknytning til nettet vårt.
Per 30. september i år hadde nettselskapet 17 søknader fra datasentre. Søknadene er på ulike stadier i prosessen.
Kan ikke si nei
En del datasentre er allerede oppe og går. Betsi kan ikke si nøyaktig hvor mange som er tilkoblet deres nettverk, siden de kan stå oppført med ulike formål enn dataprosessering i statistikken.
– Det vi kan se er at det er betydelig. Vi ser i forbrukstallene våre at lasten i nettet øker.
Nettselskapet gjør ikke noen vurderinger på hva slags selskaper eller formål som skal bli prioritert i køen om nettverkstilknytning.
– Vi har gjennom lovverket et absolutt krav om å opptre objektivt og nøytralt.
Jens Roald Betsi er daglig leder i Barents Nett AS.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKReguleringsmyndigheten for energi (RME) sendte i slutten av september et brev til Energidepartementet om situasjonen.
– RME har mottatt informasjon om at det i den senere tid har vært en stor økning i pågangen av små datasentre som ønsker nettilknytning for utvinning av kryptovaluta i Finnmark, og at denne etterspørselsveksten raskt har ført til en situasjon med økt risiko for knapphet på kapasitet i området, skriver vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
NVE-direktør Kjetil Lund.
Foto: Catchlight/NVEKan ramme andre
Knappheten kan få konsekvenser for annen næring, forklarer Lund i brevet.
– Ettersom det tar lang tid å planlegge og bygge nye nettanlegg i regional- og transmisjonsnett, er det en risiko for at det resulterer i en situasjon der mindre næring, som for eksempel fiskeri, ladestasjoner og yrkesbygg, må vente i lang tid på nettilknytning.
Regjeringen utreder i høst muligheten for et midlertidig forbud mot datasentre som skal utvinne kryptovaluta.
Vil gi noe tilbake
Finnmark og Kirkenes har også en fordel med et stabilt, kaldt klima som gjør det billigere å kjøle datamaskinene, opplyser Hemminghytt i 69 Data Centre.
Kirkenes har mange fordeler når det gjelder logistikk og infrastruktur, mener styreleder Eirik Hemminghytt i 69 Data Centre.
Foto: Kai Erik Bull / NRKHan mener datasentre er viktig for å bygge kunnskapsøkonomi og drive videre utvikling. Han og forretningspartneren Kjartan Rist ønsker at datasenteret skal bidra positivt til samfunnet.
– Vi er født og oppvokst i Kirkenes, vi ønsker å skape vekst og utvikling i en kommune som virkelig trenger det – gi noe tilbake til kommunen, skriver Hemminghytt i en e-post til NRK.
Selskapet skal ifølge styrelederen ha det meste på plass for å starte, men mangler fortsatt tilknytningen til strømnettverket.
Hemminghytt presiserer at 69 Data Centre ikke skal drive med utvinning av kryptovaluta.
Uenig om verdiskapning
Andre er mer skeptisk til hvor mye verdiskapning datasentre kan bidra med.
– Norge skal ikke ta på seg hele verden sitt datasenterbehov bare fordi vi har billig kraft. For det gir ingen arbeidsplasser og ingen vekst, sier Kjell Derås.
Han er styreleder i Forum for natur og friluftsliv Finnmark.
– Vi tyner og bygger ut mer natur og ødelegger for de verdiene vi er glade i.
Han mener datasentrene risikerer å dytte ut andre mer seriøse aktører fra strømnettet.
Men spørsmålet om hvem som skal få tilgang til strømmen er ikke svart-hvitt, mener nestleder i Øst-Finnmarkrådet Magnus Mæland (H).
– Vi er helt avhengige av datasentre for å ha mobiltelefonene våre og informasjonsteknologi, sier han.
Magnus Mæland (H) er nestleder i Øst-Finnmarkrådet og ordfører i Sør-Varanger kommune.
Foto: Gunnar Sætra / NRKSelv om de ikke nødvendigvis skaper nye arbeidsplasser, kan datasentre være verdifulle på andre måter.
– Kanskje det er verdiskapning og skattepenger og økonomiske insentiver som er viktigere enn arbeidsplasser, fordi staten trenger skatteinntekter, sier Mæland.