– Dette er et avgjørende øyeblikk prinsipielt. Ikke bare for fjelloven. I prinsippet dreier rettssaken seg om ei innskrenkning av kommuner i Norge sin anledning til å ha søksmålskompetanse på en rekke områder overfor staten.
Det sa ordfører i Bardu, Toralf Heimdal (Sp), et par timer før Høyesterett skulle starte behandlingen.
Sammen med ordføreren i Beiarn, Andre Kristoffersen (Sp), har han denne uka vært på plass i Høyesterett.
Heimdal frykter for kommuners rettssikkerhet dersom Høyesterett ikke lar de føre den lenge betente saken om fjelloven for domstolene.
– Om vi får ei innskrenkning i hva vi kan ta opp med staten gjennom domstolene, så er det ille, sier han.
Staten har i lang tid argumentert med at Nord-Norge ikke har statsallmenninger og at fjelloven derfor ikke gjelder nord for Trøndelag.
Grafikk: Egil Ursin / NRKStaten: – Ingen innskrenking
Kan kommuner – på vegne av innbyggerne – saksøke staten? Det er spørsmålet som i disse dager behandles i Høyesterett. Dette skjer etter at de to kommunene ville bruke rettsapparatet for å innføre fjelloven.
For halvannet år siden avviste tingretten saken. De mener kommuner ikke har anledning til å bruke domstolene i saken.
Kommunene anket. Lagmannsretten ga dem langt på vei medhold, men da anket staten. Tirsdag og onsdag denne uken har saken gått for Høyesterett.
Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt er klar på at staten på ingen måte vil innskrenke kommuners anledning til å saksøke staten.
– Vi har påpekt at kommuner kan gå til søksmål på mange forskjellige vis og i mange sammenhenger. Men akkurat i denne saken så bør det gjøres på en annen måte enn det kommunene har lagt opp til her, sier han.
KS: – En innskrenkning
Advokat i KS Øyvind Renslo støtter Bardu og Beiarn i saken.
Foto: Philip Hofgaard / NRKRegjeringsadvokaten får ikke støtte av kommunesektorens organisasjon, KS. Advokat Øyvind Renslo i KS sier han er overrasket over at staten vil innskjerpe kommunenes adgang til å bruke domstolene.
– Kommunene har et poeng i at dette handler om kommuners rettssikkerhet. Jeg oppfatter her at staten vil innskjerpe en søksmålsadgang som man har lange tradisjoner for, sier han.
Renslo mener saken er viktig:
– Det er viktig at kommunene har denne adgangen. Et selvstyre har liten verdi hvis man ikke skal kunne håndheve det med domstolenes hjelp, sier han.
Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt mener Bardu og Beiarn har gått feil fram i denne saken.
Foto: Johan Ánte Utsi
Mener staten roter
Etter å tirsdag ha fulgt statens innledning i saken var ikke Beiarn-ordførere Andre Kristoffersen imponert:
– Ut ifra det prinsipielle spørsmålet om kommuners adgang om å saksøke staten, så har staten rotet til saken med masse tilleggsinformasjon som gjør at saken er av en annen karakter enn det spørsmålet dreier seg om, mener han.
– Det går på for eksempel kompetanse på å innføre fjelloven, og andre forvirrende detaljer. Det var ikke det jeg forventet, sier Kristoffersen.
Regjeringsadvokaten ønsker ikke å kommentere Kristoffersen utsagn i detalj. Blakstvedt sier han konstaterer at partene har en ulik oppfatning av hva som er sakens kjerne.
Mat- og landbruksdepartementet viser til at saken er under behandling. De ønsker ikke å kommentere den.
Iblant annet Beiarn kommune i Nordland er det Statskog som bestemmer over store naturområder med fjell og skog, og tar betalt.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKMener store beløp forsvinner ut av Nord-Norge
Bakgrunnen for saken er altså den lenge betente saken om fjelloven. Dette er en lov som gjelder i Sør-Norge, men ikke i Nord-Norge. Fjelloven regulerer blant annet beite, jakt og fiske. Kort forklart betyr det at i utmarka der staten er grunneier, så er det likevel lokalbefolkningen som i stor grad bestemmer og tar seg betalt.
Dette gjør de gjennom demokratisk oppnevnte fjellstyrer. For eksempel ved å utstede jakt- og fiskekort.
Det betyr for eksempel at der fjelloven gjelder blir pengene værende igjen lokalt. Selv om staten er grunneier. Men der fjelloven ikke gjelder går pengene i statskassa. Mange nordnorske kommuner mener at beløp i 100-millionersklassen forsvinner ut av Nord-Norge – hvert år.
– Dette er både et økonomisk og prinsipielt spørsmål for Beiarn og Bardu, sier ordfører Kristoffersen.
Statskog har argumentert med at de til gjengjeld gir årlige overføringer til Nordland og Troms. Til lokale tiltak.
Trosset staten
Allerede på 90-tallet satte Landbruksdepartementet ned foten for at kommuner i Nord-Norge kunne innføre fjelloven. I 2017 startet likevel en prosess der Beiarn, Bardu og en rekke andre kommuner i Nordland og Troms trosset staten og innførte fjelloven.
Men – staten sier fortsatt nei. Beiarn og Bardu valgte da å gå videre med søksmål.
Dersom kommunene vinner frem i Høyesterett kan spørsmålet om fjelloven på nytt gå for tingretten.
Dersom kommunene ikke vinner frem, vil saken enten måtte løses politisk. Eller ved at den enkelte innbygger i en kommune fremmer søksmål. Siden kommunene da er i en posisjon der de ikke skal kunne gjøre dette på vegne av innbyggerne.
