Høyesterettsdom: Fjelloven kan bli vurdert innført i Nordland og Troms

Ordfører i Bardu, Toralf Heimdal (Sp), beskriver dagens kjennelse i landets øverste rettsinstans som en seier.

– Det er veldig, veldig positivt og det kjennes utrolig godt. Det gir meg litt trua på at rettsapparatet vårt fungerer, sier han.

I mange år har kommunene Bardu og Beiarn kjempet for å gjøre fjelloven, loven som kun gjelder i Sør-Norge, gjeldende i nord. Til slutt havnet saken i retten.

Prinsipielt spørsmål

Kan kommuner – på vegne av folket – gå til søksmål mot staten? Det er et spørsmål Høyesterett i disse dager har tatt stilling til.

Med andre ord handlet ikke lenger saken om Bardu og Beiarn kunne gjøre fjelloven gjeldende. Høyesterett skulle derimot ta stilling til om Bardu og Beiarn kunne bruke rettssystemet i kravet om at folket selv kan få bestemme over utmarka.

Tingretten har tidligere forkastet kommunenes sak. De mente kommuner ikke har anledning til å bruke domstolene på vegne av innbyggerne.

I lagmannsretten fikk kommunene derimot medhold. Da valgte staten å anke medholdet til Høyesterett. Nå har altså Høyesterett enstemmig forkastet denne anken.

Det betyr at lagmannsrettens avgjørelse blir stående.

Ifølge Bardu kommune betyr kjennelsen at kommunene nå kan ta fjelloven til tingretten.

Ingen vinner

Staten mener at det er folket selv og ikke kommunene som må rette søksmål, men Høyesterett skriver i sin avgjørelse at det er lite rimelig å pålegge private parter søksmålsbyrden.

Høyesterett skriver også i sin avgjørelse at det har vært en årelang rettslig konflikt mellom partene, og at arbeidet med en avklaring om fremtidens forvaltning av statsgrunn i utmarka i Nordland og Troms synes å ha stanset opp.

Ingen av partene anses likevel å ha vunnet saken, og begge partene må bære saksomkostningen selv. Bardu-ordfører Heimdal ser på Høyesteretts avvisning av saken som en seier.

Hva handler fjellov-saken om?

Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet. Han kommer, sammen med professor Gunnar Eriksen, ut med bok i disse dager kalt: «Allmenningsretten i Norge – ulike regler for like arealer».

Han sier til NRK at man har tre svært ulike forvaltningsregimer for nåværende- og tidligere statsskogsallmenning i Norge.

Mens Finnmarkseiendommen eier tidligere statsgrunn i Finnmark, er det fjelloven som gjelder for statsskogens eiendommer fra Trøndelag og sørover.

– Med fjelloven har man kommunalt oppnevnte fjellstyrer der de som har rettigheter er representert. Primært er det jordbruks- og friluftsinteresser som er sterkes representert, sier Ravna.

Fjelloven sørger for at statsgrunn sør for Trøndelag, på størrelse med halve Finnmark, blir forvaltet av 93 lokale fjellstyrer.

Statsskog bestemmer i Nordland og Troms

I Nordland og Troms gjelder ingen av delene. Der er det Statskog som bestemmer over sine eiendommer fra rammene i eiendomsretten og statsforetaksloven. Bardu og Beiarn, med støtte fra flere partier på Stortinget, mener fjelloven også skal gjelde i Troms og Nordland.

– I Finnmark ble all statsgrunn overført til Finnmarkseiendommen (FeFo) i 2005. FeFo styres av Finnmark fylkesting og Sametinget under et felles styre, sier Ravna.

Rettsforholdene i Finnmark er likevel enda ikke avklart.

I april kom en kjennelse i Utmarksdomstolen som tilkjente eiendomsretten til lokalbefolkningen i Karasjok.

Dermed kan Finnmarkseiendom risikere å miste deler av den tidligere statsskogsalmenningen i Indre Finnmark. Saken er ventet å bli anket helt til Høyesterett.

Kommisjonen peker mot Håloglands-allmenning

I 2007 foreslo Samerettsutvalget en egen forvaltningsmodell, som ivaretok urfolkshensyn, skulle gjelde for Nordland og Troms – kalt Hålogalands-allmenningen.

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra mai blir denne modellen anbefalt innført.

Øyvind Ravna deltok i arbeidet med den historiske utredningen til Samerettsutvalget. Han sier at hensikten med modellen er å ivareta både samiske gruppers, og andre deler av befolkningens, rett til medbestemmelse på statlig grunn.

– Hålogalands-allmenningen er en mellomting mellom dagens statsskogstyre og fjelloven. Man oppretter regionale styrer i Troms og Nordland der flere grupper vil få muligheten til å bli representert.

Han mener samtidig at Fjelloven kan ivareta samiske interesser på en god måte:

– I dag vil urfolksretten best bli ivaretatt i Hålogalandsallmenningen. Men i 2018 ble det fremmet et forslag til ny fjellov. Om den nye loven blir vedtatt vil fjelloven kunne ivareta urfolksretten på en god måte, sier han.

Heimdal vil ha fjelloven innført

Ordfører i Bardu mener fjelloven er den beste løsningen:

– Dette fører til at vi kan få avgjort om fjelloven faktisk gjelder i Nordland og Troms, sier Toralf Heimdal om høyesterettsdommen.

I tillegg til at statsskog nå tar alle avgjørelser i på statlig grunn i Troms og Finnmark, får de også alle inntekter fra jakt og fiske.

Mange nordnorske kommuner mener beløp i 100-millionersklassen forsvinner ut av landsdelen hvert år.

Dermed kan spørsmålet om hvorvidt Bardu og Beiarn kan gjøre fjelloven gjeldende trolig på nytt havne i tingretten. Bardu-ordføreren er nå klar for en ny runde:

– Gjelder fjelloven i alle statsallmenninger slik som det står i loven? Og hvis den gjør det, ja da skal den også gjelde i Bardu, sier Heimdal.

Det har ikke lyktes NRK å få kommentar fra regjeringsadvokat Anders Blakstvedt. Han sier han vil prate med sin klient, Mat- og landbruksdepartementet, før han kommenterer saken.

Heller ikke departementet ønsker å foreløpig kommentere saken.