Hopp til innhold

Hurtigruten vedtar millionbot

Hurtigruten vedtar boten på 1 million kroner etter koronautbruddet på MS Roald Amundsen sommeren 2020.

Roald Amundsen forlater Tromsø

VEDTAR MILLIONBOT: Etter 1,5 år med etterforskning av smitteutbruddet på MS Roald Amundsen bestemte påtalemyndigheten før helgen at Hurtigruten Coastal AS skal straffes med et forelegg på 1.000.000 kroner.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

– Hurtigruten-konsernet har gjennom perioden bidratt aktivt til politiets etterforskning. Nå har de konkludert. Vi opplever at politiet har gjort en lang og grundig etterforskning, og vi har vedtatt forelegget.

Det sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten Group i en pressemelding.

29 passasjerer og 42 besetningsmedlemmer ble smittet av covid-19 etter to ekspedisjonscruise fra Tromsø til Svalbard sommeren 2020.

I tillegg til millionboten ble kapteinen ilagt en bot på 30.000 kroner for manglende varsling om mulig smitte til norske myndigheter.

Skipslegen på andre seilas ble ilagt en bot på 40.000 kroner for mangler ved yrkesutøvelsen som helsepersonell, samt manglende varsling til norske myndigheter.

NRK har vært i kontakt med advokaten til skipslegen.

– Min klient stiller seg uforstående til siktelsen og nekter straffskyld. Utover det har jeg ingen kommentar, har advokat Anders S. Amundsen i Legeforeningen sagt til NRK.

Etterforskningen av skipet startet i august 2020, og 69 kommuner ble rammet av utbruddet på skipet.

Hurtigruten skriver at de har gjort flere endringer i etterkant av smitteutbruddet. Dette skal ha satt selskapet bedre i stand til å ta gode beslutninger.

– Den viktigste strukturelle endringen vi har gjort er å skille ut norskekysten og ekspedisjonscruise i to ulike virksomheter: Hurtigruten Norge og Hurtigruten Expeditions. Denne organiseringen forbedrer beslutnings- og kommandolinjene innad i Hurtigruten Group, sier Skjeldam.

Utbruddet rammet 69 kommuner

MS «Roald Amundsen» kom til havna i Tromsø fredag 31. juli 2020.

Skipet hadde da vært på en ukes cruise rundt Svalbard. Senere viste det seg at mange, både mannskap og reisende, var smittet av korona.

Passasjerene fikk gå i land som planlagt. Utbruddet ble en svært krevende situasjon for helsepersonell og ansatte i Tromsø kommune.

Koronautbrudd på Hurtigruten

Politiet innledet etterforskning av selskapet i august 2020.

69 kommuner ble rammet av utbruddet på skipet. Det er ikke dokumentert om smitten spredte seg videre ut i samfunnet, etter at passasjerene kom hjem.

Politiet har arbeidet med saken ut fra straffelovens bestemmelser om smitteoverføring, ut fra smittevernloven og skipssikkerhetsloven.

Det er gjennomført vel 30 avhør av knapt 30 ansatte, passasjerer og andre med opplysninger i saken, og det er gjennomgått et omfattende materiale med beslaglagte e-poster fra Hurtigruten.

Dokumentasjon fra blant annet Folkehelseinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Kystverket, Tromsø kommune, Hadsel kommune og Hurtigrutens eksterne granskingsrapport inngår også i etterforskningsmaterialet.

– Etterforskningen har gitt oss et godt bilde av hendelsesforløpet, og vi har fått grundige vurderinger fra maritim ekspertise i Sjøfartsdirektoratet og medisinsk ekspertise i Statens helsetilsyn.

Det har konstituert statsadvokat Jørn Bremnes hos Troms og Finnmark statsadvokatembeter, som har påtaleavgjort saken, sagt til NRK.

For det var allerede fra onsdag 29. juli, to dager før anløp Tromsø havn, at rederiet hadde flere uavhengige opplysninger som tilsa smitte av covid-19 om bord på skipet.

Unnlot å sette inn tiltak

Ansatte i rederiet ble varslet av smittevernlege i Hadsel kommune om at skipet var sannsynlig smittested for en passasjer fra første seilas.

FHI anbefalte samme dag varsling av passasjerer, og det var samme dag anbefaling og/eller beslutning fra helsepersonell om bord om å teste to av mannskapet for covid-19, i tillegg var det to til av mannskapet som hadde symptomer forenlig med covid-19.

Til tross for dette unnlot rederiet å sette inn smitteverntiltak, varsle passasjerer, mannskap eller offentlige myndigheter om dette.

– Hvis rederiet hadde hatt på plass det sikkerhetsstyringssystemet som de etter loven skal ha, så burde summen av den informasjonen som rederiet satt på ha ført til tiltak, varsling og bedre oppfølging for å redusere risiko for videre smittespredning, understreker politiadvokat Lisa-Mari Ellingsen, som har etterforsket saken.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark