Hopp til innhold

Frykter Alta-laksen allerede er ødelagt av oppdrettsgener

Kommunen sier ja til mer oppdrett i fjorden ved den verdenskjente lakseelva – til tross for sterke advarsler fra flere hold.

Altaelva

ALTAELVA: I elva der kongen hvert år kommer for å fiske villaks, frykter man at oppdrettslaksen sine gener har ødelagt villaksstammen.

Foto: Sunniva Sollied Møller / NRK

To oppdrettsselskaper søker om å få etablere en ny oppdrettslokalitet i ei bukt på Stjernøya i Altafjorden.

Miljøorganisasjoner, politikere og forskere advarer på det sterkeste mot at det etableres nye oppdrettslokaliteter i fjorden. Likevel har Alta kommune sagt ja til ytterligere vekst i oppdrettsnæringa.

– Kommunestyret har allerede i 2011 vedtatt at dette er en lokalitet, og at dette er et område man kan bruke til oppdrett. Så dette er ingen ny sak, sier ordfører i Alta, Monica Nielsen.

Monica Nielsen - sykehusstruktur

– Alle nye områder vil få en god behandling i arealplanarbeidet, sier ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen (Ap).

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Tusenvis av rømt laks

Lokaliteten på Stjernøya i Altafjorden ble satt av til akvakulturformål da arealplanen ble vedtatt i 2011.

Siden da har mange hundre tusen oppdrettslaks rømt. Mye av den rømte laksen finner veien opp i lakseelvene og havner i selskap med sin ville slektning.

– Det er all grunn til å være urolig for oppdrettslaksens innblanding med villaksen, sier Sten Karlsson, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forskning fra NINA viser at villaksen har urovekkende høy innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks. Karlsson sier disse genene ikke hører hjemme i naturen.

– Oppdrettslaksen er skapt ved intensiv retta avl for kommersielt viktige egenskaper. Det er veldokumentert at man har forandret den radikalt genetisk, slik at egenskapene har blitt forandret. De egenskapene er ugunstige i naturen, sier han.

Tor-Erland Nilsen

Daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), Tor Erland Nilsen, mener det er viktig å stoppe økningen i biomassen i Altafjorden.

Foto: Marte Lindi/NRK

– Stopp økningen

Tor Erland Nilsen i Alta Laksefiskeri Interessentskap, som forvalter Altaelva, er minst like urolig som genforskerne.

– Det viktigste er å stoppe opp all økning i biomassen i fjorden. I tillegg må man jobbe med at biomassen man har i fjordene blir så rømningssikker som mulig, sier han.

I fjor inviterte Alta kommune og elveforvaltere til en stor nasjonal laksekonferanse. Der ble fremtiden for villaksen diskutert og debattert i to døgn. På konferansen ble resultatene for genforskningen på villaksen i Norge presentert.

– Vi finner såpass mye innkrysning i mange bestander at det er all grunn til å være bekymret for det som skjer, sier Karlsson i NINA.

Oppdrettsanlegg, oppdrett av laks.

Flere frykter for oppdrettslaksens innblanding med villaksen.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Blir sikrere

Den eneste løsningen for Tor Erland Nilsen er at det skjer en endring i hvor oppdrettslaksen skal drettes opp i fremtiden.

– All aktivitet i fjorden er en risiko. Den eneste måten man kan minimere risikoen er å få alt inn i lukkede merder, sier han.

Ordfører i Alta presiserer på sin side at det i de nye arealplaner gjøres et stort arbeid for at oppdrett av laks skal skje på en sikrere måte enn i dag.

– Alle nye områder vil få en god behandling i arealplanarbeidet som vi nå går i gang med, sier hun.

Forslag til ny strategi

– I behandlingen av stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen, ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon, sier statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Forslag til en slik strategi er nå på høring med høringsfrist 10. februar Denne slår fast at for å redusere genetisk påvirkning av villaks må både grunnleggende risikoforståelse og måten risiko håndteres på revideres. Departementet vil ta endelig stilling til forslagene i strategien når høringsrunden er gjennomført, sier han.

Ifølge statssekretæren har regjeringen fastsatt en forskrift som pålegger havbruksnæringen å finansiere tiltak for å redusere andelen rømt fisk i elvene. Denne innfører prinsippet om "forurenser betaler" i næringen.

–Med denne pakken av tiltak er det min vurdering at står vi godt rustet i møte med rømmingsproblematikken, sier Angelvik.