Ukrainske Yana Skrypnyk er i gang med å forberede dagens lunsj til eldre og syke på Vadsø helsesenter.
På kjøkkenet går praten på både norsk og russisk.
Yana Skrypnyk er en av 3000 ukrainske krigsflyktninger i Troms og Finnmark. Med bare tre måneders norskopplæring bak seg opplever hun ofte at de norske ordene ikke strekker til.
Da er kollega Elena Dolonen god å ha, for seg imellom kan de snakke russisk.
Flere bedrifter i Øst-Finnmark bruker russisk språkkompetanse for å få flere ukrainske flyktninger ut i jobb.
Yana Skrypnyk forteller at hun har jobbet som kokk i mange år. På et storkjøkken i hjembyen Kherson laget hun mat til 600 personer.
Hun stortrives i samme type jobb i Vadsø.
– Det er godt å få arbeide og slippe å sitte hjemme. Her får jeg snakket norsk, og jeg får lært mer om norsk matkultur.
Elena Dolonen får bruk for sitt russiske morsmål når hun hjelper sin ukrainske kollega i hverdagen på felleskjøkkenet.
Foto: Sidsel Vik / NRK– Gull verdt for kommunen
Felles språk gjør at ukrainske Yana Skrypnyk og russiske Elena Dolonen kan jobbe sammen uten språkproblemer.
For Dolonen betyr kollegaen også at det blir mindre stress i arbeidshverdagen.
– Vi hjelper hverandre, og arbeidsdagen blir lettere, så jeg er veldig glad når vi får jobbe sammen, sier Elena Dolonen.
Språkhjelpen Yana Skrypnyk får, gjør at kjøkkensjef Arnt-Jacob Olufsen har sikret seg en fagkunnskap det er mangel på i Vadsø og resten av landet.
– Vi har ikke hatt kokkelærlinger på lang tid her hos oss. Å få en ekstra kokk til kommunen er gull verdt. Vi trenger kompetansen, vi har ikke folk nok.
For kjøkkensjef Arnt-Jacob Olufsen betyr en ekstra kokk mer god mat til de eldre.
Foto: Sidsel Vik / NRKViktig arbeidskraft for kommunene
Etter at krigen brøt ut, har det kommet over 63.000 flyktninger fra Ukraina til Norge. De fleste er allerede bosatt, eller på vei til å bli bosatt i en kommune. Samtidig øker antall ankomster, melder UDI.
Bare i Troms og Finnmark er det om lag 1200 ukrainere i arbeidsfør alder.
En jobb å gå til står øverst på ønskelista til mange av disse flyktningene.
Samtidig viser NHOs kompetansebarometer at bedrifter i Nord-Norge behøver 38.000 nye ansatte. Mangelen på folk innenfor restaurant- og matfag, service og reiseliv og yrkesfag er spesielt stor.
Kristin Røymo, som er fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark, sier ukrainerne derfor representerer viktig arbeidskraft i tida som kommer.
Fylkesdirektøren ønsker seg derfor et sterkere samarbeid mellom Nav og private og offentlige virksomheter.
– Vi ønsker å komme i kontakt med så mange arbeidsgivere som mulig, som har behov for arbeidskraft.
– Vår oppfordring er at enda flere gjør som mange bedrifter allerede har gjort, nemlig å ta imot ukrainere. Her kan også Nav hjelpe til.
Kristin Røymo er Navs fylkesdirektør i Troms og Finnmark. Hun ønsker seg et tettere samarbeid mellom Nav og næringslivet for å få flere ukrainere i arbeid.
Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRKBer om hjelp til språkopplæring
Svake norskkunnskaper gjør likevel at mange ukrainere ikke kommer i arbeid.
Mye av årsaken er at språkopplæringen som de får ute i kommunene, er kortere enn for andre grupper. Mange får bare tre måneder på skolebenken.
Kristin Røymo ber derfor private og offentlige virksomheter om hjelp til å kvalifisere ukrainere i norsk.
Hun håper flere kan gjøre som felleskjøkkenet i Vadsø kommune, som utnytter språkkompetansen til en ansatt.
– Det er mange rundt om på norske arbeidsplasser som snakker russisk.
– De kan være viktige støttespillere i en opptreningsperiode der folk blir kjent med arbeidet som gjøres på arbeidsplassen, og samtidig får opplæring i norsk.
– Vi snakker ikke om krigen, det er politikk
På felleskjøkkenet i Vadsø er arbeidet med dagens middag godt i gang. På menyen står kylling, potetsalat og grønnsaker.
Latteren og praten går i ett, og kjøkkensjefen prøver seg også på noen russiske strofer han har lært av sin russisktalende kone.
Men ett tema holdes utenfor, nemlig krigen i Ukraina.
Yana Skrypnyk sier det som er viktig nå er å lære norsk, jobbe og ta seg av familien.
Elena Dolonen sier hun har slekt i Ukraina. Men krigen er aldri noe de snakker om på kjøkkenet.
– Vi snakker ikke om krigen, det er politikk.
Kjøkkensjefen forteller også at på helsesenteret jobber det flere ukrainere og russere. Samarbeidet på felleskjøkkenet er derfor ikke unikt.
Krigen er altså utelatt fra samtalene, men det er ikke ukrainsk og russisk matkultur. Olufsen sier han stadig gir grønt lys for å ha retter fra de to landene på menyen.
– Spesielt er rødbetsuppa borsj populær blant de eldre. Men også noen grytevarianter som ikke er typisk norske, blir godt tatt imot, sier Arnt-Jacob Olufsen.
