Mange lærere blir utsatt for vold – Henriette ble angrepet med hammer

– Jeg har opplevd å bli angrepet med hammer, sier lærer Henriette Selnæs.

Eleven hennes likte ikke beskjeden hun hadde gitt ham.

Han ble sint og gikk løs på henne med hammeren.

– Den vrei jeg da ut av hånda på ham, med det resultat at han beit seg fast i tommelen min.

Dagen endte på legevakta hvor hun måtte få stivkrampesprøyte for bittet.

Dette er ikke den eneste voldshendelsen Selnæs har blitt utsatt for på jobb som lærer.

Elever har blant annet prøvd å rive øredobbene hennes ut av ørene.

Tusenvis av voldstilfeller i året

Lærere på 1. til 10. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Det kommer fram i en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Elever slår, sparker, lugger og spytter. De kaster sakser, passere og spisse gjenstander på lærerne sine.

– Det høres kanskje ut som jeg svartmaler, men sånn som jeg ser det så er det krise ute i skolene.

Det sier hovedverneombud ved skolene i Bergen, Bård Vågsholm Husby.

– Det er så mange lærere og fagarbeidere som sliter, og som ikke opplever mestring i jobben, fordi det er så mange hendelser og spesielt voldshendelser, forteller han.

I 2022 ble det rapportert om over 1900 voldstilfeller ved barnetrinn på skolene i Bergen.

En Sintef-rapport fra 2019 viser at 56 prosent av lærere ble utsatt for vold i løpet av et år.

– Oppi dette er det mange barn, spesielt gutter, som åpenbart ikke får til det vi vil at de skal få til. De fikser ikke skolehverdagen, sier Husby.

– Dette er trist på så mange måter, det er ansatte som faller utenfor arbeidslivet og det er barn som faller utenfor skolen.

Lærerne forsvinner

– Dette er fortvilende for det er jo også en av grunnene til at vi mister så mange lærere etter de første årene, sier Selnæs.

Vanligvis vil voksne personer kun få begrensede skader etter at et barn har utøvd vold mot dem. Likevel kan det være mentalt belastende når barn utagerer, skriver STAMI.

Ifølge dem kan utagering fra elever øke risikoen for psykiske helseplager, problemer med muskel og skjelett og føre til økt sykefravær.

– Du får lærere som går på jobb hver dag og er usikre på hvordan de skal løse oppgaven, som etter hvert blir slitne og fortvila og som i ytterste konsekvens slutter i jobben.

Det sier Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet.

– Dyktige lærere som har masse å gi i norsk skole begynner tro at det er noe feil med dem og forsvinner ut av yrket. I en situasjon hvor vi trenger alle lærerne vi kan få, forteller hun.

Børge Skåland er førsteamanuensis ved Oslo Met og har forsket på vold mot lærere. Han har samme oppfatning av situasjonen som Folkvord.

Lærere han har snakket med forteller om ensomhet, manglende støtte, søvnproblemer og angst på grunn av episoder på skolen. Flere klandrer seg selv for det som skjer på skolen.

– De spør seg selv, hva var det jeg gjorde feil?

Skåland mener det må settes i gang systematisk kursing av lærere slik at de er forberedt på voldsepisoder.

– Vi må tørre å nevne dette i lærerutdanningen. At det og er en del av det fremtidige læreryrket. Hvis ikke er de helt uforberedt, sier han.

Flest tilfeller på barneskolen

– De fleste hendelser skjer på barneskolen blant de yngste elevene, hva forteller det deg?

– Det forteller meg om et slags sammenbrudd i sosialiseringen. Det kan virke som at oppdragerfunksjonen har blitt flyttet fra hjemmet og forsøkt flyttet over til skolen, og det er ikke sånn det skal være, sier Skåland.

Han sier situasjonen kan tyde på en abdisering fra foreldrerollen, hvor foreldrene ikke har satt gode nok rammer og regler for barna.

– Det er de som bestemmer og de som setter reglene, sier Skåland.

– Fratatt alle konsekvensmidler

Henriette Selnæs tror mangelen på konsekvenser er en av årsakene til at volden øker.

– Vi har blitt fratatt alle former for konsekvensmidler i klasserommet overfor uakseptabel adferd.

– Hvis de får lov til å fortsette å utagere uten at elevene rundt ser at vi lærerne på noe vis kan stoppe eller korrigere det, så vil jo flere prøve seg og da får du de tallene vi ser i dag, sier hun.

Skåland sier forskningen hans støtter opp om denne påstanden.

– Det kan se ut til som at lovgiverne har vært veldig ivrig på å sikre elevenes rettigheter på bekostning av lærernes rettigheter som arbeidstaker.

– Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget jobber med en ny versjon av opplæringsloven nå, som etter planen skal tre i kraft i 2024. Hva må den romme for å hjelpe lærerne?

– Den må få inn lærerperspektivet, ikke bare elevperspektivet, sånn som det står nå så står det at det er eleven sin subjektive opplevelse som er premisset for alt det som skjer. Det holder ikke. Det må være en objektiv krenkelse som er mulig å dokumentere, sier han.