Hopp til innhold

Vil redde innbyggertallene i Finnmark med å ta inn flere flyktninger

Kommuner i nord håper flyktninger fra Ukraina kan styrke folketallet. Å ta imot folk på flukt kan imidlertid by på store utfordringer, sier Helge Eide i KS.

Honningsvåg, oktober 2020.

Flere kommuner i Finnmark håper de kan redde innbyggertallene ved å ta imot flere flyktninger.

Foto: Anniken Pedersen / NRK

Trolig kommer tusenvis av ukrainske flyktninger til Norge. I Finnmark ønsker kommuner å ta imot mange av disse for å hjelpe, men også for å øke folketallet.
Nordkapp har under 3000 innbyggere, etter flere år med økt fraflytting.
Honningsvåg
I kommunesenteret Honningsvåg ser man nå muligheter til å snu trenden.
Tor Mikkola
– Hvis vi klarer å integrere flyktninger her og bosette dem på en god måte, så tror jeg at det er en ressurs for distriktene, sier fungerende ordfører Tor Mikkola.

For noen år tilbake ble det bestemt at kommuner med under 5000 innbyggere ikke skulle få bosette flyktninger. Nå er dette opphevet.

Dermed kan også mindre kommuner som Nordkapp åpne dørene for flyktninger.

– I hovedsak så er vi i en posisjon hvor vi ønsker å hjelpe, det er det som er utgangspunktet for at vi ønsker å ta imot flyktninger, sier Mikkola.

Tor Mikkola

Fungerende ordfører Tor Mikkola forteller at Nordkapp først og fremst ønsker å hjelpe, men håper også flyktningene kan hjelpe på folketallet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

UDI har bedt Nordkapp kommune om å bosette femten flyktninger. Men kommunen har svart at de vil ta imot flere enn det. De ønsker å ta i mot ti familier, omtrent 30 personer.

– Å hjelpe er det ene, det andre er at vi har mange ledige boliger. Vi har et ønske om å integrere disse flyktningene i samfunnet. Vi har behov for arbeidskraften og flere folk.

Nordkapplatået

Nordkapp kommune ble bedt om å bosette femten flyktninger, men vil gjerne ta inn flere.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Mikkola sier det er et stort engasjement i Nordkapp for å ta i mot flyktninger. Men kommunen mangler både sykepleiere og førskolelærere.

– Det er mangel på arbeidskraft på mange områder her i Nordkapp, sier Mikkola. Han håper derfor at mer kompetanse kan dukke opp med flyktningene.

Fordeler og ulemper

Helge Eide er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunenes sentralforbund (KS). Han mener norske kommuner er godt rustet til å ta imot flyktninger.

Helge Eide, direktør for samfunn i KS

– Hvert eneste menneske som kommer representerer en berikelse, forteller Helge Eide, områdedirektør i samfunn, velferd og demokrati i Kommunenes sentralforbund

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Kommunene har vært beredt i flere år til å ta imot og bosette flere flyktninger enn hva Stortinget har åpnet for.

Han forteller om både fordeler og ulemper for en liten kommune ved å ta inn mange flyktninger.

– Hvert eneste menneske som kommer representerer en berikelse i form av sin erfaring og mulighet til å delta i det lokale fellesskapet. Samtidig er det ingen tvil om at å gi et godt integreringstilbud representerer utfordringer for kommunene.

Folketallet i Nord-Norge har i flere år gått nedover. I 2021 flyttet 769 mennesker bort fra Troms og Finnmark. Nå ser både bygder og byer muligheten til å snu trenden ved å bosette flyktninger.

Ikke bare Nordkapp ser muligheter med de kommende flyktningene.
I grensekommunen Sør-Varanger har folketallet stupt og situasjonen de siste ukene har ikke vært til hjelp for utviklingen.
Utsikt over Kirkenes 2
Kommunen har tette bånd og samarbeid med Russland. Dette skaper nå usikkerhet for innbyggerne.
Det gamle sykehuset i Kirkenes. Nå er deler av det Kirkenes mottakssenter.
Ordfører Lena Norum Bergeng håper kommunen får ta imot ukrainske flyktninger.
Lena Norum Bergeng, ordfører i Sør-Varanger kommune
– Det betyr mye og beriker samfunnet på mange måter. Vi er vant til å ta imot flyktninger i Sør-Varanger.

Kommunen hadde planlagt for å ta inn 28 flyktninger i år, men valgte å oppjustere dette til 500 etter at krigen i Ukraina brøt ut.

– Foreløpig har vi ikke fått noen anmodning om å bosette Ukrainske flyktninger eller andre nasjonaliteter utover de 28, sier Bergeng.

Kirkenes mottakssenter

Grensekommunen Sør-Varanger håper også de får ta inn flere flyktninger.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Vet ikke hvor lenge det vil hjelpe

Selv om tjenestetilbudet kan komme til å bli tøyd til yttergrensene, tror Tor Mikkola at Nordkapp kan ha andre kvaliteter som kommer godt med.

– I mange tilfeller oppfatter jeg at flyktningene blir bedre ivaretatt i de små samfunnene. De blir en mye viktigere del av samfunnet.

Ukrainske flyktninger, blant andre Yuliia, står ved grensen mellom Moldova og Ukraina. De er på vei å gå inn i en buss.

Selv om flyktningene skulle komme til kommunene i Finnmark er det ingen garanti om at de blir boende.

Foto: Eskil Wie Furunes

Nordkapp og Sør-Varanger kan likevel ikke belage seg på et varig økt folketall ved hjelp av de ukrainske flyktningene.

– Vi vet ikke hvor lenge behovet for å søke trygghet i Norge kommer til å være til stede, så jeg tror vi må vente litt med å fastslå at dette kan bli en viktig del av den permanente økningen av folketallet, sier Eide i KS.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Her berges det amerikanske helikopterflyet som har vært strandet i seks uker: – Krevende